Vil prøve… for har lyst. Men du verden så oppbrukt. Litt egokjør likevel. Så da slenger jeg noen bokstaver inn på nettet.
Hvordan en kløner seg i gjennom dagene.
Det er ikke så lett å få til det jeg ønsker.
Fred og fryd.
I går fikk jeg en telefon med opplysning om vannlekkasje. Der ute på museet.
Det ble noen telefoner og meldinger.
I dag gikk turen utover og der var et vått kjøkken. Her et golvet i rommet under kjøkkenet, det er våte tegninger i det gamle tregolvet.
Ingenting av slikt passer.
Den egentlig plana for dagen var jobbing nede, så inn til mor der vi skulle ha et lite kaffeselskap.
Det ble en lang dag for pus. Han ville ha oppmerksomhet nå da jeg kom hjem med både å fange meg og kos.
Så etter en dag opp og ned, samtaler og noe opprydding… våkna forresten veldig tidlig på grunn av vinden og regnet, så da blir jeg også en kløne med kommunikasjon. Vet liksom ikke hva som kommer ut av munnen, best å slippe og snakke, egentlig.
Etter endt arbeidsdag var det opp til mor for å dekke et kaffebordet med fint servise som måtte håndvaskes. Ikke så ofte det er kaffeselskap lengre, så måtte dekke et fint bord.
I tillegg kom hjemmetjenesten mye senere enn hva de bruker, utfordringer for de også. Dette førte til at middagen kolliderte med kaffeselskapet. Jeg sa at hun som kom kunne dra videre, så jeg tok dette, hang opp klærne som var vaska og tok ut av oppvaskemaskina.
På slutten var jeg helt våt i panna og i bilen hjemover prikka det i kroppen som jeg hadde feber.
Så konklusjon er enkelt at det ble for mye. Vanskelig å styre slikt som bare legger seg oppå.
Men nå er jeg hjemme.
Pus vil være oppi meg. Nærmere 10 timer aleine er alt for mye.
Det er onsdagskveld og dagen er over.
♥
Godt med en pus etter sånne dager 🙂