Det er høst og Frodith oppfordrer oss, uansett hvilken årstid det er. Jeg kom nok ikke til å bli med sa jeg.

 

 

 

 

Som den sannferdige og ordholdende damen jeg er, slenger jeg meg med likevel.

Med alt på en gang.

Da vet jeg at jeg fikk levert.

Slik dag for dag funker ikke så godt for meg. For dagene går så fort at seks dager kan oppfattes som en.

Jeg er sikkert den siste til å delta.

Regner også med at alle har fått dette med seg, linker likevel til Frodith’s oppfordring. Her er alle som er med også nevnt. Det er bare å trykke på bildet jeg var så frekk å stjele fra innlegget:

 

 

Jeg vil skrive litt om hvert bilde under bildet og alle er hentet fra arkivet.

 

 

Første oppfordring er:

BENKER  

Dette bildet ble tatt i vår. Det var så høy flo og Tenkebenken på museet sto på en holme for seg sjøl. Landet lå under vannet og ute i havet var det storm. Stormflo.

 

 

TRAPPER

En augustdag for noen år siden var jeg med ene søsteren på hytta og vi gikk tur i området. Denne ligger i en egen liten fjord i Trondheimsfjorden. Ved kysten ligger minner fra forna dager. Tror det er en sementfabrikk innblanda og kanskje hadde trappen noe med andre verdenskrig å gjøre.

 

 

BROER

Da jeg var ung syntes jeg det var fortærende at jeg bodde på en øy med ferje. Siden har øya blitt landfast med bro. På 90-tallet var vi på trilletur en søndag, før det var landfast. Bildet er fra våren, tur med en av de som satt i vognen den gangen. Og så har broen fått en sørgelig historie festa ved seg for ikke så lenge siden. Slik det blir når noe blir et verktøy for å avslutte si reise.

 

 

HUSKER

En annen grunn til at jeg ikke tenkte å delta var manko av bilder av husker. Sjøl om jeg faktisk hadde to av henne som oppfordra til dette. Men kom til å tenke på at når en henger i trærne, i hengekøye, da husker en da også. Så valgte å dele et bilde fra noen somrer siden, der yngsteberta og jeg overnatter nedmed sjøen. En nydelig opplevelse, vugge seg i søvn til lyden fra både naturen og dyra.

 

 

 

DØRER

Tilbake i tid. Fra der jeg bodde da barna var små. I en trønderlån med sjel og i et miljø som kunne minne om Bakkebygrenda. Veldig mye idyll som var fint å hvile i i noen år og som også måtte ta slutt.

 

 

 

VINDUER

Et besøk en dag for tre, fire år siden, både mor og far var med. Vi besøkte der min mormors søster hadde bodd. Innevokst i skogen sto et gammel fjøs. Fascinerende bygg skjult av skogen.

 

 

 

 

Så slik gikk det til at jeg også ble med i høsleken og har kost meg med å se gjennom gamle bilde.

Ønsker deg en fin lørdagskveld.

 

 

♥