Oj, oj, oj… hva er opp og hva er ned. I galopp gjennom to dager og dagen i dag er ikke ferdig.

 

 

 

 

 

Må bare unne meg en liten pause før siste økt.

For nå er jeg i gang-.

Nå har jeg pumpa adrenalin inn i musklene.

Jeg er vilt i gang.

 

Tenkte det da jeg starta dagen i går med tur til legen.

Om han hadde sagt at dette er for mye med den energien du har, da hadde jeg protestert.

For endelig…

 

 

Nå sa han ikke det.

Han sa overhodet ikke det.

Jeg hadde ingen god kjemi med vikarlegen.

Jeg fortalte om feberen, han målte og temperaturen var fortsatt for høy.

 

– Det er revmatismen din sa han, vil du ta medisin?

– Nei, sa jeg.

– Da kan ikke jeg hjelpe deg sa han.

– Enten går du med på ny behandling på St. Olav og jeg tar blodprøver og sender ny forespørsel slik at du kan gå inn i ny behandling. Eller så kan ikke jeg hjelpe deg, da tar jeg ikke blodprøver og du må leve med å få feber.

 

Og jeg tuller ikke, han sa det omtrentlig slik.

Tenkte det var greit å ta disse blodprøvene, men vet ikke svarene ennå.

Jeg tenkte at til denne vikarlegen skal jeg aldri mer til, for bare å fastslå at dette var revmatisme uten å vite mer, har ikke hold.

Får se hva blodprøvene viser først nå.

Og så tenker jeg at jeg sjøl har ansvar over min egen kropp.

 

 

Etterpå kjørte jeg inn til mor, satte fryseren på avriming, la fullt av håndklær foran og tok med meg mor.

Var framom kommunehuset og fikk skrevet ut plakater, ned på butikken for å henge opp og handle.

Hjem til meg der vi spiste.

Inn i bilen og videre.

Hadde avtale med en dame gjennom jobb, mor kjente henne, derfor ble det tur på henne også.

 

 

For endelig kom jeg meg i gang med utstillinga.

Fikk med noen klær tilbake, deriblant en brudekjole.

Vi hadde noen hyggelig timer, på returen var vi innom og kjøpte oss middag, salat til begge damene.

Før jeg kjørte forbi mitt eget hus og hjem med mor.

Der var ikke fryseren avrima og håndklær foran hadde fungert fint.

 

 

Jeg burde finne mer klær, mor hadde en kjole sydd av denne sydama. Kjolen var lagt bort og forlagt.

Men jeg satte i gang, først var det mørkeloftet.

Hjelp og trøste, så mye gammelt som burde kastes.

Men måtte gi meg.

Da jeg skulle feste takluka, en fryktelig dårlig patent, raser hele luka og skviser ene fingeren min.

Skikkelig skrape, slik som tar en stund før det begynner å blø og da er det mørkerødt.

Jeg fikk tapa meg og fortsatte å leite og rote.

I noen kasser i en bod, med hummer og kanari, lå…under over under…kjolen.

Et lyseblått under.

Da jeg var hjemme hos meg sjøl var klokka halv tolv og turen gikk rett til sengs.

 

 

I dag var jeg oppe halvsyv.

Jeg måtte dra hjemmefra åtte, skulle være på museet klokka ni.

Men med trafikken på veien om dagen; traktorer, bobiler, biler med utenlandske skilt som kjøre i 60 der det er 80, gravemaskiner og you name it…

 

Jeg var for sent framme til å møte de som var der for å hjelpe meg.

Heldigvis gikk dette bra, det ble flytting bæring og styring.

 

Flere folk kom framom, vi ble bedt på kaffe – men måtte avstå.

Etter en arbeidslunsj dro de to som var der tilbake til byen og jeg susa litt i rundt, tok noen bilder og slikt, før jeg returnerte.

 

 

Framom for for å se på fryseren, den var ennå ikke ferdig avrima.

Mor koka kaffe, søsteren min kom med vafler, jeg leta etter flere kjoler og plutselig var snarturen blitt til langtur.

 

 

Endelig var fryseren ferdig, fikk ut siste skuffa der maten var tina.

Fant noen kjøtt som lukta helt bra og var for ille å kaste. Så jeg satte det på kok.

Fikk rydda opp, kasta mat i matavfall og rest i en annen pose, slik at jeg kunne ta det med meg ned til hovedveien.

Mor skulle passe kjøttet, blir kjøttsuppe på fredag.

 

 

Så var jeg endelig på tur hjem, fikk hengt opp flere plakater, skulle ta en telefon jeg ikke rakk.

Handla om klær.

Burde hatt flere kjoler.

Fikk laget meg middag.

Faktisk veldig heldig med den maten, om det ikke kom av at jeg var sulten da.

Kan teste den en gang til og er den like god da, kan jeg dele her.

 

 

Før jeg legger meg nå må jeg skrive tekst..vet ikke helt hvordan det går nå, finne fram noen bilder som jeg ikke har spurt om å bruke…

Dette må jeg.

Og så må jeg ut med markedsføring.

MÅÅÅÅ-.

Tror det blir natt før jeg er ferdig.

Rennet nå er en tanke for vilt, men jeg har pumpa adrenalin inn i systemet som sagt og på søndag åpner utstillinga.

 

Wish me luck.

 

Og akkurat når jeg skriver dette skjønner jeg dette ikke går.

Jeg må legge meg etter jeg har posta dette og stå opp grytidlig i morgen i stedet.

 

Nå har jeg levert en rapport og forhåpentligvis skrevet av meg noe stress. 

 

 

♥