Litt bedre og litt mer forklaret, er dagen. I går ble jeg sittende og der satt jeg.
Plana var å skrive om filmen jeg så, som fikk meg til å gråte så vått.
Men jeg ble bare verre og verre utover dagen. Før jeg la meg målte jeg temperaturen, dette kunne ikke være normalt.
Og ja, jeg hadde litt feber.
Så det var logikk i den elendige forma.
For en uke siden ba legen min om at jeg måtte vaksinere meg mot influensaen som er i anmarsj. Så tenker det var grunnen til feberen, snufsing, hodepina og ledda, som slo seg vrang.
Må si jeg angra på dette stikket.
Det var nok derfor jeg hadde den sterke reaksjonen på filmen jeg så på fredagskveld.
Den traff meg midt i solar plexus, jeg hadde rett og slett gråtetokter.
Filmen het «I jused to be famouse».
Den handla om en mann som hadde vært med i et populært boyband.
Det har gått 20 år siden berømmelsen, som er over, sannsynlig for lengst.
Han trasker gatelangs i Londons gater for å få spilleoppdrag.
Over alt han spør får han nei.
Så møter han en ung gutt som trommer på ting. Det oppstår en kontakt mellom disse to, noe moren til gutten ikke er glad for.
Gutten er 18 år og autist. Disse to får et oppdrag sammen etter en visning viralt.
Tror det var noe med samspillet til disse to, sårbarheten, drømmene og kontakten.
Det er strøk av livet deres, man får ikke vite hva som har skjedd i perioden mellom popularitet og det å traske gatelangs på leting etter oppdrag.
Det en forstår er at det er viktig for Vince (Ed Skrien) å oppnå populæritet igjen. Mora, Amber (Eleanor Matsuura), skjønner at hun overbeskytter sønnen sin. Sønnen, Stevie (Leo Long), spiller autist, noe han også er i virkeligheten.
Til tross for at filmen er bygd opp over en kjent og litt forenkla plott, et ønske, valg og til slutt gå for det hjertet sier, var den fin.
Den er basert på en kortfilm.
Kanskje likevel ikke så hysterisk gråteperser som den ble for meg.
Regissør er Eddie Sternberg og filmen er spilt inn i år.
Jeg fant den på Netflix. Om du velger å se den, må du fortelle meg hva du syns og om du følte stor behov for å gråte du også…
♥
Høres ut som en god og rørende film.🥰
Man kan bli skikkelig slått ut etter vaksinering og jeg tror de som har autoimmune sykdommer lettere får kraftige reaksjoner. Det får hvertfall jeg, så jeg gruer meg for hver gang. Ikke for stikket, men for reaksjonene etterpå.😳
Håper du blir bedre utover dagen.🤩
Hos meg trykte i hvert fall filmen på følelsene.
Det er greit å vite at det kan skje, så du kjenner til å bli slått ut av vaksinen…tror faktisk jeg ikke har tatt den på noen år og kan ikke huske at det har vært slik. Om du ikke har tatt den, håper jeg reaksjonen din blir bedre i år. Jeg brukte helga på dette, skulle egentlig i et møte i dag, men fant ut at jeg ble hjemme.
Riktig fin mandag til deg 🙂
Høres ut som en film jeg ville grine mye av….! Håper du har det bedre nå <3
He, he, ja denne filmen var fin til å rense opp i tårekanalene. Takk, håper dagen i dag blir bedre. Klem<3
Hmmmm kanskje jeg må lete opp den… Men har ikke Netflix – kanskje den ligger andre steder også 🙂 Ja slike filmer kan ta skikkelig innersvingen på følelsesspekteret om de treffer ment
Lag deg en fin mandag 🙂
Du får søke, det var ikke type ‘store filmen’, men jeg opplevde at det var noe i den som traff skikkelig grundig. Og så likte jeg den enda bedre da jeg las at det var brukt skuespillere med autisme, at det ikke var spilt men autentisk og ikke gjort sært. Takk, riktig fin mandag til deg også 🙂
Da får jeg notere meg den 🙂
Må gjerne si hvordan du oppfatta den om det blir som du ser den 🙂