For en snublende dag å juble over. Nå senker mørket seg for nok en dag som går inn i minnene.
Nå vet jeg ikke om jeg har så lyst til å huske verken gårsdagen eller dagen i dag.
Det går virkelig snublende.
I natt drømte jeg at noe fryktelig stygt var etter meg. Jeg våkna og måtte en tur opp. Tok med meg redselen inn i den våkne tilstanden, men var likevel klar over med fornuften at det var drømmen.
Og drømmen var fargelagt av dagen.
For jeg sliter mer enn hva jeg liker.
I går kveld snipla jeg til nesten alt på Dagsrevyen, tåren rann i strie strømmer gang på gang, og det er ikke det, det er nok å gråte av.
Men jeg behøver ikke gråte av været, liksom…
Tror det er for mye nå.
Alt for mye.
Da jeg kom på kontoret i går, jeg fortalte vel om kassene jeg ikke fikk inn i bilen før helga, for bakluka var frosset.
Litt forsinka får jeg pressa meg forbi kassene som står plassert utenfor døra mi, for å slå på nettet for et møte i teams.
Det viser seg at jeg ikke kommer meg inn.
Inn på data’n, altså, døra kom jeg meg i gjennom.
Nok en gang er jeg utestengt.
Har jeg hatt både utstyr og kontor har dette ikke vært noe problem.
For jeg er ferdig på arbeidsplassen jeg har hatt, jeg har blitt omorganisert og har en ny arbeidsplass. Inn til videre skulle jeg jobbe på mitt gamle kontor, til et nytt var dukka opp.
I går var jeg igjen utestengt fra nettet. Skulle bare ut med møteinnkalling og ta siste finpuss på teksten…
Jeg fikk sendt mail fra telefonen min mens jeg satt i teamsmøte, også det på mobilen.
Og her avslutt jeg min sørgelige beretning om mitt liv…
Tulla-.
Livet mitt er ikke sørgelig, men utfordrende kan jeg kalle det noen ganger.
Men altså, i dag er vi ved onsdagen og jeg har tatt mer kontroll.
Og da føles det bedre.
Ennå har jeg ikke mulighet til å komme meg på nett, jeg får ikke gjort det jeg skal når jeg ikke har verktøy.
Og enda flere skjær har det vært, det er en litt vill seilas nå.
Men det er i hvert fall kommet datautstyr, jeg må bare til byen for å hente det – så det får vente til jeg skal dit i neste uke.
Tenker jeg.
Jeg må likevel tilbake til dagen i går.
Da jeg sitter slik passe fortvila over å registrere at jeg ikke kommer meg på nett, ringer telefonen. Jeg er altså hjemme enda, litt i villrede hva jeg skal gjøre.
Det er montøren som skal montere fiber.
Jeg har i lengre tid venta på melding om å få beskjed om når han skulle komme.
Han står utenfor huset når han ringer.
Det viser seg at de har sendt beskjed til feil telefon.
Så det vart heldigvis en positiv hendelse til tross for rot fra monteringsfirmaet, at på grunn av rotete forhold med jobbeforholdet mitt er jeg fortsatt hjemme.
Heter det ikke at minus og minus blir pluss….
Da jeg skulle avbestille nettet jeg hadde hatt, får jeg ikke til å ringe, må chatte.
Får beskjed om at jeg må betale i to måneder til, når jeg tidligere har fått beskjed om at dette skulle gå “kant-i-kant».
Plutselig blir det stort behov for å ringe både hit og dit, akkurat da har mobilselskapet mitt fått problemer, så det sier bare dut-dut-dut i telefonen. Og kommunisere med robot i en slik setting fungerer elendig.
Men skal man slite med nett og slikt, hvorfor ikke slite med alt på en gang…
Men jeg har fiber og hastigheten på nettet har gått fra ca. 8 Mbps (megabytes per sekund) til 100 Mbps.
Nesten som en blir svimmel.
– Gjett hva jeg skal ta med hjem, sa sønnen da han hørte det.
Men vet ikke om jeg tør å låne de mer, for sist sovna jeg bak brillene og en stund virka det som jeg hadde sletta nedlastinger på VR-brillene hans. Heldigvis hadde jeg ikke det da.
Jeg humper og dumper på denne livsreisa mi.
Og om en uke vil et kapitel være over.
Da skal jeg være på plass med nytt utstyr og kontoret blir i etasjen under. Kort reisevei får jeg i hvert fall de fleste av dagene.
Sjøl om utfordringene mine denne gangen har vært tett på «at dette orker jeg ikke mer», så er tankene mine igjen framtidsretta.
At jeg likevel har trua.
Trua på at dette skal bli bra.
Men du verden som dette tar på, at jeg faller imellom og ingen tar tak.
Å bli ivaretatt og føle seg respektert, er virkelig fraværende.
Men det er en bra øvelse å ta vare på seg sjøl og si i fra.
Sjøl om jeg ikke er født med noe stort masegen.
Det viste seg at jeg faktisk skulle hatt lønn i forrige måned også…men alt blir.
Alt blir.
♥
Håper ting går opp og fram:-)
Takk, ja det tror det absolutt det MÅ gjøre 🙂
Nei og nei og nei… her faller du virkelig mellom… men du står i det!
Lag deg en fin fin torsdag du 🙂 Og godt å få kontor i underetasjen kanskje 🙂
Gjør det, tenker av og til at denne stayerevnen egentlig er dumskap…
Tusen takk, skal snart ut og avgårde og tenker på hvordan jeg skal løse det som må løses NÅ.
Tror det blir både bra og ikke bra med kontoret nedunder, får konsentrere meg pga. stillheten og ingen reisevei, vil nok savne det sosiale og så er min egen disiplin som blir utfordra.
Du gode min som du fortsetter i det nye året med dine utfordringer. Nå håper jeg det snart roer seg litt ned for deg og ting faller på plass. Ha en vakker dag. Klem fra meg 🙂
Takk, gjett om jeg håper det også. Kan virke som jeg konkurrerer med meg sjøl om å få til enda større problemer, men jeg er så lei av problemer at du aner ikke…litt slik; «nå har jeg testa ut dette konseptet såpass bra at nå må ‘dere’ finne på noe nytt».
Tusen takk, skal prøve å lage den vakker til tross for vind med storm i kasta som jeg skal ut i for å prøve å utføre et arbeid som jeg ikke har verktøy til :D…herremin.
Nyt dagen din du, masse, klem <3
Livet er en kamp. opp og ned. men heldigvis det skjer også gode ting.
god helg til deg:)
Takk, alt blir, det gjør det 🙂 <3
Vet du hva?
Når du nå får litt ekstra på konto synes jeg du skal gå litt bananas og koste på deg noe riktig fint!🤩🥰
Det har du sannelig fortjent!😍
Håper du gjør det og viser oss noe riktig fint som er bare til deg.❤️
Takk for veldig fin og god omtanke. Egentlig bør jeg skifte ut mye av garderoben min, noe er virkelig slitt og gammelt. Skal vise <3. I dag bestilte jeg meg faktisk honninglys. Nydelig onsdag. Klem <3
Ikke rart at du blir sliten og oppgitt når hverdagen din er så utfordrende. Når det er sagt så har jeg trua på at dette skal bli bra, når du får på kontoret ditt oppe å går hjemme. Jeg har vært i en noe lignende situasjon selv, så jeg vet hvor frustrerende det. I alle fall dette med data, som vi er så alt for avhengig av for å kunne gjøre jobben vi skal gjøre. Ønsker deg en fin søndag, og håper at ting faller på plass i uken som kommer. Klem 🤗
Takk, jaa, jeg har hatt trua og nå er det mer håpet, at dette skal bli bra. Du har vært i lignende, ja, da veit du. Skal i alle fall være ute på fredag, så håper de neste to dagene er effektive. Tusen takk for gode tanker, de varmer. Nydelig onsdag til deg. Klem <3
Herlighet, det er ikke rart at tårene renner, og at du er sliten, veldig sliten slik du har hatt det over lang tid.
Kan ikke annet enn å sende gode klemmer, og du vet at jeg er her, ikke så langt unna deg. 🙂 Lov å be oss om hjelp om du trenger det, og vi kan <3
Tusen takk, tenker på deg og at snart må tiden bli bedre nå. Det har vært tungrodd lenge. Igjen, tusen takk for omtanken, sette pris på det <3 <3 <3