Ett døgn borte. Jeg er ikke før kommet inn før det blir mørkt.
Det som slår meg etter denne dagen er at denne kapasiteten min er veldig begrenset.
Jeg må sannsynlig til å se det i hvitøyet.
Eller noe slikt…
I dag skulle jeg være med mor til Kristiansund. Så etter og ha hatt en rimelig grei dag med både jobb, vasking av klær og slikt, laga jeg meg middag i går. Plutselig var klokka sju og jeg hadde igjen ting å gjøre.
Denne tida, men kom meg avgårde.
Planen var å overnatte.
Og det ble slik.
Det var heller ikke så ambisiøst det jeg gjorde, jeg lagde en lett fruktsalat til oss i går kveld, ordna frukost før vi dro i dag, var med mor inn til legen, innom et kjøpesenter der jeg trilla mor i rullestol og vi spiste middag, kjørte oss til ferja… og hjem til mor. Når jeg ramser det opp slik kan det kanskje virke som det var mer enn hva det var.
For ærlig talt, det er ingen ting.
Men i løpet av dette døgnet er jeg tre ganger vært helt punch.
Først gangen når jeg skulle komme meg avgårde og jeg fikk ingen flyt i det jeg skulle gjøre, der bare det å sette en kasserolle inn i kjøleskapet føltes som en nesten overkommelig oppgave.
Etter frokosten i dag, der jeg skal få oss inn i bilen, jeg har bare lyst til å legge meg til å sove og kjenner jeg har en indre skjelving, arbeidsflyten er igjen borte.
Til slutt var det da vi er hjemme hos mor i ettermiddag, jeg setter meg i en stol og der sovner jeg, helt oppbrukt.
Senere, da jeg skal komme meg hjem, pakke inn i bilen og ut av bilen her, der det er en kraftanstrengelse å få gjennomført.
Det er ikke normalt.
Og det er så kjedelig å se dette, at det er slik.
Dette var dagens klagesang.
For ellers hadde vi det hyggelig.
Øyenlegen skratta over mors syn, at den dame på 91 år så så bra.
Ny kontrolltime om 1,5 år.
– Er det noen dag som ikke passer, sa damen i resepsjonen.
Heldigvis har jeg ikke lagt planer så langt fram i tid.
Etterpå, på kjøpesenteret, fant mor seg et skjerf. Og så gikk vi innom et parfymeri, for mor ville kjøpe seg noe sminke.
Så gikk vi for å spise.
Her venter vi på maten.
Her er det etter maten, med chilikaffe.
Mor syns det er så godt.
Så dagen har både vært koselig og fin, om det ikke var for den forbaska greiene med å falle slik ut.
♥
Ikke lett sånn du har det med slitenhet. Senkovid eller ME? Ja, man kan jo undre, men noen ganger er man bare slått ut og trenger masse ro og hvile. Du har visst mer enn nok å ta tak i om dagen nå også. Klem fra meg med ønsker om en letter dag i morgen.
Det er kjedelig når det blir slik, covid har jeg ikke hatt… så vidt jeg vet. Takk, i dag blir det roligere, skriving gjennom jobben og så skulle jeg har forhåndsstemt… men får se. Takk, Klem til deg <3
Huff så kjedelig, og det er ikke lett med å bli så sliten
Det tapper en virkelig for krefter.
Håper av hele mitt hjerte at dett går seg til for deg
Ønsker deg en superfin torsdagskveld
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det føles best når vi virker
Det går seg til, men velger å skrive ned for å gå tilbake…slikt glemmer jeg så lett. Det er for å få tak i hele bildet.
Fin dag til deg, klem <3
For en flott mor du har
91 år og kjøpe sminke 
Herlig!!
Det er slitsomt til tider uansett hvor “lite” det høres ut. kreftene tappes av så forskjellig 🩷 Og det er ikke “lite” du styrer med, det er helt sikkert
klems
Fortalte det til mor, at hun hadde fått positive tilbakemeldinger på seg sjøl. Hun ble glad.
Denne kapasiteten min er så variabel, kan ikke lite på den. Klem<3
Så flott moren din er
Koselig å se henne 
Det er så leit å lese hvordan du har det, kjenner det så altfor godt igjen. Tror nok du trenger å få tatt igjen litt hvile og ro, men hvordan du skal få det til…nei, det har jeg ikke noe godt svar på.
Sender mange gode styrkeklemmer, og håper du får en rolig helg
Skal en dag lese ord for ord kommentarene for henne
Det er vel i denne variasjonen av kapasitet jeg vurderer om jeg bare ikke holder godt nok lengre, fryktelig vanskelig spørsmål.
Tusen takk, veldig glad for kommentaren din <3
For en flott mamma du har! Så fresh og pen <3 synd at du er så sliten, det er jo så absolutt ikke bra! Ta vare på deg <3 klem
Takk og takk
Liker ikke, det at jeg er så på felgen inn i mellom.
Prøver, stor klem til deg <3
For en nydelig mamma du har, man blir jo rent glad i henne bare av å se på bildene
Det er så slitsomt når energien til de minste ting bare forsvinner. Kjenner igjen den følelsen når selv det å sett inn noe i et skap ol, er et ork. Håper du får en fin lørdag og får fylt opp batteriene igjen, masse klemmer 
Så artig <3
Vi er nok mange som har energitap i perioder, det er ikke bra. Vi skal funke og ha det artig.
Heldigvis føles energien på et helt anna sted nå, enormt godt.
Ha en god søndag, takk og klemmer tilbake <3
Kjenner jo godt til det med liten kapasitet.. Selv om du ikke gjorde så mye på tur/legebesøk med moren din er det ganske så utmattende å ha omsorg..og et slags ansvar for andre.. og det kjenner du nok på når du stiller opp slik for moren din.. som ser veldig søt ut..og koselig at dere var på cafè.. Stor klem til deg <3
Ja, du kjenner nok veldig godt til slikt, kan jeg tenke meg. Det er klart at det å ha ansvaret kan rønne på, mor liker opplevelser og vil så klart hun skal ha det bra.
Vi hadde en koselig bytur
Klem til deg <3
Mora di ser ut som ei vital og hyggelig dame
Det er ikke godt å føle at man “klarer” mindre og mindre. Noen ganger kan det hjelpe å skrive ned alt man gjør i løpet av dagene i f.eks. ei uke. For å se hva man faktisk gjør, enten det er mye eller lite. – Bare for å se det i perspektiv eller ha noe å forevise en lege. Kan også være greit å skrive ned hvordan du føler deg etter det ene og det andre, i så fall, for vi glemmer fort hva vi gjorde når. 
Mor er veldig vital om hun får nok tid med folk
Takk, Kari, dette skal jeg prøve, med å skrive opp. For en glemmer. Det er derfor jeg bestemte meg om å skrive ned her, for det kan hjelpe når en går tilbake. Men jeg vil dedikere en bok til formålet slik at jeg slipper å kjase så mye om dette her. Skal begynne i dag <3
Så lurt at du vil dedikere en bok til formålet. Da kan du jo også skrive ned mye som du ikke nødvendigvis vil publisere i bloggen.
Ja, ikke sant