Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Av og til blir en bare hoppende glad av vill glede. Slik som når en får en uventet gave.

For de siste dagen har vært traumatiske.

Egentlig.

Og i tillegg skal en prøve å utføre-.

Samtidig er det ferie.

Det er liksom alt river i feil retning.

I dag skulle jeg sjekkes hos legen om det som skjedde før helga.

Og verdiene hadde gått ned.

Jeg hadde en crp på over 100 på fredag, la ikke merke til hvor mye over-.

I og med feberen var borte trodde jeg verdiene hadde gått ned, men den var bare ned til 67. Så da skjønte jeg hvorfor jeg fortsatt er så slapp.

Hadde tenkt det kunne komme av at jeg bare inntok flytende føde. Det skulle jeg fortsette med, enda et par dager.

Var forresten skuffa over vekta i dag, for den syns jeg i forfengelighetens- og helsa sitt navn, bør gi meg valuta for alt dette, en durabel nedgang.

Men så klart har jeg gått ned.

Ellers ble det tappa 10 glass blod av meg…tror dette begynner å vippe over i en vampyr-historie.

Dette er på grunn av denne innkallelsen til avdelinga for revmatisme på St. Olav etter et tidligere feberanfall i sommer.

Tror jeg bare må be denne kroppen min begynne å oppføre seg, har vær mye tull i senere tid. Og revmatismen har jeg strengt tatt sagt opp.

Men skal da altså til St. Olav i neste uke.

På turen hjem igjen, hadde jeg lovet å komme innom mor.

Grunnet både sykdom og billøshet har jeg vært der mindre i det siste.

Sjøl om jeg har en annen greie som trykker på… bare vent litt, så skal jeg fortelle om den.

Da jeg kommer inn hos moren min var det tydelig at hun ikke var bra.

Hun hadde sovet og var helt borte i en glovarm stue.

Fikk opp dører, fikk gitt henne et stort glass vann, men hun er liksom ikke helt til stede.

Hun bare sitter, snakker knapt.

Jeg koker kaffe og tar fram noe søtt.

Hun er ikke bra i hodet sier hun, men svarer nei da jeg spør om hun vil ha smertestillende. Jeg finner likevel i en tablett og gir henne. Etter hvert tør hun opp og blir seg sjøl. Blir med en liten tur ut på terrassen også. Får ordnet middag til henne, bare varmet opp.

Sjøl om jeg skulle innom en kort tur på grunn av det jeg snart skal fortelle om, så ble jeg der i mange timer.

Du kan ikke dra fra noen før de har det bra.

Etterpå ringte jeg hjemmetjenesten for å informere dem også i samråd med mor.

Hjemme igjen måtte jeg få i meg noe mer enn vann, så fant i en suppe.

Det ble et par telefonsamtaler og etter det lydbok og en koppvask.

Benkene ble tørka bedre og grundigere av enn på lenge.

Ja, for jeg er utsettelsens mester.

Men jeg hadde en frist.

Og den var i morgen.

Til slutt gikk jeg ned. Klokka var halv åtte. Det var ingen anna råd, jeg måtte bruke natta.

Nå vil sikkert noen si; ja, men du har ferie.

Ja, jeg har det.

Men frist er frist.

Og nå kommer det jeg har bygd opp til gjennom teksten min til nå…

Jeg har skrevet mange ganger om denne  a r t i k k e l e n,  men har den blitt ferdig av den grunn -.

Mye kan skyldes den idiotiske helsa mi i senere tid.

Har bare så lyst til å få den med, til å få den ferdig.

Nå er det bare at en natt med jobb og  være slappfisk, er en dårlig kombo. Jeg hadde bunka sammen noen ark med samtaler og stikkord og gjorde meg klar.

Før jeg tok opp dokumentet gikk jeg inn på mailen, der jeg hadde fått beskjed om fristen.

15. august.

Så las jeg gjennom en gang til.

Det er da jeg ser det.

Pristilbud, står det, få inn pristilbud til 15. august, så jeg har noen uker på meg før det går i trykken…

Jeg las gjennom mailen en gang til.

For oppfatta jeg rett nå?

Og så kom det.

Jubelropet!

Og jeg fikk ferie.

Jeg fikk en gave.

Jeg kunne gå opp.

Blogge kunne jeg.

Jeg kunne sove til natta.

Og jeg kunne ta fri eller jobbe i morgen.

Alt etter det jeg ville.

For plutselig hadde jeg fri.

Dette var virkelig noe jeg følte jeg fortjente nå.

Så akkurat her føler jeg at jeg har full oversikt.

Og så er jeg lykkelig.

Veldig…

Det viste seg jeg hadde besøk.

I horisonten hadde sola gått ned og augusthimmelen var bare så vakker.

Og det var livet også.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Opp gjennom åra har det vær fleire frisyrer på mitt hode. Fra langt til kort hår.

Det er Dixirose som har oppfordret oss til å sette inn bilder ut fra forskjellige ord.

Av 10 oppgaver er dette 7. oppfordringa jeg løser.

Oppgavene skal være ferdig løst til i morgen.

Så nå har jeg det litt travelt.

Denne gangen er ordet;

Frisyre

Dette bildet er tatt da mellomste søster gifta seg.

Det er midt i mote og design perioden min.

Jeg hadde sydd meg en kjole av silke og var der for å representere-.

Nå henger kjolen i skapet hjemme hos mor, den er ikke til å få på i dag.

Det var et bittelite bryllup.

De tenkte først å gifte seg i hemmelighet, men jeg husker jeg protesterte på at søsteren min skulle gifte seg slik. Jeg hjalp henne med å tegne brudekjolen.

Så et lite utvalg av gjester var bedt.

De skulle ha barn og ville ha ting på stell.

Søsteren min var litt i sjokk over at det voks liv i magen.

Vi var ingen av oss så opptatt av barn og etablering den gangen.

Selskapet foregikk på et hotell i Prinsenkrysset i Trondheim.

Husker noen av gjestene syntes jeg var vel tilbakelent med å nå toget ned til Oslo igjen. Tror jeg bestilte taxie slik ca. 10 minutter før det gikk.

Jeg brukte noen kjente frisører i Oslo. De var slik type motefrisører på åtti-tallet, salongen lå på Bislet. Etter jeg flytta til Trondheim noen år etter dette, fant jeg ikke noen som kunne arve tilliten min.

Og ikke hadde jeg råd heller.

Så slik var historien til dette bildet.

♥

Blopp, blopp, sier musikken.Den perler ut av høytaleren og lager mykhet.

Musikken står på etter jeg fikk gjort ritene, endelig, i dag.

De Tibetanske.

Da lar jeg musikkene stå på etter jeg er ferdig, for det er så behagelig og jeg faller så godt til ro.

Nå er det “Balancing with Love” av Calm Whale, som står på.

Jeg spiser lunsj, drikke Matcha te og har ikke lyst til noe.

Det har vært noen dager som har vært krevende.

Akkurat som det er nytt-.

Men at bilen kollapsa slo på en måte meg også ut.

Ikke minst i kombinasjon at jeg skulle ha siste dag på jobb i dag før ferie og siste arrangement på museet.

For først tror man at en er uunnværlig.

Jeg styra for å finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit.

Til museet.

En times kjøring fra her jeg bor.

Fant ut at det var ingen buss å ta på en søndag, den eneste som gikk er bort i fra en mil unna her jeg bor. I helgene fantes ikke tilkjøringsmuligheter til denne ene bussen som ville være framme mor slutten av arrangementet.

Leie av bil var en annen løsning, men det er noe skikkelig dumt med å leie en bil for å komme seg på jobb med større utgifter enn hva dagen ville innbringe.

Jeg kunna leid ett døgn, men da hadde jeg måttet gått i et par timer for å komme fram dit bilen var.

Jeg vet ikke jeg, men dette styret satte meg skikkelig ut.

Hadde lyst til bare å sove meg bort fra alle problemer.

Og så er jeg unnværlig.

I helga var et enkelt arrangement, det fantes folk og jeg fikk gitt beskjed og koordinert.

Så i dag sitter jeg på en måte som en bakvakt.

Har jobba på kontoret og skal ned for å ta en økt til.

Resultatet av alt dette er likevel at jeg ikke får den gode starten på ferie i morgen.

Jeg må utover til museet for å gjøre småting.

Når jeg får bilen tilbake.

Bilen som raserer feriebudsjettet mitt.

Når alt blir så rotete har jeg lyst til bare en ting; spise.

Nå er det greit slik, jeg kommer meg ikke i butikk.

I gårkveld fikk jeg laga meg snacks av rista gresskarkjerner.

Kunne plukka inn bær, men har bare noen få sukkerkorn igjen.

Sukker er ikke noe jeg prioriterer å ha i hus.

Laga meg boller, med honning, i stedet for sukker.

Brukte også en del rismel i stedet for bare hvetemel.

Nå er det mye jeg kan gå i gang med, men jeg er slik laga at jeg går i dørken med energinivået når det skjærer seg slik det har gjort nå.

For akkurat nå ser jeg ikke fram til ferie eller noe.

Men vil tro det kommer seg, at jeg får plassert meg bedre i meg sjøl.

I morgen har eldstemann fødselsdag, har tenkt å feire han.

Det er bare at da må jeg så tidlig opp for en buss…

Det går en buss til Trondheim om morgenen.

Og det blir helt sikkert godt med ferie.

Det viktigste målet denne ferien er først å fremst å få opp energien og så vil jeg gjerne le en del.

Akkurat nå er det meste bare litt tomt.

Derfor godt med musikk som balsam for en sliten sjel.

♥

Noen ganger blir man det…ser det ut til. Og det uten å ha drukket en dråpe alkohol.

For noen ganger er livet nok.

Livet fyller en med så mye at det vel kan sies det blir for mye.

Da kan det sette seg i hodet.

I går hadde vi feiringa av mor.

Det ble en dag i gammeldags stil, med en del slekt, de som ennå er her.

Volumet ble ganske høyt, slik det er når mange snakker.

Jeg sprang og skjenkte i kaffe.

Snakka vel litt jeg også, men oppgaven som kaffekokk passa meg bra.

Jeg var ikke alt for selskapelig opplagt.

Se til at det var kaffe på kannene og i koppene.

Og så trenger en kaffe når det blir mye søtt.

Før alle gjestene kom, spiste vi middag, ball… løkball.

Jeg stekte opp bacon og fett før jeg kjørte hjemmefra.

På tur til mor oppdaga jeg at jeg både hadde kjørt i fra kaken jeg hadde bakt og at bollen med bacon hadde bikka.

Jeg snudde, fikk henta kaken og satt bollen med bacon opp i en større bolle.

I bilen stanket det bacon og fett.

Tenkte jeg fikk ta med meg alt hjem for å vaske av det siden.

Da jeg henta yngste og kjæresten, syns de bare det dufta herlig, for disse to var sultne.

De hadde bestemt seg for å overnatte hos mor, for å male terrassen hos henne i dag.

Men de måtte kjøre meg hjem først.

Etterpå snudde de for å kjøre tilbake.

Etter noen minutter får jeg telefon fra yngste der hun sier;

– Jeg har ødelagt bilen din.

På dette tidspunktet så jeg fram mot en stille og rolig kveld.

Jeg kikka i retningen de hadde kjørt, men så ingen bil. Bare en traktor dreiv å bukserte.

Jeg fikk på meg en refleksvest og sko, der sto de – en bil og to lange individ.

En traktor hadde fått på slepetau og fikk etter hvert plassert bilen i en busslomme.

Vi ringte bilredning i dunsten av bacon.

Det var da jeg tenkte at dette går ikke an, fikk samla alt som lå i bagasjerommet i matta og tatt alt ut.

Skal en først skjemme seg ut behøver det ikke være på grunn av fett og bacon i et bagasjerom.

Og så for bilen av gårde, hengende bak en bergingsbil.

Kan nesten kalle oss omtulla da vi kom inn i hus.  

Fikk sagt det så tydelig jeg kunne at dette ikke var yngste sin feil.

Slik er biler, plutselig er det noe -.

Men at dem ikke fikk delt kvelden sammen med mor var ikke noe å gjøre med. Og det syntes yngsteberta var tungt.

Etter hvert fikk vi laga oss ostesmørbrød og natta-te, snakka og delt en trivelig stund.

Disse to hadde vært veldige aktive i sommer, sist hadde de vært i Nordland på et utflytter-arrangement, før det var begge med på å arrangere en festival, der døtrene hadde hatt ansvar for de frivillige. Enda før det igjen, i juni, hadde yngste hatt ansvar for de frivillige under et marked i Trondheim. Samtidig som kjæresten hadde tatt med seg lillebroren på ferie.

Som hun sa;

– Jeg har ikke vært hjemme siden april.

Nå blir det et kort besøk denne gangen, for til helga har hun jobb.

Hun fikk spørsmål på fødselsdagen i går, om hva hun jobbet med.

Den spørrende var lektor av den heller bestemte typen.

Så datteren min sa noe om at det hun jobbet med var i en størrelsesorden av ‘mye’, hvorpå damen tolket det som at min yngste henviste til at hun var lang.

Så ramset yngste opp pub, barnegrupper gjennom kommunene, frivillighets-koordinator og filming, som hun har utdannelsen sin i…

Tror det ble det meste av informasjon å ta inn for en godt voksen dame som er vant til at man utdanner seg til «noe».

Begge unge sier de syns tiden er så kort denne gangen, at de gjerne vil ha vært her lengre. Vært i freden, sommeren og naturen.

I dag starta dagen altså med skikkelig «hang-over» for min sin del.

Tror fødselsdagsfeiring og styret rundt det, jobb, kropp i ulage og til slutt bilhavariet, ble for mye.

Men i dag måtte jeg så klart til å finne ut…, hadde jeg rett til leiebil, for det sto det i forsikringa mi.

Bilen var for gammel til at jeg fikk den rettigheten, hadde bilen kollidert eller kjørt utenfor, hadde jeg fått leiebil. Men fordi bilen er over 10 år gjaldt dette ikke.

Det hjalp heller ikke noe mer med NAF-medlemskap.

Leie av bil vil koste meg 500,- om dagen og det har jeg ikke økonomi til. Men må nok kanskje gå for det på søndag, da jeg har siste arrangementet på museet.

Nå har det seg slik at søsteren min har hatt sin bil til reparasjon på samme verksted, så de unge haiket inn til verkstedet (for her går det nesten aldri buss).

Etter at mange hadde kjørt forbi var det en svensk bil som forbarma seg over dem.

Slik fikk de henta søsteren min sin bil, de fikk låne den for å kjøpe inn beis og kjøre til mor.

Hvor de nå er.

De hadde og fått vite at det heldigvis ikke kløtsjen som var gåen på min bil, men et stag på akslingen, noe slikt, og en litt billigere operasjon.

Så slik er er ting på tur til å ordne seg.

Men hodepina forsvinner ikke.

Så må nok drikke mer vann og kanskje finne en hodepinetablett. Alt veldig likt slik jeg husker fra ungdommen, da det kunne forekomme at en ble fyllesyk.

Livet altså…

♥

Første august og min siste innsats. Men det er ikke alltid like greit med denne innsatsen.

En liten pause i folk og andres interesser.

Heldigvis tangerer mange med mine.

Men nå blir det nok fryktelig bra med ferie.

Om noen dager.

Rekker jeg å svare på kommentarer eller kommentere på innlegg her…

Nei, det er på et heller dårlig vis.

I dag skal jeg både jobbe, ta imot besøk og være på besøk.

Det med å være på besøk er et utsagn med modifikasjoner.

Mor fylte år i går.

Hele 91 år.

Mellomste som ble lengre enn tenkt ble med for å hilse på og en kaffekopp.

Lillesøstra mi skulle levere bilen sin så hun ble med i samme rennet.

Mor hadde hatt flere besøk, og så ringer en svigerinne og mor ble så glad at hun ville be nesten alle gjenlevende på kaffe.

Mellomsøster med mann kommer i dag, så vi skulle feire henne.

Men nå blir det også flere kaffegjester og vi har ikke beregna kaffemat til så mange.

Så jeg skal etter hvert bake en kake.

I går kjente jeg at dette var mer enn jeg hadde kapasitet til, søndagen med alt satt i kroppen.

I dag kjenner jeg at jeg må så klart berre prøve å få dette i boks.

Og i hovedsak vil det nok hvile på min friske søster og meg.

En eller gang i løpet av dagen kommer også yngste og henne kjære.

De skal også hentes her eller der, da eller da…

Hun vil også bidra når hun er her.

Så dette blir en arbeidskrevende dag, regner jeg med.

Det er bra at den eldre generasjonen får møtes og får dele tid.

Så jeg kan sikker bare skjemmes før min store indre motstand i går.

Men så er det noe med min kapasitet. Jeg har aktivitet i ledd om dagen, spesielt i anklene, så det er litt vanskelig å gå.

Det handler om den energien jeg har disponibelt.

Så når sommeren har alle disse arrangementa tar det mye av kapasiteten min.

Men det må gå.

Og straks har jeg ferie.

Derfor må vi feire moren min i dag, så hun får en fin dag dagen etter dagen.

Riktig fin dag til deg dom leser også, den første dagen i sommerens siste måned.

♥

Noe helt inn i hampen… En søndag er over. En fullstendig spinnvill søndag er over.

Nå må jeg med en gang stoppe uttalelsen om at den var vill, at den gikk i spinn.

Det føles bare slik nå.

Her jeg sitter og nesten ikke er sikker på hva som er opp og hva som er ned, på meg sjøl.

Trøtt er jeg også.

Den desiderte mest krevende dagen på museet er historie.

Og den gikk helt strålende.

En stund gikk vi tom for det meste, så de som sto på kjøkkenet hadde en stri tørn.

Og folk, folk kom i horder.

Jeg var heldig som hadde med mellomste, hun hjalp meg med mye.

Her er vi i gang med å henge opp skilt like før det startet.

Må nesten ta med en liten episode fra i går kveld, da vi var på tur hjem etter besøk hos mor.

Datter var fast bestemt på å bade.

Så mens kvelden lå over sjøen som et minne om en dag…

…hoppa hun ut i sjøen.

Men i dag ble det ikke tid til sjøbad, eller anna bad… i elv eller vann.

Vi kom hjem og vi flata skikkelig ut.

Her er et lite innblikk i rygger som hadde vendt framsida mot en samtale som skulle foregå.

Temaet var klippfisk.

Og styreleder snakka med to som hadde deltatt i den type arbeid på sekstitallet.

Dette var som sagt den mest krevende dagen i sommer, med musikk, mat, samtale, utstilling og når veret var som i dag, kom folk.

Tror nok det var rundt et hundretalls mennesker innom.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er et bra besøk i en liten kommune over de fire timene museet hadde åpent.

Nå skal jeg straks legge meg og gleder meg over at det bare er en søndag igjen denne sommeren.

Da blir det konsert.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Olsok i dag. Det blir en liten feiring med rømmegrøt. Grøt i enkleste form, altså kjøpt.

Nå feirer vi vel ikke Olsok, får det bare så vidt med oss.

Men i og med det passer å besøke mor, passer det også med en liten markering.

Olsok kommer av Olavs vaka, fordi Olav den Hellige døde i dag, etter slaget på Stiklestad i 1030. Det er faktisk offentlig flaggdag, står det i almanakken, som jeg ikke har.

Eldstemannens kjæreste har ikke hilst på mor, så det passer bra med en kombinasjon.

Men må lage egen grøt til henne, fordi hun er veganer.

I gårkveld hadde vi en god veganrett som mellomste fant på nett. Det er mye godt innen den sjangeren også.

Høysommeren er på hell.

Vi har sensommeren i vente.

Og ferien.

Min ferie.

Men først er det en del ting som skjer.

I morgen går det største arrangementet på museumet av stabelen.

Jeg er nesten ikke stresset, våkna likevel med noe uro i dag. Redd for at jeg ikke har den kontrollen jeg innbiller meg jeg har.

Falt liksom litt sammen etter onsdagen, den tilstelninga har ikke noe med jobben min å gjøre.

Uka som kommer starter med mors fødselsdag.

Ellers har jeg tenkt å jobbe intensivt til uka.

Neste helg er årets siste arrangement.

Og så er jeg framme, framme ved ferie og fri.

Det blir fantastisk godt.

Og første uka av ferien skal jeg bare la humla suse og sprike med tærne. Det som er sørgelig er at sommeren er på hell.

Nå skal jeg lage humus, sette grøt på koking og en tur innom kontoret for litt markedsføring angående morgenen.

Nyt dagen din.

Feirer du Olsok?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ord og vendinger til sendinger i et blogginnlegg… Jeg vet ikke jeg, kanskje en ikke burde skrive.

– For sliten er jeg så det holder.

Dagen har virkelig gått i ett.

Etter at jeg sto opp har programmet vært stramt. Og så kjente jeg at natta hadde vært for kort.

Før jeg dro tenkte jeg at jeg helt sikkert kom til å glemme noe.

Det gikk bra det.

Men på slutten av dagen glemte jeg både det ene og det andre.

I og med fødselsdagen min, som først kunne ha en lett feiring i kveld, dro jeg framom mor med kaka jeg hadde stelt i stand.

I dag hadde mor lyst til å være med ut til museet.

Men stokken hennes var sporløst borte og jeg leita…

Til slutt ble løsningen en krykke.

Jeg sa at hun kunne ikke ha mye bruk for en stokk hun rota bort.

Fant den i kveld, den lå akkurat innom kanten til en sofa, godt skjult av kappa rundt sofaen.

Sola hadde bestemt seg for å forbarme seg over dagen, så naturen flagra vakkert forbi da vi la i vei.

Folk dukka opp helt fra start.

Og det seig på utover.

Så nærma det seg programmet. Da skjedde det noe rart, alle folk fordufta.

Det var tomt.

Dette var mer enn merkelig, men så kom en inn og fortalte at alt folk hadde gått ned til et større naust vi bruker å ha foredrag i.

På grunn av at prosjektoren ikke fungerte til pc’n, skrinla jeg det vanlige opplegget og tenkte vi fikk ta det i det rommet vi selger kaffe.

Men så kom de, det pulla inn med folk.

Jeg var superstressa, dette går rett vest, tenkte jeg. Jeg kommer til å rote vekk alt, landa med et magaplask i en skikkelig fadese.

Folk benka seg til, kjøpte seg kaffe og var klar.

Jeg merka meg at jeg trava fram og tilbake.

Da alle hadde satt seg var det bare å kjøre i gang, hoppe i det-.

Så er det noe med at skal man kjøre utfor en hoppbakke, må en bare konsentrere seg om å stå.

Og om jeg følte at mye av dette ikke helt på plass, så var det heller ikke solgt inn som det skulle være det.

Folk var invitert til å dele kunnskap.

Jeg så at det var en engasjert tilhørerskare, alt i alt tok seansen bort i mot 1,5 time – da kjente jeg det var nok.

Og ja, det var utrolig godt å komme igjennom.

Nå er det fortsettelsen, samlinga av det jeg fikk vite sammen med det jeg vet og få det karlagt.

Etter hvert kom vi oss hjemover, mens jakken min hang igjen på museet.

Lillesøster sin rullator ligger i bilen min, vi begge glemte av den.

Det ble kaffe hos mor med pavlova til.

Ryddinga til slutt + at oppvaskmaskina til mor var full av rene kopper som måtte tas ut, var litt mer enn hva jeg hadde kapasitet til.

Men så gikk det likevel.

Så slik kan jeg pakke dagen ned og legge den i natthylla.

Barna har ringt fra sin festivalhelg, flere ganger.

Dagen min skal feires ordentlig mor slutten av august.

Mot slutten av ferien.

Da har jeg hatt dager både hjemme og i Oslo med innhald jeg verken ved utfall av eller konsekvenser av.

I morgen har jeg fri.

På tirsdag jobb.

Onsdag er det dugnad på den årlige seterdagen og til neste helg er det et nytt arrangement på museet.

Men da har jeg bare ansvaret for koordineringa og kan bevege meg i kulissene sammen med at jeg har gode folk på laget. Det hadde jeg forresten i dag også.

Det er godt å sitte her inn i natta og vite at dagen ikke ble et magaplask.

Så nå kan den nye uka komme.

♥

Det er godt å stå opp tidlig med hele dagen foran. I dag sto jeg opp tidlig…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det er godt.

Men kjenner at grunnen til at jeg sto opp tidlig, den opprinnelige grunne, ikke er så god.

Den sitter i ennå.

Kjenner den i magen og kjenner den i hodet. Uten at jeg helt forstår-.

Men alt skal en ikke forstå.

Og jeg tror likevel jeg vet grunnen…

Jeg ble sittende i denne stolen i hele går, uten noen særlig bevegelse.

Om dette var grunnen til at jeg ble slik jeg ble eller at jeg var rolig på grunn av en bakenforliggende grunn, vet jeg likevel ikke.

Til tross for en stillesittende dag, jobba jeg.

Leita etter bilder til presentasjonen i helga.

Uten at jeg følte jeg fikk så mye ut av det.

Så klart er det slik småfrustrerende.

Og kanskje starta alt kvelden før. Da jeg kom sent hjem og ikke hadde spist middag.

I og med at klokka var for sen til noen stor middag, kjøpte jeg meg reker.

Jeg er veldig glad i reker, men kan reagere.

Jeg spiste den uten noe til og at en fin stund.

Morgenen etter, i går morges, da var det ikke like bra.

Kroppen reagerte, men for så vidt ikke så ille, bare litt redusert.

I går ble det middag i syv-tida.

Laga meg en vegetarrett; chaminjong, løk, tomatpurre, paprika, gulrot og litt rømme. Laga meg mos til av en sellerirot.

Det var litt mye til en porsjon og litt lite til to.

Så jeg spiser det like godt opp.

Alt.

Det er da det begynner å slå helt krøll på seg.

Muskulaturen.

Den gikk i krampe.

Over alt.

Og jeg var helt satt ut.

Begynte bare å ville sovne.

Så fikk manøvrert meg opp på to ben, kjente jeg ikke orka…, virkelig orka ingen ting.

Ikke kle av meg, ikke pusse tenner, ikke en gang slukke lys eller lukke døren.

Jeg sovna.

Våkna en gang av kramper.

Ellers sov jeg til jeg våkna i dag tidlig.

Med døra åpen ut i gangen, der lyset sto på og det gjorde det også på kjøkkenet.

I dag har jeg utført første arbeidsøkt.

Kjenner hodet er litt light og forma kan nok ikke benevnes som super.

Tror jeg skal ta meg en liten tur ut med fotoapparatet for å se om jeg kan bli mer i vater.

Men – jeg kom meg tidlig opp.

Og det er bra.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En til… Brødskiva som en nødvendighet, som noe som hører hjemme i et hvert hjem. Eller brødet da-.

Som ungen jeg var, komme inn til mor etter å ha vært ute og lekt.

Nystekt brød som smøret smelta ned i, nå ja, det var kanskje ikke smør den gangen, margarin. Men det smakte godt det ferske, nystekte brødet.

Margarinet ble etter hvert tatt bort fra kostholdet.

For det var ikke så bra.

Vi fikk forresten mange varianter til å smøre på brødet etter hvert, dess magrere desto bedre.

Det hjembakte brødet forsvant også i stor grad ut av kjøkkenet.

Man gikk over til å kjøpe det i butikken.

Helst litt grovt, men kneipen var i en periode et brød mange valgte.

Fikk høre om matsminke, at ikke alt var som det så ut.

Det var mye som ikke var helt bra viste det seg etter hvert.

Åja, derfor…

Jeg begynte å bake på fast basis.

For å unngå det en las om ikke var så heldig for kroppen, den gode bakterifloraen, tarmer og slikt.  

I dag kjøper jeg brød unntaksvis.

Jeg har i hovedsak brukt to typer bakeprodukt; rundstykker med både gulrot og cottagecheese i eller en veldig grov variant med masse fiber og frø.

Nå, da jeg har hatt en litt småutfordrende periode med energi og helserusk, har jeg ikke hatt kapasiteten sammen med det andre jeg skal utføre. 

Gikk til innkjøp av speltrundstykker der de skulle være økologisk, men orka ikke lese deklarasjonen.

Jeg kjøper meg gjevnlig banana, når de blir for modne moser jeg dem sammen med egg og havregryn.

Det funka supert i stedet for det vanlige brødet.

I går da jeg rydda og vaska litt, tenker jeg at den mysen jeg fikk etter jeg laget ferskost sikkert bare var å kaste…

Men det lukta ikke dårlig, bare lett gjæring.

Plutselig var jeg i gang; grov spelt og andre grove blandinger, lifrø og gresskarfrø, hadde i litt gjær og veska var resten av mysa.

Satte det på langheving, dro på besøk.

Sent i går var jeg hjemme.

Tanken var bare å lage rundstykker…men så gikk det så mye snarere å omskape det til to brød.  

Klokka bikka midtnatt før de var ferdige. Sjøl jeg skjønte det var for sent å spise da.

I dag forserte jeg planene mine, vanligvis spiser jeg ikke første måltidet før i tolvtida. Jeg smurte på rørossmør, tok på ost og hawaiskinke sammen med majones (riktignok er dette prosessert)og spiste.

Himlende du det smakte.

Det var bare fantastisk godt.

Jeg måtte smøre meg enda en brødskive til…men da la jeg resten i fryseren for at jeg ikke skulle få et spisekikk.

Jeg må lage meg mer ferskost, slik at jeg får mer myse.

Ellers bør jeg ikke kjøpe mye av det pålegget som er til salgs.

For jeg prøver å rydde det meste av slik mat ut av det daglige inntaket.

Så nettopp at bacon også er ultraprossesert.

Men jeg syns det er spennende og så er det så mye mat i butikken som en bare kan gå  forbi, slik blir handlinga mye raskere.

Er du opptatt av matvarene, prosessert og ultraprossesert mat?

♥