Ny, skinnende dag. Sola, humøret, lyset…alt er på god styrke. Og jeg vil så mye…

 

 

 

Akkurat det er nok det største problemet med dagen. At jeg vil så mye, sannsynlig for mye…

Derfor burde den nok ha vært i uant lengde.

Men slikt er bortkasta tankegods, både å tenke og ville-.

For jeg vil alt skal være bra med dagen.

 

Dagen i hvitt, blå himmel og en strålende sol.

Jeg vil være både være inne, ute, gjøre masse og hvile godt.

Så får kose meg med det jeg kan.

 

 

Ett aber er at støvet syns så godt slike dager, så da slår renholdsgenet til.

Begynte etter jeg sto opp.

Våkna først klokka fem, det er i tidligste laget en lørdagsmorgen der vi i løpet av døgnet mister en time.

Da klokka hadde blitt åtte var det på tide, da hadde jeg hatt en lang og god natts søvn.

Speil og glassoverflater er tørka over.

Andre vaskemaskina står på.

Skal jeg henge klærne ute og forsere dyp snø med skare…

Slike spørsmål en må gi seg svar på.

Har huska fuglene, de kom stormene til da materen vart fylt.

Har ikke hatt nok ro til å fylt opp de siste dagene, så tror faktisk det har vært tomt i et par dager.

Ikke bra.

Man har et ansvar når en har begynt å mata fugler.

 

 

I går hadde jeg en fin, trist og krevende dag.

Slik som begravelser her.

Tristhet med at et menneske er borte, det fine med å møte mennesker en ikke møter så ofte. Krevende med at det blir mye prat, følelser og historie.

Alle søskenbarna en møter, deres barn og barnebarn.

Møtte en klassekamerat jeg ikke har møtt siden ungdomsskolen.

Alle år som er gått.

Yngre søskenbarns minner om meg, litt rart å høre andres oppfatning av seg sjøl. Jeg husker meg som et ganske stille barn som var mye i fantasien.

De fortalte om historiene jeg fortalte, skuespill jeg satte opp, leker jeg arrangerte, ikke en rolig og tilbaketrukket unge.

Rart dette, hva en tror inni seg og hva andre oppfatter.

Veldig interessant.

Men det som ble snakka aller mest om var hun som hadde gått bort. Et menneske med mye omsorg og varme. Hvordan hun og morbror min møttes, ungdomstiden hennes.

Før hun kom flyttende til vårt lille sted.

Hvem hun var.

Hun voks opp i en storfamilie og kom til en storfamilie.

Interesser hun hadde hatt, hun var ikke bare mor til mine søskenbarn.

Sorthvite bilder rulla over lerretet, fargebilder fra syttitallet fra fjellturer og båtturer, de storveies nyttårskveldene der alle onkler og tanter samla seg sammen med oss ungene.

Vi var en stor gjeng.  

 

I dag er det lørdag.

Lørdag som er en time kortere, lørdag før palmehelga.

Lørdag med strålende sol.

Nå skal jeg ta sot ut av ovnen, sette en brøddeig – før jeg kommer meg en tur ut.

 

For i dag må en ut!

 

 

♥