Ensom er et ensomt ord. Alene. Uten andre eller noe annet. Det å være ensom…

 

 

Frodith vil vi skal si noe om ordet «ensom».

 

Hva er det å være ensom?

Jeg måtte google.

 

Det er et ord en oppfatter trist.

Noe en tenker på som ufrivillig å være alene. Det virker som ordet tolkes som noe ufrivillig.

 

Er jeg ensom?

 

Jeg fyker ikke rundt for å treffe venner og har ikke et veldig sosialt liv. Og jeg blir nesten glad når jeg opplever meg litt ensom, fordi det tolker jeg som litt mer overskudd.

 

Stort sett trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, jeg opplever meg som et godt selskap. Jeg har lange samtaler med meg sjøl, jeg ler og gråter og elsker min egen alenetid.

Det er ikke noe trist i det, så jeg tror ikke jeg kan si at jeg er ensom.

Jeg er i stedet veldig glad i alenetid.

 

Over store rom, stillhet og balanse. 

 

Bildet under tok jeg da jeg hadde vært på møte på Smøla.

Ble helt lykkelig over det ensomme landskapet, himmelen, myrene og veien.

 

Skal dra dit på sykkel med fotoapparat en dag.

Eller kanskje bil…

 

Jeg vil fotografere mer himmel, lys og myrer inn i evigheten. 

 

En tenkebenk som står på et berg med utsyn rett ut i havet.

Benken står ekstra ensomt til når det ikke sitter noen på den og tenker.

Noen som i ensomhet tenker tanker.

Det er heller ikke trist.

Er kanskje ikke ordet trist?

 

Huset nedenfor er ensomt.

Skogen holder på vokse inn i huset.

Det er forlatt.

Og dette huset er Trist.

Virkelig ensomt og trist. 

En ensom måne som er blitt halv en blå vinterkveld, er heller ikke trist.

Bare stille.

Til tross for at mine bilder som skulle illustrere det ensomme, ikke er triste, kommer nok av at ordet ensom, alene, ikke trenger å være trist.

Det spørs på oss som tolker ordet. Og så tror jeg at det å være litt ensom er bra.

Jeg sa «litt»…

 

 

♥