Vann er fascinerende, livsviktig og vakkert. Jeg blir aldri lei av å se vann. Og gjett om jeg har mange bilder…

 

 

 

I dag oppfordre Frodith oss til å legge ut innlegg om vann. Jeg måtte skikkelig ta meg sammen for ikke ta helt av-.

I dag er det fryktelig mye vann rundt meg, frosset vann…snø heter det.  

Så etter en dag med intens arbeidsøkter, var det ikke dette jeg ville legge ut.

 

I stedet velger jeg å gå 358 dager tilbake i tid.

Til i fjor.

Det hadde regne og ute i havet var det vind, sterkt vind.

Inne mot land fikk vi såkalt stormflo.

Strandsona var dekt av vannet.

Sjøen.

Sjøen hadde steget over sine bredder.

 

Naturen så ut som bildet av en drøm.

Tidligere, tidligere hadde vi høst.

Sjø full av liv.

I mitt neste liv tenker jeg på å bli delfin.

Her spredte det seg blå ringer på en høstfarga sjø.

Og så må jeg ta med et bilde til.

 

Av våren.

 

Maigrønn skog rundt utløpet til en elv.

Bildet ble tatt for snart to år siden på tur oppe i fjellet.

Et vannspeil er så fullt av ro og gir så mange fine tanker, at en kan bli sittende lenge…

 

 

♥