Jeg er «lat» og nyåret er tomt. Det er en interessant situasjon.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Regner med de som ikke forstår mer vil ha sagt at da må jeg gjøre slik og slik.

Det å råde andre er noe av det letteste. Det å finne fram sin egen vei er straks verre. Men så interessant og litt av en prosess.

Det er bare jeg som vet min egen vei, men jeg velger så klart å lytte til andre.

I natt sov jeg elendig, tror det gikk timer før det ble søvn. Tanker sto i kø, tanker av ubehag. Det var ingen vits å si til seg sjøl at jeg ingen ting fikk gjort der i nattens mumlende mørke.

Jeg spurte et mennensle i går, etter at vedkommende hadde understreka i hver setning hvor ille alt var.

– Er det noe du ser fram til, spurte jeg.

Svaret var nei.

Men før samtalen var over fant vi fram til slikt det var glede i, likevel.

Jeg gleder meg til mye og blir enda gladere over at jeg gleder meg.

Men jeg har tillatt mye som har kosta meg for mye. Jeg har tillatt at folk har trappa for langt innom mine grenser. Det var der tankene gjorde nattesøvnen dårlig.

Når folk gjør deg urett og en durer videre fordi en sier til seg sjøl at en ikke skal bry seg. En kan  ikke la alt passere, en må sette grenser.

Fikk ett råd som jeg skal bruke, skrive det jeg syns om en bestemt sak ned på et ark og brenne det opp etterpå. Her er det ingen ting å hente med å prate med den som gjorde urett. Det handler om mitt hode.

Derimot et mennenske som bare fokuserer på seg sjøl, på at alt som er ille, blir i lengden veldig krevende. Så om en greier to strategier her; både få lys inn i et mørkt sinn som det ene. I tillegg forstå hvordan det mennesket er og hvor mye en skal la seg bli påvirka av det. For vi alle har først og fremst ansvar for vår egen skitt. Og tankegods. Men vi må sette grenser når andre ikke skjønner at de gjør overtramp. Vi er ikke en matte som andre kan tørke av seg på.

Og at nyåret kommer med en tomhet velger jeg ikke å bli stressa over. For her er det en prosess, hva skjer i tomhet…

Jeg er ganske bestemt på at jeg ikke skal fylle opp for å slippe tomhet. Jeg tror jeg trenger denne tomheten for å finne fram til hvor veien min skal gå videre.

Hva jeg ønsker, riktig ønsker!

Det er så spennende, både fint og skummelt.

Etter hvert skal jeg også åpne opp og slippe fler folk inn i livet mitt. Men det må skje når det er riktig. Ingentig skal stresses med, bare tas imot, åpenhet og sette grenser i god ballanse.

Riktig fin søndag.

♥