Når noen drar

 

 

Det er noen dager siden nå, at yngste reiste hjem til sitt daglige liv.

 

 

Boffen er veldig glad i alle familiemedlemmene, så han må være med å ta avskjed når noen drar. De hører til flokken hans. 

Når noen kommer, tar han i mot.

Han vet godt hvem de er når jeg forteller at en av dem skal komme. Da pister han i glede, og når han hører bussen, legger han i vei for å møte.

 

 

Yngste skulle tilbake til bylivet, til skatingen og til det som opptar henne der. 

 

 

Det er svært koselig når hun tar turen over fjella på besøk.  Besteforeldra er overlykkelig når hun kommer. Da blir pærer som er gått, skifta. Og andre gjøremål som en ung dame med fart, får unna i en fei.

 

Disse dagene hun er hjemme går så fort. Det er så mange ting å snakke om, diskutere, fundere over. 

 

 

Det gjelder hele den store, lille gjengen min. Det er så fint når de kommer hjemom.

Men jeg er klar over at de har alle sine liv.

 

Hvor gammel var ikke jeg da jeg flytta til Oslo som tjueåring. De åra var foreldre en lite interessant gruppe. Jeg syntes det var koselig å komme hjem til mor og far, men du verden det var kjedelig – all den skogen og all natur…

Tror nok mine barn er mange hakk mer reflektert enn jeg var på den alderen.

Men så klart blir venner, kjærester og alt det der i en helt annen kategori.

 

Og nå skal yngste stå på egne ben. Hun skal jobbe.

-Har fått en 10% stilling som hun faktisk skal rulle på hjula hun syns er så artig å holde på med. Men hun må har mer å gjøre. Så hun syns nok dette er vel spennende.

Men det ordner seg til slutt.

 

 

Så kom bussen rullende for å ta henne med tilbake. 

 

 

Og vips, så var besøket over for denne gang <3. 

 

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg