Torsdagskveld, en uke er straks over. Det er siste innspurt.

 

 

 

 

 

 

I kveld er jeg bare enkelt og greit sliten.

Noe så inn i hampen sliten.

 

Jeg ble ikke ferdig i dag-.

Men det er ikke mye igjen.

Det vil si, det var visst en forventning om at jeg skulle tømme alt.

Fikk den forståelsen i dag.

Det syns jeg blir helt feil, fordi andre har også brukt kontoret. For fagområder jeg hadde tidligere kom det andre inn i. Jeg ble flytta over til andre områder. Men jeg lånte ut noen hyllemeter slik at andre satte igjen permer. De er ikke mine.

 

 

Jeg starta i 2007, sent på året.

Det første ene og halve året var jeg plassert et annet sted. Det har vært «mitt» kontor i rundt 14 år. 

Det har vært stillinger i mange brøker underveis.

Jeg har jobba med unge, med gamle, med nye og gamle ting, jeg har arrangert alt fra LAN for unge til musikk for eldre, jeg har undervist, både teater og kunstfag. Bibliotek ble det også noen timer hver ettermiddag i noen år. Museet fikk jeg ansvaret i 2010. Arbeidet skulle utføres på under to arbeidsdager i uka.

 

 

Etter skilsmisse, salg av hus, flytting og et barn som jeg ikke visste hva kunne komme på av ting det ikke skulle komme på…begynte jeg nok å slite. Det var fler utfordrende enn hva jeg var klar over. Begynte å miste konsentrasjonen, glemme, få vondter i kroppen.

Jeg trodde det var psykisk.

Trodde det kom av livet, det jeg måtte klare.

Jeg hadde trodd jeg var en løve som klarte alt.

Tror nok også jeg utvikla en type post traumatisk stresslidelse. Begynte å tro at de dårlige nyhetene handla om noen som angikk meg.

Da en ungdom drukna i et havnebasseng var jeg helt sikker…

Det var nok da jeg begynte å skjønne at dette var utenfor slik det skulle være.

Greidde faktisk å snu dette tankesettet da jeg skjønte at jeg ikke kunne stå vakt døgnet rundt, men kroppen ble vondere.

 

De første åra var jeg vikar, usikkert og slitsomt.

Husker ikke helt om det er rundt 2014 jeg ble delvis sykemeldt.

Ingenting å finne, annet enn betennelser.

I 2017 ble jeg diagnostisert med revmatisme.

Flere diagnoser kom på -.

Mener det er i 2018 arbeidsevnen blir satt ned til 50%.

 

 

Jeg var mye alt for sliten.

Så fikk en ordninge der jeg fikk styrte arbeidshverdagen min i stor grad sjøl.

Betennelsene ble bedre, men kroppen sleit med medisinene.

Jeg begynner å legge om kostholdet.

 

 

For rundt året siden ble den ene medisinen tatt av og en stund etter det den andre.

Det ble for mange feil verdier på målingene ved kontrollene hos legen.

 

 

Til tross for utfordringer som har kommet lekkert som perler på en snor, har jeg fått mestringsfølelsen mer tilbake.

For den var langt nede.

 

 

– Så begynner arbeidet med omorganisering i museumssammenheng.

I regionmuseet.

Mitt museum er det som har den minste stillinga i denne konsolideringa, de andre har fulle stillinger og mere til.

Tror re-konsolideringa starta tidlig i 2021.

 

Usikkerheten, ville jeg fallet ut av dette…

Alle var nok usikre.

 

Når jeg først sier alt dette må jeg berømme ryddigheten i denne prosessen, alle fikk uttale seg, både ansatte, styrer, eierforhold og kommuner. Hvor mange møter det var har jeg ikke tall på.

 

 

Jeg var fra starten ansatt i regionmuseet, men en av direktørene syntes det måtte være bedre for meg om jeg var ansatt i kommunen der jeg hadde de andre stillingene.

Det ble slik.

Mot min vilje.

Ellers kunne jeg være med som om jeg var ansatt så langt jeg hadde tid.

Jeg fikk bare denne følelse av å ha et B-lags stempel.

 

 

Nå fikk jeg plass på «skuta».

Stillinga mi med å arbeide med museum har økt med 15%. Og så skal jeg ikke ha andre jobber, bare denne ene.

Det er bare jeg som skiftet arbeidsgiver, det vil si, organisasjonen skal bygges opp på nytt. Nye vedtekter, nytt organisasjonsnummer og så videre…

Men jeg måtte skifte lokalitet, arbeidsverktøy og plattform. 

 

Museum’ene på Nordmøre er endelig konsolidert på ordentlig.

Så dette er absolutt spennende.

 

 

Dette er litt av en seilas.

Har vært litt av en seilas. 

 

 

I morgen blir kontoret mitt ikke mitt lengre.

Det er rart.

Det er sårt.

Det er godt.

Det er spennende.

Det er så mye.

Men akkurat i kveld er jeg bare ekstremt sliten.

Over helga er jeg over på hjemmekontor.

Så da må jeg få det til å virke.

 

Kan vise det fram etter hvert.

 

 

 

♥