Det mørkner så fort. Men det er fint å rekke en tur.  

 

 

 

Hjemme fra jobb er det bare å skynde seg i mer tur-vennlige klær, før man legger ut og i vei.

Kanskje er det noen fotomotiv å finne, så fotoapparatet blir også med.

 

Hjemme, etterpå, lastes de opp, for å se om det ble noen å glede seg over.

 

Jeg tok bilder både uten og med blits.

 

Dette treet kom best fram med å bruke blitsen.

Nakenheten og høsten.

Vi, boffen og jeg, tar turen rund haugen.

Bruken av lyssetting lager en småskummel atmosfære på bildene.

Da vi var kommet nesten rundt, tar jeg dette bildet. Men jeg reagerer ikke videre på det. Tenker det hadde vært bevegelse i kameraet, som lager den tåkete virkninga.

Vi klatrer opp en bratt bakke etter dette. Opp til de to aspene jeg har fotografert en del ganger.

Lufta er helt ren og klar. Jeg retter apparatet mot Luca som står foran trærne og knipser av -.

Bildet får meg til å grøsse.

Hva er det jeg har tatt bilde av……

 

Enda, da jeg tar dette bildet, nedenfor, vet jeg ikke hva som ligger bak oss. Hva jeg tok bilde av…..

Ser bare huset mitt gjennom trærne, og vet at straks er jeg hjemme.

Det var først etterpå, da jeg så på bildene, jeg ble sittende å spekulere.

 

Hva tror du er på bildet?