Hva betyr dette

 

 

Jeg velger å skrive om noe jeg opplevde som rart for noen dager siden. Andre vil kanskje finne en plausibel forklaring… men for meg holder ingen foreløpig.

 

 

Etter hvert vil jeg si jeg har blitt ganske åpen på å gi plass til spirutuellitet. Faktisk har jeg opplevd en del opp gjennom åra som ikke er så enkelt å forklare.

Her om dagen opplevde jeg noe som jeg opplevde som en temmelig rar opplevelse.

Utvida rar, vil jeg påstå.

Jeg var innom kontoret for å se etter et brilleetui, et kontor kaotisk av all gjennomgang, nedpakking og rotete så det holder.

 

Det som slår meg da jeg kommer inn er at skjermene hadde gått i stanby, frossen standby. Frykta en stund for at de var ødelagt. To skjermer og en laptop som står i en halvrunding på et bord.

Skjermene slår seg på da jeg kommer bort til bordet, men dråpene er der fortsatt. Det viser seg at de er utenpå skjermene. De er harde.

Jeg tenker at det må være en fugl, men hvordan har en fugl kommet inn og hvordan hadde den greidd en slik treffsikkerhet. Det var ikke noe på bordet.

Tar fram mobilen for å ta bilde av fenomenet, men ser at det er så grått at det er vanskelig å ta bilde. 

Jeg prøver igjen, men det er like grått, slik at jeg nesten ikke ser skjermene gjennom mobilen.

Tenker det må være motlys og tar et bilde bortenfor skjermene.

Det var helt uten forstyrrende element.

 

Kjenner opplevelsen får det til å prikke i nakken, føles ikke normalt det jeg ser og opplever.

Har det travelt, så kommer meg ut i vindfanget og ser det samme der gjennom den åpne linsa på mobilen. Fullt av lyse rundinger, men tar ikke bilde der.

 

Neste dag går jeg ned på kontoret igjen, tar bildet av skjermene ganske likt som dagen før. 

Da er alt normalt. Bare disse dråpene på skjermene.

Tar meg også en runde i leiligheta, men alt er greit. Ingen lyse rundinger kommer fram.

 

Var det en beskjed, et varsel eller hva var dette…

 

Hva tror du?

 

 

♥

 

 

 

 

Bakom skyene er himmelen alltid blå

 

 

 

Jeg sitter her med data’n i fanget og innlegget kan ta alle veier. Og jeg aner ikke hva som kommer ut gjennom fingrene.

 

For det er en rar dag og en fin dag. Og så skjer det så mye i dette livet mitt. Slikt kan nesten paralysere. Kan skrive at jeg også har hatt noen krevende dager. Faktisk av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel det som har holdt meg borte fra tastaturet. Hold meg borte fra bading. Holdt meg nede, rett og slett. 

Tror alle kjenner til rydding, gjennomgang av mange års liv.

I disse dager er det atten år siden jeg flytta hit, flytta til hjemplassen min. Jeg går igjennom disse åra i arbeidslivet. Kombinasjonen av å flytte hjem, begynne å jobbe i et helt nytt miljø og samtidig være fryktelig sliten, var ingen god match. Resultatet av dette møter jeg i gamle dokument, srifter, minner og følelser som flyter opp.

En dag klarte jeg ikke gå ned på kontoret, jeg var fastlåst i en stillesittende stilling i timer.

Og det har tatt på. Jeg er heller ikke ferdig. 

Men i dag tar jeg meg helt fri, for det er første dag i siste ferien min. Jeg får ta resten i neste uke. Da skal det regne.

 

Likevel har det skjedd andre ting.

For en par dager siden tok mellomste søster og jeg på oss turklær og fant en StikkUt tur. 

Finn utsikt og godt å komme seg litt opp i skogen.

I går var det feiring av mor, hun fylte 93 år.

Jeg glemte å ta bilder mens selskapet varte.

Vi var en liten samling av oss søstrene, representasjon både av et barnebarn med mann og oldebarn som fikk alle til å ta på seg duddelidei-ansiktet man får når en ser en baby som er sosial, smilende og nærmer seg året.

Også et par tantebarn av mor kom.

Og vi åt søtt og drakk kaffe. Folk syntes det var koselig å møtes, men mor, som er uten høreapparat ennå, mista mye av samtalene.

Etterpå var jeg med mellomssøster som feirer ferie i ferieleiligheta, der hoppa vi uti sjøen fra flytebrygga. Jeg tok årets første stup og kroppen sa «oj», men det var egentlig ikke kaldt.

Fin avslutning på en dag.

 

I dag våkna jeg med en glad stemme inni meg. Jeg suller og koser meg. Vasker kopper, spiller dataspill, hører radio og har lyst til å rekke både å ta inn ripsbær og slå plenen. Og faktisk bør det være overvinnelig denne feriedagen som har fin temperatur, som både er overskyet og har gimt av blå himmel. 

 

Og snart begynner neste kapitell av livet mitt. 

Det er helt fantastisk spennende.

 

Riktig fin dag til deg som nå vet, sammen med meg, hvordan innlegget ble.

Hva inneholder dagen din?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Å gå opp

 

 

Jeg bevilger meg lunsj oppe. Jeg er igang med å avslutte.

 

 

Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med. 

I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.

Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.

Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.

Tenkte meg ned for å ta et bad.

Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-

Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.

Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.

Men en kan finne på mye etter en er ferdig.

Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.

Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.

Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.

Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.

Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.

 

i dag er det en bedre dag.

Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.

Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.

Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.

 

Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.

 

 

♥

 

 

 

Bading og besøk

 

 

 

Så kom regnet. Det gjør godt etter uker med sol. 

 

 

 

Det er ved slutten av ferien. Mandag er det jobb, om enn i kort tid. Bare noen dager før ny ferie. 

Mellomste datter, som reiste hjem i dag, har laga seg en badekalender. Hun hadde bada hver dag i to uker. I dag kom vi oss også uti, sjøl om det var regn i lufta og skodda hang nedover fjellsida. Vi bada i varmt sjøvann, svømte mange ganger fram og tilbake i renna mellom tangfloksene.

Før vi gikk barføtt opp gjennom skogen. 

Sjøl vet jeg ikke hvor mange badedager det har vært etter hverandre, men det har vært bading bort i mot hver dag for meg også. I lengre tid.

Når jeg ser på bilder får jeg svaret, jeg har badet hver dag siden 12. juli, nær så 17., da var jeg på Berkåk med en og henta to, noen reiste og noen kom med tog.

Og siden 15, juli har jeg hatt fra en til flere folk i huset. Så blogging har det ikke vært tid til. 

Det har vært sommeren sin.

Og enda er den ikke ferdig. Men nå blir det roligere i huset.

Jeg tror at nå skal jeg rekke mer både lesing og skriving her inne.

 

Men i kveld er jeg for trøtt til et lengre innlegg.

 

 

♥

 

 

 

Det er sommer og det er sol

 

 

For en sommer dette er. Jeg har ikke opplevd maken.

 

 

Siste ferieuka er i gang. Dagen i dag er likt med dager nesten tilbake til evigheten. Hver dag med temperaturer opp i- og over 30 grader. Bading og nyting.

Det er gode dager.

Alle barna har vært innom og noen er her nå. Tror muligens alle kommer i morgen, da jeg på nytt runder et år. Litt usikker på feiring, men går nok for åpent hus uten for stram regi. Eneste aber er sand og støv som må bort. For husarbeid har det vært for varmt for.

Akkurat nå er det flo, tenker å drikke et glass vann og så ned til sjøen for en dukkert.

Fortsatt god sommer.

 

 

♥

Tang, sjø og mange grader

 

 

Det var godt med middag, mat som passa veldig godt til en slik fantastisk dag.

 

En dag jeg skulle bruke bare på meg. Jeg sto opp til en sol som stråla fra en skyfri himmel. Hengte ut sengeklærne til lufting og åpna armene for dagen. 

Når jeg ser på YR, viser appen en drøm. Dager med sol og tempreturer som får det til å krølle seg i lykke. 

Og så ha ferie i tillegg.

Det er så mye jeg kan gjøre. I går fikk jeg kjøpt løpestikke. Den skal stå ved rabarbraen, der det vokser uhemma med ugress.

Så jeg gikk igang, fikk fjernet en del – men små tre vokser opp også. Fikk tatt opp rabarbraen i samme slengen. Når det er så fullt av andre ting enn det ikke skal være, blir det mindre av rabarbra. Jeg fikk tatt inn det som var. Nå står det i kjøleskapet med sitron, sukker og ingefær, skal stå der over natta. I morgen blir det syltetøy av dette.

Jeg fikk også satt ned de siste potetene, men er nok i seneste laget. Da jeg holdt på med dette ble jeg angrepet av klegg. Jeg ble ferdig, i full fart kan en si, men bør nok dekke over mer jord.

Det lå en enslig brun banan på kjøkkenbenken. Den fikk bli til bananpannekake.

 

Så fant jeg fram bikinien og tok på støvler. Og ja, skjønner det kan høres ut som en merkelig kombinasjon.

Men jeg skulle ned til sjøen og veien er mildt sagt variert.

Og så lå den foran meg, sjøen med krystallklart vann.

Det viste seg vannet var perfekt, friskt, men ikke kaldt.

Jeg begynte å kaste bort tang og fikk laget meg en fin renne til å svømme langs.

Jeg kunne ha bodd i sjøen, jeg svømte, jobba med tangen og livet kunne ikke være bedre. Skikkelig sommer.

Så fint at alt føles helt perfekt.

Telefonen ringte, om jeg ville bli med og spise – men jeg avsto. Ville være ved sjøen så lenge jeg kunne.

Men til slutt mått jeg opp igjen, det var da jeg oppdaga at støvler på fuktige føtter ikke var så greit. Det ble vakum inni støvelen og jeg var temmelig oppgitt av dette strevet.

Neste gang blir det ikke støvler.

 

Så gikk turen opp igjen. Gjennom jungelen.

Og middagen ble kryddersild, mandelpotet, rødbeter, koka nykål, kokt egg og rømme med et glass øl til.

Helt perfekt det også.

Fin lørdagskveld til deg.

 

 

♥

 

 

 

Slaffetempo

 

Halv syv sto jeg opp, men hva hadde det å si. En ny solfull dag sto klar til å brukes.

 

 

Jeg måtte også ned til veien for tømming av papiravfall. Litt kjølig så tidlig. Men lyset, sommeren og sola.

Jeg stoppa opp og så på all rødkløver. Jeg måtte ut og sanke, tenkte jeg.

Nå ble det heller ikke i dag. Men mye bra i rødkløver, så bør få tatt inn og tørka en del.

Sol som skinner gjennom blader. Gleden over dette.

Ved inngangsdøren har blomstrene fått fart på seg. De vokser.

Dagen går. Får blant anna vaska en dunpute. 

Så tar jeg og bretter ut solstolen, setter meg ned for å lese. 

Men jeg sovner.

Etter middag legger jeg meg på solsenga, sovner i den også. Så i dag ble en virkelig slapp-av-dag.

 

Nesten…

 

Jeg får skrevet mail til to snekkerfirmaer om tak og vegg på huset, må finne noen som tar oppdraget på et utslitt hus.

Får også jobbet litt med den nye pensjonistframtida. Meldte fra til Klp, regnet på skatt og fikk to vidt forskjellige svar.

Snakker med lillesøster som er bekymra for varmen hos mor. Sier til henne at jeg kanskje ikke drar dit i dag. Men har ikke samvittighet til ikke å gjøre. Sender melding og får vite at lillesøster har dratt også.

Da blir jeg hjemme, går ut av bilen og virrer litt…

Noe med bestemmelser og planer.

Går så ned for å hente opp papirdunken.

 

Går over veien -.

 

Plutselig er jeg på tur nedover jordet. Graset vokser høyt og hullene i marka etter kyrne er dype.

Det går heldigvis bra, ingen benbrudd i dag. Skogen har den samme utfordringen, at en ikke ser skogbunnen.

Men på en tue vokser gauksyreblad i mengder.

Hilser også på en uutsprungen tistel.

Så ligger fjorden der.

Da jeg gikk nedover tenkte jeg litt på bading. Men fjæra gikk nesten helt til det sjøbunnen går bratt nedover.

Ute på sjøen toppa bølgene seg hvite.

Sjøen slo mot berget og speila et fargespill.

Sjøl satte jeg meg ned i sanden, så på steinene.

Fant noen som jeg lekte meg med.

Før turen gikk opp igjen. Sol som filtreres i en bregne.

Turen gjennom skogen gikk bedre enn frykta.

Det samme gjorde den bratte enga med alle hullene.

Oppe igjen smakte det svært godt med et stort glass vann.

 

Godt med en slik rolig dag der dagen fikk rusle avgårde i sitt eget tempo.

Men i morgen må jeg handle for mor. Og så er jeg bedt på et lite søskenbarntreff om kvelden.

Det blir nok trivelig.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen er mest mulig min

 

 

Sola glir bak fjella og jeg glir ned i stolen. Dagen er brukt opp.

 

 

Dagen har ikke hatt hard bruk, men kjennes likevel. I går kveld la jeg igjen mobilen på badet. Det betydde at jeg ikke visste hva klokka var da jeg vakna. Den var halv ni da jeg kom på badet.

Dagen har bevega seg rolig. Litt klesvask, koppvask og slikt. Ute la jeg meg på kne i potetåkeren. Nå kan den knapt kalles åker den ene stripa jeg har. Men fikk tatt vekk ugras.

Blir spennede å smake på sin egen dyrka potet.

 

Gikk også en runde, innom fjøs og utebod.

Fantes det noe jeg kunne bruke for å slå graset?

Men en mer tom gård tror jeg en skal lete lenge etter. Til og med den kraftige kantklipperen kom bort. Den jeg kjøpte en stund etter jeg flytta hit. Det er så irriterende at en kan ikke tenke på det. 

Jeg må nok gå til anskaffelse av nytt. 

 

Jeg starta også å lekse en bok. En riktig tykk en. Fant ikke Skråpånatta på Storytell, så da blir det fysisk lesing. Lars Mytting er en grundig forfatter.

Jeg er atter igang med å gjøre ferdig en jakke, den har modnet i årevis. Fant ut at blomstene ble for blasse og trengte litt kontur. Blir en grønn kontur på annahver blomter, tror jeg…

Jeg var bedt på middag og tenkte meg innom apoteket først. Atter en gang har jeg fått sti på øyet.

Men så viste det seg at klokka hadde gjort et byks, så apoteket får vente til en annen dag.

Det ble en hyggelig stund med spekemat ute i sola.

 

Av uplasserte planer står følgende på lista. Først er mor og jeg bedt til Trondheim til søsteren min, men det måtte ha skjedd i løpet av de aller første dagene. Jeg har bare ikke så lyst å sitte i en bil og gå i butikker når det er så gode værmeldinge. Mor vil kjøpe seg noe nytt til bryllupet siste helga i august. Et barnebarn som skal smis.

Så er det enda en ting når det gjelder mor, høreapparatet. Det skulle vært sett på, men må leveres inn. Det kan jeg ha kombinert, for i dag kom vaskemiddelet til oppvaskmaskina til museet. Det er også noe som skal leveres på hovedkontoret. Og ja, jeg har ferie, men det skulle vært på plass.

Og så skulle vi; mor, et søskenbarn og jeg vært en tur på Smøla. Det har også passa nå mens været er så bra.

 

Dette var noen av uplasserte planer.

 

Jeg sa det i dag, at jeg har litt motstand mot å gjøre bastante avtaler. Det har vært så mye en må, at jeg er nok litt allergisk mot avtaler.

Så var jeg hjemme og parkert utenfor huset, mens sola var på tur ned bak fjella.

Men nå skal jeg straks ta med meg boka mi og lese en vanlig bok på senga. Ikke noe scrolling på mobil.

 

 

♥

 

 

Så er jeg her

 

 

Jeg er ikke riktig der, men det er en milpel. Noe jeg så fram mot, her er jeg.

 

 

 

 

Dagen starta tidlig, de siste etter helga skulle reise.

Mellomste og hennens kjære. 

Helga har vært travel med fullt innhold. 

Fredag og jobb. Museet og innkjøp.

Her er jeg hjemme igjen på fredag.

Om kveldne kom de to som allerede er nevnt og eldstemann. Maten er nesten en tradisjon etter jeg fant den i et blogginnlegg for lenge, lenge siden. Fajitas. Gjengen hjalp til.

Meste dag var det besøk hos mor, rømmegrøt fra jonsok og nydelig vær.

foto:asbjørg

Før vi reiste, kom et regnskyll. Da hadde parasollen blitt satt ut. Den har hatt et par års pause.

Hjemme var det matoppordning, men likevel ble det en ganske tidlig kveld. For neste dag skulle vi alle ut til museet. Tidlig.

Mellomste hadde tatt på seg synging. Samboeren ble også med på opptreden.

Og det kom både barn og voksne, men vi hadde hatt plass til flere.

Min siste dag med aktivitet på museet.

En nabo ville vite om jeg kom til å savne museet.

15 år er et stykke tid.

Og sannsynlig vil jeg føle vemod og dveling ved en tid som var. Slik en alltid gjør inn i mellom. I alle fall jeg.

Men akkurat nå er det gleden over å ikke ha stresset hengende over meg. Her er jeg ferdig med gårsdagen.

foto:asbjørg

Nå har jeg fire arbeidsdager igjen, men med overtid betyr det bare fem arbeidstimer. Og akkurat det skjønner en tidsoptimist som meg til og med at ikke går. 

Men nå er det først tre uker ferie.

Tenk å våkne til dette.

Full sommer og sol.

Jeg fulgte datter og kjæreste ned til bussen.

I går dro sønnen, vi kjørte han rett over fjellet til buss og pizzaspising. Vi trodde vi måtte bestille to, men det holdt med en stor pizza. Ble fort mett etter dagen.

Vi kjørte han ned til bussen før vi tre andre kjørte hjem.

Da var vi alle så slitene at vi orka ikke være mer sosial og avslutta dag.

 

I dag skjønte jeg at de siste dagene hadde vært krevende, for jeg ble skikkelig kroppssjuk. Helt elendig så kroppen vrei seg, men det var ikke noe særlig som kom da jeg begynte å brekke meg. Nå er det slutt på slikt. Slutt på å presse seg.

Jeg har ferie. Rett og slett ferie.

Og det er høysommer.

Og jeg nyter så inn i hampen.

Har ingen planer…

…eller nesten ignen planer.

Livet er herlig.

 

 

♥

 

 

 

Jeg er ingen du har møtt før

Her er et innlegg, en reprise fra 23. februar for 11 år siden. Og jeg har tenkt det mange ganger etter…

Jeg fikk lyst til å dele det igjen. For av og til er folk for flinke til å blande sine egenskaper når de tolker andre. De spør ikke etter hva folk vet, de tar utgangspunkt i det de sjøl vet. Og det kan føles misforstått.
Dette innlegget ble skrevet etter å ha datet en fyr. Han kom med en del råd uten at han sjekka hva jeg visste.
Jeg kan si at det ikke ble oss.
Her kommer innlegget:

 

23.02.2014 19:01

Vi er fryktelig flinke til å sette hverandre i bås. Er du slik du ja, akkurat! En veldig begrensende egenskap vi har de fleste av oss.

 

Jeg har den garantert. Og jeg veit hvor fryktelig irriterende det er når noen går ut fra at dem veit-.

Når folk tror at jeg er slik eller sånn og ikke prøver å bli kjent med den jeg (føler jeg) egentlig er.

“Hun er sosial”, sier vi, eller “han er ikke flink med barn”. Sannheta er vel at alle kan være forskjellig til forskjellige tider. “Hun kommer alltid for sent”. “Han glemmer alltid noe» …for jeg tror at det oftest er det negative vi veit om hverandre som vi tror vi veit.

Om en kommer for sent første gangen til et møte betyr ikke det at en kommer for sent til alle de andre møtene. Om så skjer, er det fordi en gir blaffen? I denne retorikken her mener jeg at svaret er nei.

Når du forstår at folk du har møtt legger et sett egenskaper på deg, er det provoserende. Da kan det være at provokasjonen  stemmer- eller at det er helt feil. Ett av to. Så da må en bare tenke over det. Overfor seg sjøl bør en i hvert fall være ærlig.

Hvert menneske er en unik ny bekjentskap. En bør vaske øyne, ører og hjerne for å lære det nye mennesket å kjenne. Men det er fryktelig vanskelig. Leitinga og kategoriseringa er i gang.

 “Jeg er ingen du har møtt før”. 

Kanskje det er verre å ta inn over seg et slikt faktum, fordi erfaringene vokser med åra. Når erfaringene vokser, tror vi at vi veit så mye mer. Ikke like lett å være ny og frisk i hodet.

Men ingen liker å ikke få en sjanse i gammelt tankegods.

Og kanskje et tungt tema en søndags kveld, når det meste er uavklart, når kjøkkenkranene er slik passe tørr. Når noen skal reise og noen skal bli og det meste er slik en ikke veit.

Jeg ser ut i det blå, jeg ser etter krystallkula og tenker at det blir nok slik det skal uansett. Alt blir slik det skal.

Jeg vil leve, jeg vil lære, jeg vil holde øynene åpne og håpe at de nye inntrykk får plass. For alt er nytt om alt er gammelt og repriser på det som har vært. For du er ingen jeg har kjent før, for alt er nytt, på nytt og på nytt og på nytt igjen. Bare vi holder øynene friske.

 

♦

 

 

En søndag for lenge siden, der mellomste datter skulle reise aleine ut i verden, lekkasje på kjøkkenet som førte til stor renovering.

Kjøkkenet ble ferdig da sommeren var en realitet, datter kom etter mange måneder og mange opplevelser fram til LA, der vi møtte henne. Og han fyren ble ikke blid da jeg trakk meg, for det er så alt for mange en ikke vil ha. Noen behøver en ikke en gang å møte.

For alt blir slik det skal. 

 

 

♥