Dette lyset i januar. Lys med håp og tro. For igjen skal det blomstre rundt oss.
Men ennå er det en stund til blomstring og de grønne knupper. Likevel kjennes det, at vi er på den riktige veien.
Tenkte det i dag, at jeg orker ikke, orker bare ikke alle nyhetene. Jeg må verne meg for gjevnlige doser om forferdelse. Jeg vil vanne min indre hage, la lys, håp og glede få lov til å spire.
Bevisstheta om våren er det jeg vil se og la sige inn i tankene. I det samme gylne lyset som er nå.
Så vil jeg skrive tankene som dukker opp, om dette året som har gått.
I dag har dagen bare vært hjemme, ingen ting jeg skal.
Fikk lagt jula hos mor i kassene i går. Mi jul er også på tur i kassene, ikke så mye igjen. Savner lyset i leiligheta nede, men kan ikke la adventstjerna henge for det. Før jeg går videre må jeg ut for å sleppe lyset inn i sinnet før mørket igjen omslutter naturen.
♥
Det er nok lurt å beskytte seg litt. Jeg prøver også det.
Ja, tror også det er lurt <3
Var fint med den tanken, vanne sin indre hage … mens man venter på å vanne den som helt sikkert kommer til syne om ikke så altfor lenge. Nok mange som må verne seg for nyhetene om dagene. Jeg må bare ha de med meg…, men prøver å leve som vanlig og ikke bli nedstemt for da må jeg beskytte meg mot å følge med…Mye spenning i dette året…
Ja, nå er det ikke sååå lenge til en kan begynne å tenke på det som kommer opp av jorda. En del tidligere hos deg, regner jeg med. Her gleder jeg meg til sola kommer over fjellranda.
Dette året har mye spenning, men vettu, jeg tror det går bra, her. Og så får vi håpe sterkt at krigene rundt om i verden slutter…sjøl om det virker som det motsatte om dagen.