Hvor naken skal man kle seg. Jeg ser på det jeg akkurat nå er oppi.
Jeg kategorisere dette innlegget som en reise, men den handler om indre reise og ikke ytre.
En ting er sikkert, når en møter opplevelser som oppleves som vanskelig, så kan det ligge mye lærdom i slikt.
En kan oppleve en utvikling.
At en utvikles som menneske.
Ser en tilbake i livet vil nok de fleste se at de evner å forstå ting bedre når de blir eldre, enn det utgangspunktet en hadde til å se på det da en var yngre.
Det handler nok om at livet sliper av hjørner og unødvendigheter.
Jeg var nok et barn som lot meg forme, samtidig som jeg hadde en kjerne fylt av meg sjøl.
Av og til ble det en dårlig kombinasjon.
Følelsen av å bli tilintetgjort, eller ikke ha noen betydning.
Kjernen av meg ville ha mer plass enn den fikk.
Tror jeg har en reprise.
Av en slik følelse.
Og det er enormt interessant.
Kanskje jeg står overfor en situasjon der jeg kan sette ting i bedre perspektiv.
En slags frigjøringsprosess.
Vi mennesker må alltid slite med egoet.
Et balansert ego er ikke lett å tilstrebe seg.
Understimulert ego er et begrep jeg har møtt på.
At behovet for beundring på en eller annen arena blir stor, mange ganger for stor.
Ofte fokuseres det på at vi har de og de merkevarene, de reisene og slik og slik i hjemma våre, for å fortelle om vår verdi.
Det å føle vi er bra nok som den vi er er ikke alltid like enkelt.
Men samtidig må en ikke la seg trykke under fordi en har et dårlig forsvar for seg sjøl.
Denne balansen med å være menneske.
Akkurat nå sliter jeg nok med å ha for store forventninger av hva andre skal kunne bidra med, forventninger ut fra valg jeg har tatt sjøl for meg.
Men en har aldri noe å forvente, en vanskelig lekse å lære.
En må sjøl ta ansvar for seg sjøl, må gi seg den plassen en trenger.
Man en er heldig når en må ta tak i en læreprosess, finne ut hvilke kanaler en må bruke for ikke gjøre seg til et offer.
En kan aldri bestemme over andre, bare seg sjøl. Det er en fin lekse å lære.
Og at man må ta sin plass uten å trykke andre ned.
Ta ansvar for seg sjøl.
Av og til er det vanskelig.
Men det skal gå an.
♥
Å finne balanse i alle ting er ikke enkelt. Men så lenge vi forsøker…kan vi klappe på skuldrene.
Kunsten tror jeg også at vi må finne eller prioritere hva som er viktigst for oss, hva som ganger vår neste og ikke glemme å ta vare på seg selv. Jeg jobber med saken:)
Vi får bare fortsette å jobbe, vi klarer det sikkert litt bedre og litt bedre. Klem <3
Så fint innlegg! ❤️ Livet er en reise i tid og faser, og det er interessant det du sier om at noe kommer i reprise. Sånn har jeg det også. Har villig latt meg forme i tidligere år, og noen av oss er mer tilpasningsdyktige på den måten. På godt og vondt, og kanskje trenger vi å bli mer selvbevisste for å komme i balanse. 🙂
Takk :). Å finne balansen i det en gjør tror jeg er viktig, men den er ikke lett. Men å etterstrebe bevissthet tror jeg er viktig. Så en evigvarende læring for min sin del, he, he. <3
😊
🙂
Fint innlegg ❤️ Det ska gå an <3
Takk nuttinuttt <3.
Ikke enkelt, men godt mulig! Klem <3
Har også troa :). Klem <3
Kjempeflott innlegg! 🙂
Tusen takk <3.
Så fint skrevet 🥰 Livet er ikke alltid så enkelt, og det setter oss stadig på prøver som vi skal bestå. Jeg var nok ikke et barn som lot seg forme så lett 😉
Takk. Det er fint med disse prøvene, for en kan lære. Jeg ble bare forma utenpå, nesten bedre om forminga hadde gått helt inn, he, he. Klem <3