Forstå grenser

 

 

Så er jeg menneske igjen. Men dagen er nok ikke lang nok -.

 

 

Etter en riktig god natt, starta dagen.

Med litt regn, vind og solgløtt.

Litt har jeg vært utenom døra.

Men bare litt.

Jeg har hatt flere telefonsamtaler.

Mest privat.

For i dag har jeg fri.

 

Denne uka er strengt oppmålt. Litt jobb i morgen og litt på torsdag.

I kveld får jeg besøk av eldstemann. Trodde han kom i morgen, men der tok jeg feil.

 

 

Fra sommeren i fjor da eldstemann stupa ut i kulpen ved sætra.

 

 

Gårsdagen var det jobb, fikk gjort unna det jeg skulle.

Etterpå var jeg egentlig for oppbrukt til å dra på besøk.

Gjorde det likevel, så da jeg endelig var hjemme satt jeg med haka på knærne.

Var ikke igjen noe til noe.

 

Jeg skriver ditt og jeg skriver datt, av og om gjøremål.

Men egentlig gjør jeg ikke så mye, så om noen kommer i de tanker, er de tankene bare å forkaste.

Det som er saken er en ubalanse av energi og gjøremål.

Der har jeg en jobb med å finne fram til den gode balansen.

Så jeg er faktisk i gang med å gjøre meg mer liksel (likegyldig).

Slik som sist søndag var nok utenfor proporsjonene, så jeg må sette grensene over hva som er mulig innenfor min stillingsressurs. For eksempel.

 

Vi har alle vår lekse å lære.

Og vi er aldri utlært.

Heldigvis, skulle jeg til å skrive…og skreiv det.

 

Vært kjedelig om vi var utlært og perfekte.

Hva skulle en gjort på da, liksom…

 

Nå skal jeg ta en husrens, leite mer kort og sannsynlig ringe Plantasjen.

I morgen går kortet ut.

Jeg gråter innvendig.

 

Ok, så er jeg et rotehode.

Men det siste året…tror faktisk det har blitt rot for de fleste når det var så mye som skulle absorberes av livet.

Så jeg forstår meg sjøl.

Og det er kanskje det viktigste.

 

 

Forstår du seg sjøl?

 

 

 

 

12 kommentarer
    1. Ergerlig med gavekortet. Det er neimen ikke alltid så enkelt å forstå seg sjøl. Jeg roter fælt om dagen, både “innvendig” og “utvendig”.Om noen uker er det høst og tid for å ta tak igjen. Nå skal vi nyte sommeren Det tenker i alle fall JEG!🥰

      1. Ja, det gavekortet… Fristen gikk ut i går, men ringte og har en utvida frist “i hengende snøre”, som de sa. Viktig å nyte, prøver jeg også. Er litt det samme her, rot både utenpå og inni i hvert fall en del å finne ut av. Men alt kommer, går og blir historie. Klem <3

    2. Her har vært regn, vind og solgløtt her også, men jeg har sovet bort mye av dagen…
      Forstår og forstår meg selv… jeg tror da det. Men av og til blir jeg så eitrende forb..på meg selv, når jeg ikke henger med eller er fornøyd med NOE…

    3. Du hadde nok behov for den søvnen. Og vi må akseptere, tror jeg, det vi ikke gjør etter det vi ønsker…og forstå. Og det sier du at du gjør, tror det blir lettere etter en del levd liv. I hvert fall er jeg ikke så kritisk mot meg sjøl som jeg var, og da har jeg heller ikke så stort behov for å kritisere andre. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg