Nøyaktig var det lørdag og siste dagen i august. Mellom regnbyger ble det tur.
Dette er en bildekavalkade av naturen rundt meg, her jeg bor. Og det var første testen av de nye skoa mine, som jeg ikke tok bilde av.
Jeg tok veien oppover den lille stien jeg lagde i vår. Kanskje ikke så lett å se at det er en sti, men det gjør framkommeligheten bedre etter disse øktene med sag.
Dette treet fascinerte meg. Morsom form. Ei rogn.
Jeg skal oppover de uslåtte bakken bak der, og videre oppover i skogen.
Måtte jeg ta et nytt bilde av det da jeg kunne ta å knipse det mot himmelen. Kontrast med det grønne og det rusta jernavfallet. Rester etter en gammel bil.
Det glitrer i bladverket. Sola som treffer renvaska bladoverflater.
Stien ser ut som en “elv” bak meg.
Også der den ligger foran meg.
På det høyeste punktet får en nesten litt fjellfølelse. Furutrærne bruker tid på å vokse.
Syns ledningsnett, gamle stolper i kontrast med naturen kan fascinere.
Her er en bit av en gammel vei langt oppi lia. Utsikt til grenda lengre inne i fjorden.
Vanndropende ligger som puter over gresset.
Så er jeg kommet fram til veien som går opp til setra og opp til fjellet.
To trær som står tett i tett. Trær som mennesker, aldring inntreffer forskjellig. Den lille bjørka er kommen mye lengre i å få gule blad enn den større selja bakom….eller er det or…?
Stramme grantrær lager lys og skygge i solskinnet.
Og så ligg fjorden foran, grågrønn og rolig. Speiler dagen.
Paralleller, tak og linjer i naturen. Skjønner ikke, virker som rust har begynt å appellere til meg. Rust og røste.
Så slynger hovedveien seg framover, veien vi skal gå. Den vist seg tok på tiden. Dette er før vetrinærbesøk, så boffen har brukt opp energien sin. Han er tydelig i dårlig form.
Det blir mange stopp, får studert berghammer og stein mye. Vann som sildrer nedover berget.
Vi må ta veien bort frå trafikken. Her blir jeg bedt inn på kaffe, som jeg takker ja til. Det gjorde godt for en sliten hund.
Før vi fortsetter veien hjem.
Trær liker jeg. Dette rogntreet hadde så koselig ei form.
Før jeg kan se opp på dette treet igjen, tredje bilde av den ovale rogna.
Opp og over bakkekammen, helt til høyre ser jeg så vidt ned til fjøset på min eiendom.
Og når jeg er kommet ned til meg sjøl, er soldagen over. Et skydekke har lagt seg foran, siste sommerdag bærer lovnaden om høst.
Og nå, nå er vi midt i denne høsten. Etter uker med regn har vi endelig noen soldager, med sak varme i seg.
Takk til deg som ble med på turen min.
