Å skille seg ut kan være så mye. Alt fra ting, tang og vi mennesker. Vi har fått en ny helgeutfordring.
Og vi som følger med i dette veit det er Utfriluft som er i fri flyt med forslag og utfordringer.
En sort sau vil alltid skille seg ut fra flokken av hvite sauer. Og vi kjenner alle begrepet «det sorte får». Et begrep om den som ikke passer inn, kanskje opprøreren, men ofte får vi også sympati for denne alene-duden.
Og hvordan passer vi inn eller ikke passer inn?
Hvordan skiller vi oss ut?
Jeg hadde en greie fra jeg var ganske lita, jeg hadde en stor forakt for de som svikta seg sjøl for å bli godtatt. De som var slike ryggsleikere.
Da gikk jeg før alene.
Er nok ikke like hard i den dommen i dag. Er nok mer klar over at den vi er, er i-oss-lagt fra tidenes morgen.
Da jeg skulle bestemme meg for hvilken utdannelse jeg ville ta, var jeg den eneste i klassen som valgte annerledes. Jentegjengen valgte alle noe innen helse, som de hadde lyst til å utdanne seg til.
Og så ble jeg så forskrekkelig lang. Tynn var jeg også.
Men samtidig prøvde jeg nok ikke å skille meg ut.
Følelsen var og den er der fortsatt, at jeg er annerledes. Men jeg less som at jeg er ganske lik de jeg møter. Og så har jeg ikke så behov for å markere, for det holder at jeg vet.
Men jeg husker jeg likte at en kjæreste til en av søstrene mine som jobba på verftet der jeg voks opp, fortalte hva de andre hadde sakt da jeg gikk forbi utenfor på veien.
– Hva har hun på seg i dag…
Jeg likte at de syntes jeg var aparta, for det livet jeg trodde de levde, ville ikke jeg identifisere meg med.
Og i dag…
Det har ingen ting å si, for jeg vet det jeg vet. Og det er nok.
For vi har liksom en bit av det meste, likt og ulikt. Og kanskje skiller jeg meg ut og kanskje gjør jeg ikke.
Uansett, jeg er unik, fullstendig ulik alle andre og helt lik. Slik vi alle er.
♥
Et fint innlegg om det å skille seg ut 🙂
Takk, Mette 🙂
Jeg følte meg også ofte annerledes og litt rar før. Men var nok ikke flink nok til å følge mine egne ideer og følelser slik som du var. Prøvde å gjøre som alle andre for ikke å skille meg ut. Jeg ble ikke sikker på mine valg før senere, og det var jo synd på mange måter. Men de gangene jeg brøt ut og gjorde ting annerledes enn flokken, følte jeg meg rar og dum. Men mange år senere ser jeg at i de situasjonene var jeg egentlig ganske tøff som turte å gå egne veier. Litt dumt at jeg ikke var tøff nok til å innse det den gangen.
Jeg var nok heller ikke så sikker, prøvde bare å være usynlig men likevel gjøre det jeg ville. Det som er godt er å gi seg mer fri etter hvert. Tror egentlig en skal omfavne veien det tok, for det ligger mye lærdom i det <3
Et veldig fint innlegg, og vet du, du skiller deg ut enda du, på en veldig herlig måte! Skulle gjerne sitti og hatt en prat med deg noen timer igjen <3
Mange takk, Heidi, så fin og god en kommentar. Ja, de samtalene vi hadde var fine, de satte jeg pris på <3
Jeg også <3
<3
Tusen takk for at du tok utfordringa, og tusen takk for alle gode, kloke ord til ettertanke! Klem 😘
Mange takk sjøl du, Margrethe, for at du fører oss inn i tankene <3
Ja, akkurat sånn er det. Vi er unike!!! 🙂
Vi er unike og vi er like <3