Om å styre og finne

 

 

 

Det er så tidlig mørkt. Allerede i halvfem tida føles det som seine kvelden.

 

 

 

 

I går hadde jeg en slik dag som var for ambisiøs. For ambisiøst bare det å stå opp.

Hvor var jeg?

Den tanken tenker jeg ofte når jeg våkner.

Og når jeg plutselig befinner meg i min egen seng, må jeg bruke noe tid på å skjønne akkurat det.

 

 

I går var planene rimelige normale.

For meg; høye.

For jeg ville blogge, jeg ville bake, ville hente ved, jeg måtte finne septiktanken og da jeg kikka i kjøleskapet, måtte jeg noe der også.

 

Jeg fikk blogga.

Jeg målte opp til baking.

Juhuu, første baking til jul.

Hvetebrød.

En oppskrift som også ble bakt i min barndom.

Deigen var full av futt.

Så da jeg skulle bruke tida mens deigen heva, konstruktivt, møtte jeg deigen på tur ut av bollen.

Jeg hadde da vært ute og hentet ved.

Jeg sloss meg tilbake med to sekkert i en trillebåre gjorde sitt ytterste for å bikke, men jeg vant.

Etterpå gikk jeg over veien.

 

 

Så meg både til høyre og venstre før jeg gikk.

 

 

Det kom ingen biler.

Ned til den sida septiktanken ligger.

Annen hvert år har jeg denne aksjonen.

Med å lete.

Noen ganger har jeg ikke funnet den.

For den blir skjult av kvist, kvast og brune blad på de to åra det tar i mellom.

I går fant jeg den ikke.

Tilbake inne i huset fikk jeg brøddeigen med nød og neppe opp i formene.

Lett var det ikke.

For på dette nivået virka jeg ikke lengre.

Men det ble brød og det ble halvvaska kjøleskap, før jeg dro tilbake til mor.

 

I dag hadde jeg ikke lyst til å ta i mot dagen, kroppen var i ulage.

Nakken er stiv og vond om dagen.

Det å gå opp fra rommet mitt og opp trappa var så kjelkete, for kroppen vil ikke.

Men fikk snudd meg rundt, laga frukost til mor etter et glass varm vann med lime, til oss begge.  

 

Og så var det en mer eller mindre snartur innom jobben.

Faktisk var alle på kontoret og det var hyggelig.

Greidde  å pakke sammen veska og komme meg ut igjen mens det var lyst.

 

Da jeg kom hjem starta jeg med en ny leteøkt etter septiktanken.

Jeg tok med meg en stokk som jeg slo i bakken med.

Og plutselig fant jeg den.

Lokket var skjult av visne bregneblader

Men jeg fant den.

 

I kveld var det bil med blinkende lys med mye bråk og leven nede på veien.

Jeg fikk ordna det akkurat i tide.

 

 

I kveld har jeg fortsatt med kjøleskapet.

 

Og snart skal jeg sove.

God natt!

 

 

 

 

 

 

 

11 kommentarer
    1. Det er mye å ordne til tider…. også klarer man det som regel 😀

      Jeg vet ikke om jeg skal bake så mye dette året… vi får se… Jeg liker grove rundstykker og godt pålegg… tror jeg fokuserer på det 😀
      Også baker jeg på impuls om det kommer besøk… 🙂

      Lag deg en fin ny dag i dag og håper kroppen er mer medgjørlig 🙂

      1. Er nok der at julefrokosten er det viktigste, med godt brød og pålegg. Her har jeg fått et etterslep fordi jeg nesten ikke har bodd hjemme, men kommer nok à jour til slutt. Takk, ja vi vil helst ha kropp på parti. Fin kveld til deg <3.

    2. Høres ut som det e for my som skjer rundt dæ, når du våkne og ikke helt veit kor du e. Håpe i dag e en roliger dag. Glede mæ te å smak på brødet <3

    3. Du har gjort veldig mye likevel. Fine bilder på turen og du var innom jobb og din mor:)
      Man må tillate seg å hvile hadde jeg hørt:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg