Når vannet er stille, som et speil. Snur naturen opp ned og lager trolsk stemning.
Stillest vann, dypest grunn, er det sagt.
Jeg bor ved en fjord. Fjella reiser seg bratte og jeg regner med at fjorden er nokså dyp.
Turen ned til min lille strand tas en del ganger gjennom året.
Det er bratt ned.
Noen ganger er det bølger. Atter andre ganger ligger vannflata som et speil.
Kanskje er en fisk oppe. Lager ringer.
Når sola går ned og spotter lyset sildrende inn fjorden, fargelegger hauger og nes.
Stillheten til tross for lydene.
Vannet farges turkis eller som fjorden er fyllt av sjampanje.
Den er dyp, stille eller i bårer med hvite topper.
Utifriluft har gitt oss en ny helgeutfordring om stille vann.
♥
2 kommentarer
Vakkert🥰
Takk <3