Så er kvelden her. Ute er alt skjult. Septembermørket er tett.
Dagen var ikke så lett å få i gang i dag.
Jeg ville liksom ingen ting.
Men til slutt…, og da var det bare å stupe inn i det.
Ble ikke så lang jobbedag. Hadde en skikkelig ubehagelig opplevelse, så ubehagelig at den må modne litt lengre før jeg sier noe.
Heldigvis har jeg lært at det er bare en ting å gjøre, finne løsning.
Men den finner jeg ikke ennå.
Været var ganske bra det meste av dagen, så etter jobb dro jeg på meg støvler og tok turen ut og opp i skogen.
Hadde også med meg fotoapparatet, men det ble ikke så mange bilder tatt.
Jeg måtte bare la føttene gå dit de gikk.
Mest lyst hadde jeg bare til å kikke, kikke langt inn i det fjerne. Bare stoppe opp og bare se-.
– Det gjorde sikkert godt, sa moren min en god stund senere, etter jeg hadde vært å handlet inn til henne.
Faktisk gjorde det ikke noe til eller fra, var bare glad jeg ikke ble utslått av trøtthet etterpå.
Butikken var en prøvelse å gå gjennom.
En av tingene jeg skulle kjøpe til meg sjøl var fint sammalt hvete, masse sammalt hvete som var grov, men tomt for fint. Faktisk flere typer av den grove, men der den fine skulle stått var det tomt.
Jeg kikka lenge, for kanskje jeg så feil, men det gjorde jeg ikke.
Sikt blir jeg såååå lei av.
Ikke fant jeg en strekkode da jeg skulle slå inn en vare, så fikk tak i betjening.
Strekoden sto under, den. i en sammenbretta bunn.
I tillegg hadde jeg pakka tyggummi inn i munnen på tur innover til sentrum. Fant en tyggispakke i en lomme, noe jeg egentlig ikke bruker å ha.
På butikken begynte jeg å bite meg i kinnet eller innsida leppa, det er så vondt.
Gjorde det flere ganger og følte meg helt i ulage.
Sitter her nå med sår munn.
Så var det den obligatoriske kaffen hos mor. Hadde kjøpt skolebrød til oss. Blir også lei av å kjempe med alle disse «nei’ene». Tror mor nesten tar det som en fornærmelse, men i dag orka jeg ikke å kjempe imot.
Er i en periode der jeg som en støvsuger.
Sikkert for å overleve.
Og akkurat det tror jeg det er ingen fare med.
De siste par ukene har vekta bare byksa oppover.
Jeg er nok i en dårlig fase. Kanskje jeg kan lære meg å «kjøre» bedre i dårlige faser.
Det vil jeg drømme om i natt.
♥
Klems til deg <3
Trasig når det kommer dårlige/ubehagelige opplevelser… Håper det går bra! Lag deg en så god fredag som mulig.
Tusen takk, Mette. Fikk mail i gårkveld om at de som har gjort feil tar delvis på seg ansvaret. Veldig letta for det. Fredagen er nydelig værmessig, men noen timer jobbing blir det. Fin fredag til deg også <3
Jepp, du må utnytte de dårlige fasene og kjøre på! Du er da så dyktig til alt annet, så husk å ta vare på deg selv. Jeg heier fortsatt vet du. Klemsiklem:)
Tusen takk, vi må heie på hverandre. Faktisk føles ting bedre allerde i dag og det er godt. Klem <3
Huff så kjedelig med slike dårlige og ubehagelige opplevelser, men håper inderlig at det går bra ❤❤❤
Husk at du er helt unik, og en superflott dame 🥰
Ønsker deg en superfin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, var fryktelig kjedelig og kunne utgjøre tusenvis av penger. Fikk faktisk melding allerede i går kveld som retta kraftig på situasjonen. Takk for en veldig fin kommentar. Nyt fredagen din. Klem <3
Det er så trasig med slike dager og opplevelser. Håper det ordner seg. Hjelper jo litt med tur i frisk luft og vakker natur, men ikke alltid…som du sier. Jeg synes ofte det hjelper å skrive av seg ting også……fint at vi har bloggen☺️
Ja, det er nok mye terapi i bloggen. Det var forresten derfor jeg starta en gang, fordi jeg ikke visste opp ned på meg sjøl. Etter alle ord jeg har lagt igjen skjønner jeg litt mer 😀