Skal det ikke snart slutte. Det skulle ikke regnet før i kveld.

Vi sitter på verandaen, Stripa og jeg.

Godt bare å se på takene, høre lydene, bare være i mylderet.
Etter en tur ute, rusle, ta en buss, sette seg ned med en kopp kaffe.

Fra mitt byliv, da kaféene med C gjorde sitt inntog. Preget av elde valgte jeg noe så u-fancy som cappuccino, fra da, den gang.

Vi snakket om katter og skjærer.
I møte med en annen beboer i området.

Hyggelig møte.

Før vi rusla innom en butikk der jeg tok med meg en humle.

Men den fløy.

Oppe i leiligheta holdt pusen meg med selskap.
En av de mest fotogene katter du kan tenke deg.
Vi sitter ute i regnet som ikke vil slutte.

Så til slutt må vi bare gå inn.

Vi skal om litt ut og spise.
Det kommer noen flere.  Først noe ost og kjeks her før vi trasker bort dit vi skal.

Seks år siden sist, sier venninna mi, at jeg var her sist.
Men det føles ikke slik, jeg føler fortsatt meg hjemme og nyter disse dagene i byen jeg elsker.

♥