For å fjerne oss fra hele sulamitten oppretter vi i dag en reporter. En dame, hun har rota seg bor i tåka – for dette er et tåkete innlegg. Så kan være greit og ha noen andre til å føre det i pennen.

 

 

 

 

Tåka hadde lagt seg ned som en tett grøt i hver krinkel og krok. Og hun visste ikke hvor hun var. Ikke var det folk å se heller. Ikke så rart, det var nesten ikke hus. Men plutselig dukker det likevel opp en bygning, et hus, kan vel kalles det. Fryktelig slitt. Hun ser et menneske på terrassen, det ser ut som det fotograferes.

 

 

Hun blinker seg av veien og kjører opp den humpete gårdsveien. Tenker at hun kan gjøre et intervju med et menneske som bor i et tåkehav.

Etter litt betenkning blir det akseptert. Kvinnen, ja for det er en kvinne, ser litt oppgitt ut – men kanskje ikke så rart. Bo her hvor alt er viska ut.

 

 

– Hvordan er det å bo her?

– Det er stille og fredelig, utenom trafikken da, det bråker veldig når den er stor.

– Er du født her?

– Nei.

– Det er en gård, er den i drift?

– Nei.

 

(Det var da som søren, må spørre annerledes).

– Hva gjør du her i tåkehavet?

– Det er ikke alltid tåke.

– Ja, men hva gjør du slik generelt?  

– Jeg gjør noen gang mye og noen gang lite.

 

(Hva i alle himmelretninger, damen her var bare krokete).

– Hva skal du i dag da?

– Først skal jeg skrive et blogginnlegg om at jeg er helt i tåka. Når den forhåpentligvis     er letta, skal jeg opp i skogen for å finne ut hvorfor det ikke kommer vann i kranene, forhåpentlig finner jeg det ut og rekker å få vannet tilbake slik at jeg får dusja. Så skal jeg ut å hente noen brukte hagemøbler.

– Har du ikke vann?

– Nei.

– Det var da ille, er det er vanlig problem?

– Ikke vanlig, men det skjer.

– Er dere mange som bor her?  

– Her i huset mener du, nei, ikke nå.

– Hva gjør du på ellers her, jobber du?

– Jeg hadde siste feriedagen min i går, så på mandag er det jobb. Jobber forresten bare halv tid.

– Åja, kan jeg spørre hvorfor?

– Ja.

– Hvorfor?

– Helsen.

– Så helsen din er ikke god?

– Håper den skal ta seg sammen å bli bedre.

– Kan jeg spørre om det er fysisk eller psykisk?

– Ja, du har vel indirekte spurt og egentlig er slikt det samme og henger sammen for så vidt. Men det er slik mange av oss sliter med, leddplager med påfølgende tilleggs diagnoser. Psyken er heldigvis grei den. Men kroppen…og den forbaska fatiguen.

 

– Du blogger sa du, om hva da?

– Om meg sjøl.

– Å, er det interessant da?

(Shit, et spørsmål prega for mye av hva jeg tenker nå).

 

– Ja, jeg syns det er det. Men regner kanskje ikke med at så mange andre nødvendigvis syns det. Liker vel å skrive. Og så blir jeg “kjent” med mange hyggelige mennesker.

– Åja, det høres fint ut, da blir det kanskje ikke så ensomt å bo her, for det ser unektelig litt avsides ut?

– Det er klart at noe “sosial omgang” får en gjennom bloggen, men meg passer det fint å bo slik og folk treffer jeg da.

– Så du trives?

– Ja, gjør det, men akkurat i dag er det for tåkete. Er det for tørt. Er det for lite ferie, i og med den er oppbrukt. Er det for mye jeg ikke vet hvordan jeg skal få løse.

– Så du vil ha hatt mer ferie?

– Kanskje, men jeg har også mer ferie mot slutten av sommeren. Og det blir sikkert greit å være i gang. Når jeg først er i gang.

– Har du hatt en fin ferie?

– Jeg håper det, men har ikke gjort mye, bare vært sliten – egentlig.

– Uff, det hørtes ikke så bra ut, men har det vært noe bra?

– Joo, faktisk er det en ting som har vært bra. Tror faktisk jeg er litt forelska.

– Oj, det høres spennende ut, vil du si noe mer?

– Ja, for jeg har kommet over noe fra tidligere som er veldig spennende.

– En gammel flamme altså og glørne har blaffa opp?

– For så vidt, men uvant med bevegelsene.

– Ehee, nå ramlet jeg litt ut her, bevegelser?

– Ja, det å stokke hender og føtter riktig.

– Nå må jeg innrømme at jeg får opp bilder jeg ikke vet om jeg vil få opp her…det kan   vel ikke være så vanskelig?

– Blir nok enklere når jeg har øvd mer.

– Er det lenge siden du har hatt kjæreste?

– Kjæreste…nei, jeg snakker om å øve på Tai Chi.

– Åååå, var det slik, er det kurs eller noe slikt du er med på?

– Nei. Vi har internett.

 

Og her forlater vi både reporter og intervjuingsobjekt. Får håpe reporteren kom seg videre.

 

 

Og så får vi også håpe at den småtverre damen får vann i kranene, for det siste angår meg ganske så personlig.

 

 

Riktig fin lørdag, og beklager for et noe tåkete innlegg.

 

 

 

♥