Om å foreta kloke valg

 

 

Søndagen min er grå. Ute. Inne er den litt «slik er det». Leiter etter det som er det jeg trenger.

 

 

 

 

Våkna til ikke å være helt på nett.

Var jeg hjemme, hvilken dag var det, hadde jeg planer…

 

Etter orienteringa fortsetter det litt. Jeg greier det famøse å slå den krysta limen oppi presskanna der det ligger kaffegrut.

Slår ut og skyller av, ny omgang og greier det.

 

Kjenner det, jeg har ikke så stor kapasitet. I går kveld var jeg tidlig ferdig med dagen… ikke så der tidlig, men hadde det med å sovne.

Var ute en stund for å skjære opp ved. Kanskje tok det for mange krefter.

Jeg tenkte også på om det var noen på gang…

Kanskje hadde jeg skrytt for mye av ingefærshot’en min…

Sov lenge gjorde jeg også.

 

Jeg tenker meg en tur ut… eller mer, har tanker om at det gjør godt for meg å komme seg ut.

Skal ned i kjelleren, på kontoret, for å produsere tekst i løpet av dagen.

Middag har jeg ikke tenkt ut.

Tror ikke jeg har sagt det, men tenker å følge fasteprinsippet, det som var, om ikke å spise kjøtt før påske.

Kanskje jeg skal finne meg et stykke kveite og ta opp fra fryseren.

 

Det er søndag.

 

I helga er mellomste søsteren min på ferieleligheta, hun og flere i familien hennes. De er mye oppom mor, så jeg har «fri».

I morgen skal mor på en kontroll, jeg spurte om hun kunne ta den. Det hadde hun svart «ja» på, så tenkte jeg skulle konsentrere meg om jobb.

Da hun ringte i dag forsto jeg hun trodde jeg ble med og at bilen deres har problemer med å komme seg opp dit mor bor.

Så da blir det bytur likevel.

Må ta mandagmøtet i fart.

Nå droppa jeg å stoppe opp for å ta en stund sammen med tanteungen min som kom på fredag, da jeg var oppe med det helgehandel til mor – for jeg skulle hjem å gjøre ferdig en statistikk.

I dag drar jeg ikke innover, fikk vite de skulle samles til middag begge søstrene mine og mor, jeg var ikke spurt. Skjønner det er for at jeg skal få være i ro hos meg sjøl, men følelsen blir litt blanda.

Og byturen i morgen passer ikke inn i mitt løp, egentlig gjør den ikke. Men så er det koselig å være sammen, dele tid. 

 

Det er her det kommer inn, hva er det jeg trenger?

Hva bør jeg gjøre ut av de mulighetene jeg har?

Hva er det beste?

 

Det er mye en ikke kan gjøre noe med, men hvor kan jeg gjøre valg for at ting ikke blir verre…

Skjønner du hva jeg mener?

Ikke så rart om du ikke gjør, knapt nok jeg skjønner det sjøl.

Tror kanskje den turen ut i frisk luft er en av de tinga som er bra å få plass til.

Så da får jeg gjøre det.


Fikk akkurat en melding om at det var feil med strømnettet, så strømmen blir tatt om et kvarter – også.

Da er det mye jeg ikke får til. Men tur går fint  

 

 

 

 

13 kommentarer
    1. Du har nok å holde på med, og det er ikke rart at du nesten ikke forstår ting selv. Vet hvordan det er å ha det sånn, og jeg håper du kan få tid til å ta vare på deg selv litt mer.
      Skjønner godt at det blir blanda følelser når du ikke blir bedt på middag…selv om det er godt å være alene. Så kunne det jo vært godt å komme på ferdig middag, og reise hjem etterpå igjen. Og heller sluppet i morra..Ikke enkelt dette! <3
      Jeg er heldig, for jeg slipper det med å kappe ved ihvertfall 😉
      Her har vi droppa middag i dag, det ble kokt egg, godt pålegg og brød. 🙂
      God søndagskveld! Tar meg en liten kveldstur igjen jeg..Klem <3

      1. Jeg forsøker å ta vare på meg sjøl inn imellom. Men det er ikke like godt i samtid å forstå alt.
        He, he, det var faktisk fint å jobbe med denne veden. Nå har jeg ikke hatt tid i uka som er gått.
        Du er så flink på de kveldsturene, jeg har en del å gå på der – men håper jeg skjønner alvoret i dette, snart.
        Varm klem til deg <3

        1. Takk for god klem. Jeg liker godt disse kveldsturene, for da er jeg helt alene, og det gjør godt. Mørket lar meg kjenne at jeg er litt i skjul også, og måneskinnet lyser godt opp stort sett. Litt for godt de siste dagene.
          Du har nok skjønt alvoret, men du har altfor mye jern i ilden, og ting å tenke på. <3 God klem 🙂

    2. Jo, jeg skjønner hva du mener! Tror rett og slett du må sette foten ned – du kan ikke klare alt, være med alle, hjelpe bestandig. Det er jo umulig – du blir jo dratt i alle retninger! Stakkars deg – din søster burde skjønne både at du føler deg utafor og at du burde slippe det i morra! Uff… stor klem <3

      1. Vi hadde det hyggelig på den Kristiansundturen, så angrer ikke på at jeg var med. Middagen den dagen var egentlig greit å slippe. Men tror detter er en kunst, forstå hvordan ting er for andre… det er egentlig veldig vanskelig. Og så er tanken på hva som er tillært og hva som er naturlig, det tenker jeg en del på.
        Takk for den store klemmen, klemmer tilbake <3

    3. Ja, noen ganger kan det vi vil og ønsker kollidere liksom. Du vil ha ro og du vil være sammen med dine. Kjenner den følelsen. Men vi må nok bare jobbe videre med oss selv ja. Klem 🙂

    4. Jeg har det med å slå eplejuice oppi nylaget kaffe, i stedet for melk…:)
      Tror de rundt deg ikke forstår helt hvor omfattende det er å følge opp alt som har med din mor å gjøre, for det opplevde jeg selv . Det var jeg som bodde nærmest, ikke hadde en mann som jeg måtte ta hensyn til , var den eldste..og det blir bare som om man bare tar over disse hverdagstingene og annet som må gjøres. Kroppen er i beredskap uten at man vet om det, hele tiden.Jeg kjenner fremdeles på det, og ser frem til å bli ferdig med salg av mors leilighet og all den papirmøllen som er i ettertid…
      Men tror ikke det var på noen måte vondt ment at de ikke inviterte deg til middag, var nok bare så du skulle få avlastning.

      1. He, he, kanskje det er godt med eplejuice i kaffe :D, men kjedelig når en gjør slik en ikke skal.
        Det tror jeg du har helt rett i, for du har også følt det på kroppen. Det med å være i «beredskap» har jeg ikke tenkt på… men det kan nok hende det også er en faktor. Veit jeg tar et ekstra åndedrag når jeg får telefon fra hjemmetjenesten. Og den biten etter blir nok ikke enklere, syntes det var mye etter fars dødsfall.
        Jeg tror også det, at de egentlig tenkte jeg skulle få avlastning <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg