En pause, mat må til. Laga meg grøt, kan gå an det også.

 

 

Jeg satte meg i stolen, den jeg satt i i hele går.

Føler en liten tristhet inni meg.

Ingen grunn.

Eller mange små grunner, sikker…

 

I dag fikk jeg meg ned, for å jobbe.

Våkna igjen tidlig, tidlig i dag, det var ikke lyst en gang. Men trafikken var så smått i gang.

Jeg fikk skrudd av tankene, for da kom alle deisende.

Noe så bortkasta.

Fikk skrudd de helt av.

Sov litt til. 

 

Da jeg sto opp var det enda tidlig, fikk trilla restavfall ned til veien og gått meg en liten tur.

Det ble en lang natt på meg, gårsdagen var virkelig av de verre.

Jeg greidde ikke jobbe verken privat eller jobb, ikke en gang være ute i det vakre været. Sa det jeg har tenkt til moren min, om jeg burde kontakta lege…

Men tror egentlig jeg har svaret, at det bare er summen av mye. 

 

Ute skinner mai i stråler fra sol, dunst av møkk og alt dette som hører til i nå’et.

Jeg spiser lunsj. Da ungene var små kalte vi det brungrøt. Tror nesten ikke jeg har laget det til bare meg sjøl. Men det er denne tanna… den henger der og lager trøbbel når jeg skal spise. Grøt går nesten greit.

Har time hos tannlegen i slutten av mai, det er inga råd med tanna – men hva blir kostnaden om en velger noe på bro. Bare tanken…

 

Tror fortida mi driver å graver i meg. 

Min tidligere svigermor fyller år en av de først dagene, den siste store runde dagen før det blir tre tall. Jeg burde ha besøkt henne, hele gjengen min drar dit i morgen. Skal jeg sende blomster eller legge inn et besøk over helga…

Det er dette med tid. Og alt jeg skal gjøre. 

 

Jeg gleder meg til ferien. Jeg gleder meg nok også til at jeg ikke har dette åket på skuldrene. Sjøl om alt er både interessant og artig. Altså, det som heter jobb.

Snart må jeg ned igjen. Tok meg fri i lunsjen min i dag.

Ned til kontoret mitt.

 

Har lyst til så mye, men har så lite energi.

Har jeg lite energi fordi jeg gir meg lov til å tror det?

Er nok ikke riktig så enkelt, i går sovna jeg gang på gang gjennom dagen. Var virkelig passiv både fysisk og mentalt. Tenkte det var vel det jeg hadde behov for.

 

Dette å bo i seg sjøl er litt av en greie… Jeg trives med å være meg sjøl, men liker ikke når jeg ikke virker. Det er så mye jeg vil…sannsynlig er det der både blokkeringa og løsninga ligger-. 

Veldig interessant…

Men nå må jeg ned å jobbe et par timer til, da skal jeg gå ut i våren.

 

♥