En ubestemmelig dag har stått opp. Med både regn og sol.

 

 

 

Jeg har tatt min lille morgentur. Like etter måtte jeg ut for å hente inn klær fra snora, da hadde det begynt å regne. Men nå skinner sola.

 

Det rumler i magen.

Den vil ha mat.

 

Jeg kjører periodisk fasting om dagen, men jeg spiste sent i går. Så skal den overholdes blir det ikke mat før i tre tida, det blir nok for lang tid.

For tida kutter jeg ut mye av karbohydratene.

Prøver ut hvordan det føles.

Det og periodisk faste.

 

Fasten har jeg ingen problemer med. Har praktisert det mye oppover livet uten at det var bevisst.

Som ung kunne jeg glemme å spise, først på kvelden kom jeg på det fordi jeg ble så slapp og uvel…å nei, jeg hadde visst nok ikke spist i dag...

 

Ja, jeg gjør dette for vekt, men ikke bare.

Forsker i meg sjøl og min egen helse, se hvordan kroppen responderer.

 

Kropp og helse, vår tids religion!

 

 

Nå er naturen fantastisk utenfor stuevinduene mine. Tror ikke jeg kan fange det i bilde, men prøver.

 

Jeg bør og bør i dag….

Vinduer ja, burde vaskes-.

 

Jeg kan ramse opp en liste lengre enn et uår. Men dere skal få slippe den listen.

Føler på rastløshet. Så tror jeg MÅ noe nå.

 

Ha en fin riktig lørdag.

 

 

 

 

 

 

Det mørkner så fort. Men det er fint å rekke en tur.  

 

 

 

Hjemme fra jobb er det bare å skynde seg i mer tur-vennlige klær, før man legger ut og i vei.

Kanskje er det noen fotomotiv å finne, så fotoapparatet blir også med.

 

Hjemme, etterpå, lastes de opp, for å se om det ble noen å glede seg over.

 

Jeg tok bilder både uten og med blits.

 

Dette treet kom best fram med å bruke blitsen.

Nakenheten og høsten.

Vi, boffen og jeg, tar turen rund haugen.

Bruken av lyssetting lager en småskummel atmosfære på bildene.

Da vi var kommet nesten rundt, tar jeg dette bildet. Men jeg reagerer ikke videre på det. Tenker det hadde vært bevegelse i kameraet, som lager den tåkete virkninga.

Vi klatrer opp en bratt bakke etter dette. Opp til de to aspene jeg har fotografert en del ganger.

Lufta er helt ren og klar. Jeg retter apparatet mot Luca som står foran trærne og knipser av -.

Bildet får meg til å grøsse.

Hva er det jeg har tatt bilde av……

 

Enda, da jeg tar dette bildet, nedenfor, vet jeg ikke hva som ligger bak oss. Hva jeg tok bilde av…..

Ser bare huset mitt gjennom trærne, og vet at straks er jeg hjemme.

Det var først etterpå, da jeg så på bildene, jeg ble sittende å spekulere.

 

Hva tror du er på bildet?