Av og til, men bare av og til, skaper ikke vakkert vær full pott i de lykkelige hormonene.

 

 

 

Sjøl om dagen starta bra.

Sola hang på himmelen i dag også.

Nå er jeg blitt fortalt at det gjør den om en ikke ser den også, men i dag var den godt synlig.

 

For en god dag, tenkte jeg med glede og entusiasme.

 

Hva jeg gjorde utover dagen er ikke så på plass i tankene mine og egentlig litt uinteressant.

Men jeg både gjorde og ikke gjorde.

Økte de Tibetanske ritene med to repetisjoner og er nå oppe i 7.

Med to økninger hver uker er det 14 uker til jeg er oppe i 21 repetisjoner. Da er vi kommet til september, men det vil jeg ikke tenke på nå.

(Og her regner jeg fullstendig feil, økning på to repetisjoner pr. uke blir 7 uker, da er vi ved 26. juli).

 

Men det jeg tenkte på var graset.

Slik høyt over alle tinder.

Graset altså.

Et grønt eldorado som insekter blir glade for.

 

I fjor tenkte jeg på dem hele sommeren.

Grunnen var at jeg ikke trodde jeg fikk tak i plenklipperen bak en høy stabel av stokker.

Det viste seg, da jeg gikk og kikka på seinsommeren, at inngangen ikke var sperra.

Og i går skreiv jeg om at jeg fikk starta den, og den gikk en stund.

Fikk laget noen veier.

 

Her er en stripe.

Der jeg kommer opp fra der fjøset ligger.

 

Her er en ny stripe opp til bærtrærne som nesten er drukna i alt graset.

Bak der var det kortere og enklere å slå.

 

I dag bretta jeg opp ermene, det vil si jeg tok på meg en gammel topp, full av hull og fant fram en short som var revna hele veien forbi glidelåset.

I stedet for å kaste den satte jeg med ned å broderte flerra sammen igjen.

Voilà, jeg tok den på meg og var kledd til en arbeidsøkt.

Plenklipperen sto akkurat der jeg hadde satt den fra meg i går. Og etter litt moing starta den, jeg dura bortover.

I solskinnet.

 

Men…

Sannsynlig har plenklipperen forent seg med insekta, for plutselig var det full stopp.

Den spytta bare bensin når jeg forsøkte å få den i gang igjen.

Den ville ikke mer.

Til slutt måtte jeg bare gi opp.

 

Etter dette ble ingen ting artig.

Prøvde å legge meg på magen på solsenga, bare ubehagelig.

Jeg var bare sliten og hadde lyst til å spise en hel godtebutikk og en gourmet restaurant.

Etter og ha spist middag ble behovet enda større, nesten som jeg vurderte å kjøre til butikken…nesten to mil, for noe å pakke i munnen.

Jeg fant en pose med valnøtter.

Så skifta jeg på senga og når jeg ser på klokka, da skjønner jeg den må bli mitt neste mål nå.

 

Og så satser jeg på verdens hyggeligste dag i morgen.

 

 

Har du hatt en god dag med bare snille gjenstander rundt deg?

 

 

♥