En helg på en ‘maskin’ jeg ikke skjønner, enten var den tom eller så var den tung.

 

 

 

 

I dag tok jeg fram en hjemmetest jeg hadde liggende.

Kanskje det var grunnen, nesten håpa jeg-.

For da måtte jeg skrinlegge det som lå foran meg.

 

Den var negativ.

 

 

Ikke for det, jeg har fungert litt bedre i dag.

Jeg har rota.

Sortert papir i dunger, et arbeide jeg har grudd meg til i lengre tid.

Fant ikke det jeg leita etter.

 

Kanskje ligger det i papirhaugen på jobb?

 

 

Ikke har jeg orka lage meg ordentlig mat. Det har gått i nudler og egg og bacon.

Riktignok fikk jeg bakt grove boller uten sukker i går, de ble ikke så verste.

 

Etterpå, da jeg flata ut i sofaen for å se tv, sovna jeg.

Slik liksom i en tåke.

 

For dagen, utenom bollene, var en sløv strøm av tid jeg ikke husker noe særlig fra.

 

Da jeg skulle legge meg for natta skjedde noe som heldigvis ikke bruker å skje ofte, til tross for at bor litt slik for meg sjøl, jeg ble redd.

Ble redd for lydene jeg hørte, tror noen av dem kom fra min egen kropp.

Jeg fikk snakka litt alvorlig med meg sjøl og fortalt at nå narrer hjernen deg.

– Ingen banker på vinduet.

 

Så sovna jeg inn i natta.

 

 

Forresten, jeg våkna også til dagen i går med et skikkelig tungt sinn.

Det fantes liksom ingen glede.

 

Kjemi, jeg har for lite stoff i hjernen som løfter opp.

Og jeg vet “medisinen”, jeg gjør det. Frisk luft og bevegelse.

 

Optimismen var heldigvis på plass da jeg hadde stått opp.

Kanskje har det blitt for mye podcast.

Å lytte kan slite.

 

 

Så her var det ikke den store gnisten.

Foran meg har jeg flere dager med møter, kjøring på snødekte veier og materiale jeg ikke har lest gjennom.

 

I kveld venter mor meg på besøk, og jeg tror at egentlig bør jeg ikke.

Men det er ikke lett når noen ber deg inderlig om å komme i løpet av helga.

Og så fant jeg ut at jeg kunne dra dit i kveld, for så å overnatte, før jeg dro videre til byen.

 

Nå har jeg bare lyst til å starte dagen hjemme hos meg sjøl.

Så skal ringe nå for å høre om det går bra om jeg kommer innom i morgen, som også er plana.

For da skal jeg overnatta hos henne og lage middag først, bytur dagen etter også.

 

 

Beklager for et nitrist innlegg, det står nok ikke så ille til som det høres ut…bare lei av vinter og alt dette jeg ikke har oversikt over.

Tror det bare er det.

For uansett blir da alt bra, det blir det. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den følelsen, den følelsen når du ikke har noe på timeplana etter uker med program.

 

 

 

 

 

Litt av en ingress, kanskje, og den er sann, men så må en huske på at alt er relativt. Noen vil alltid tenke; er det noe å vase og mase med.

Mens andre vil kanskje syns som meg og skjønne.

Men slik er det.

Og det har ingen ting å si, for jeg sitter her med MIN følelse av å ikke han noe på programmet.

 

Da setter en opp andre ting, det er klart.

Og det som er så fantastisk er at en kan.

 

– Føler du deg energisk, spør mellomste over messanger.

 

Og jeg svarer at jeg tror nesten det.

Bare det er fantastisk.

For jeg har mang nok gang følt på at startmotoren ikke har virka og da satt jeg bare der da.

Nå har jeg vaska kopper og klær.

Ikke samtidig i samme vann da, bare for å understreke at jeg har litt system.

 

Men at det er fantastisk fri-fredag er fenomenal sant.

 

Jeg fikk spørsmål i går om jeg hadde fri i dag.

Og jeg svarte på et slikt vis at jeg skjerma fridagen, jeg sa jeg var så glad jeg ikke skulle noe noe, ingenting, inga plan, ingen avtale.

Det siste sa jeg ikke, for det las en ut av det andre jeg sa.

For jeg hadde en følelse av at tanken var å komme innom, så kanskje var jeg litt stygg som satte opp orda som gjerde mot et slikt forslag.

Jeg får gjøre det godt siden.

 

For i dag har jeg lyst til å gjøre slik jeg ikke rekker, rydde, vaske, kose meg med å ikke skulle, bare gjøre det jeg gjør fordi jeg har lyst.

 

Sender et stort hjerte ut i verden.

 

 

♥