Årets hittil vakreste dag er snart over. Dagen har hatt mye innhold. Men ikke sekkeløp.
Endelig dukka en normal 17. mai opp.
Tre år siden siste folketog, det har vært både båt-tog og bil-tog, men ikke folketog.
Vi valgte likevel en noe unormal feiring.
I går kveld kom jentene og kjærestene.
Jeg var og henta dem. Hadde kjøpt inn ferdigpizza for enkel servering.
Nå hadde hodet mitt slutta å virke, så jeg trodde alt for mye pizza var alt for lite.
Det var sent, alle var trøtte og vi skulle tidlig opp.
Derfor tok vi kvelden nesten umiddelbart etter vi hadde spist. Ja, noen før maten også.
Så det ble masse pizzaen igjen og restene ble satt i kjøleskapet.
I dag tidlig da jeg var i gang med å ordne opp til dagen med å ta ting ut av kjøleskapet kjenner jeg en skikkelig kakk i hodet.
Det var fatet med pizza som gikk til angrep på meg bare så blodet rant. Det rann gjennom håret og ned over halsen og ned på brystkassa.
Etter dette orka jeg i hvert fall ikke dusje, var ikke lett å finne ut hvordan såret var under hår og blod. Kuttet fikk bare være i ro uten å blande vann inn.
Men dagen gikk bra til tross for en tanke småskada, bare litt hodepine og litt redusert.
Vi kjørte innover til mor både for- og med frokost.
Mor hadde snakka om at Trondheimssøster mi skulle ha sjampanjefrokost, derfor ble det kjøpt inn sprudlevann.
Så da fikk også mor ‘sjampisfrokost‘.
Sola skein helt på sitt vakreste, sjøen glitra det den var god for og flagga vaia.
Praten gikk høylytt rundt bordet.
Det ble avslutta med kaffe på terrassen før vi dro tilbake.
For sønnen og faren var kommet, vi skulle ned til sjøen var plana, for tenning av bål og grilling.
Da vi kom ned var de i full gang med både å grille og fiske.
Det ble litt fangst også, en fikk en liten sjøørret, den ble stekt på bålet.
Og så fant vi trøffeltang. Den må jeg tørke.
Det ble gjort en innsats med det ene treet som blåste ned over stranda i vinter, fikk delt opp en del.
Absolutt en fin måte å feire dagen på. Være i naturen og bare kose seg.
Før gjengen reiste ble den kaffe og is i stua.
De kjørte fløytende og vinkende tilbake til sine liv.
Jeg sitter tilbake med bållukta, er fryktelig trøtt, litt banking i hodet og er enig med meg sjøl at dette var en vakker dag.
Hvordan har din 17. mai vært?
♥
