Grøn snø er vakkert. Det er også kaldt. Og eg er stille midt i alt.
Fjella skin som refleks, det kom snø i natt.
Sommer i april.
Vinter i mai.
Og eg er her. I ein virvel i livet.
Eller kanskje ikkje i ein virvel.
Men eg er.
Eg tenkjer på det eg har. På det eg har i meg. Det som eg kan klara.
Om eg vil.
Vil nok.
Eg har det ikkje udelt supert om dagen, og det er så bra. Høyrest kanskje rart ut å seia, men i slike periodar kan det skje ting.
Alt er med som det har vore. Men nokre utfordringar har eg, som eg mest ikkje orkar å nemne.
-Men det er blandt anna slikt som at vaskemaskina mi står tilstoppa med fjør og dun, eller at smørbrødlista etter EU-kontrollen på bilen vart vel lang.
Det er slikt som skjer.
Slikt som berre må ordnast.
Slikt som kostar pæ`æng.
Men pytt! Det er berre pengar. Mykje som er verre enn det.
Og bedtre.
Eg fekk så lyst til å laga meg ein sti. Fann fram saga og saga meg veg. Da kom eg over dette.
Eg vart berre ståande å sjå. Noko så vakkert. Og eg visste ikkje om dei. Fiolane.
Stien er ikkje ferdig. Og når den er framme er det rydding i eit område. Der det gamle epletreet sto. Det skreiv eg om og du kan finne det her.
No er eg komen dit at eg tenkjer å plante nytt, og så vil eg at vegen skal væra enkel fram dit. Så eg må saga ned fleire tre.
Eg har starta med solhelsinga igjen. Kroppen er meir på parti, men auga er fortsatt raudt.
Det er mykje eg har lyst til. Lyst til at det skal veksa.
Vekse i rundt meg.
Så eg har jobba litt i hagen.
Men det blir fort mykje farting.
I går var eg på ein fantastisk fart. Eg var på konsert. På orgelkonsert. Ikkje mindre enn seks trøorgel dansa i rundt. Og da meiner eg dansa.
Lydbilete bevega seg rundt om i rommet. Det var ei spesiell musikkoppleving.
Marja-Liisa Orgelsuite.
I kveld kan den høyrast i Oslo og i morgen i Hamar.
Legg ved en link her. Det er absolutt ei oppleving å få det med seg.
Så slik er det for tida, fullt av små og store opplevingar.
Gleda over våren er stor, sjølv om den er kald, grøn og kvit akkurat no.
Eg er i ein prosess, det skal ein ikkje kimse av. Og eg har større behov enn på lenge og mange år, til å eiga meg sjølv.
Til å eiga tida mi.
Og eg har meir energi til å sette føtene solid i bakken og tenke over- og gje uttrykk for meir.
Enn korleis det har vore.
I ei grå eve attover i tid.
Slikt er berre bra, så summen er bra.
er det ikke slik,streiker en ting så vær sikker på att flere ting kommer ramlande etter,men det går seg nok til :=) vi har gamle epletrær,dei er mest for pryden,for du så vakre når dei står i full flor,så har vi planta 2 nye,det er dei som forsyner oss med nye deilige og sprø epler til høsten,det må en nesten ha i hagen :=)herlige fioler,det lønner seg å rydde vekk litt skog ja
Så bildet av epletreet utenfor kjøkkenvinduet, så veldig fint ut.
Gleder meg til å få ryddet mer bort av trærne :))),
Viktig å bruke SIN tid til det man vil. Vi får ofte litt for lite tid til det egentlig. Føler jeg i alle fall. Men jeg prøver å lage meg små lommer og gjør det litt hyggelig 🙂
Tiden er noe som lett går for fort. Men å lage seg lommer med hygge høres veldig fint ut <3.
Du har mye å henge fingrene i, men jeg håper du finner en balanse. Å sage trær og greier er imponerende. Ei driftig dame du ♥
Skal innrømme at det jeg tar ned knapt kan kalles trær, bruker en handsag, så de store trærne går ikke i bakken ;))). <3
Tungt arbeid du bedriver om dagene, men høres spennende ut . Og kroppen fungerer jammen når du orker slikt. Kanskje det er våren…
Skal visst bli litt hvitt her også, og vi som har hatt en så uvanlig fin og vårlig april måned.
Det er egentlig ikke tungt, det er bare kratt og trær med en diameter under 20 cm…ha, ha…og jeg bruker tiden på dette. Men nå har det vært en pause, nå har det mest vært full vinter her.