Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

I dag får jeg postet to innlegg. Da opplever jeg meg veldig flink. Greier knapt nok ett, vanligvis. Men i dag skjedde det noe…

Egentlig skulle jeg bort i dag, men så trodde jeg en stund jeg skulle være hjemme for å jobbe, men så ble det slik jeg først trodde. Jeg reiste bort og var veldig tilstede.

Først gjorde jeg alle tinga mine og så satte jeg meg i bilen.

Måtte skrape vindua for en fastfryst snøflekk først.

Jeg kjørte på veier med telehiv og solglitter flimrende over naturen.

Det var bytur med mor og sjekk av høreapparat. Mellomste søster ble med som assistanse da jeg skulle være med i et møte på Teams.

Der var snakk om system vi måtte laste ned. Som jeg må ha for å fungere i jobben.

Og min gamle telefon -.

Den jeg ikke en gang får lasta inn oppdateringene på grunn av kapasiteten.

Jeg må kjøpe meg en ny, men gruer meg til jeg må i gang med det.

HER hadde jeg allerede hatt mobilen i noen år, etter hendelsen fikk jeg en maken til da den var NY.

Møtet var over samtidig med vi var i framme i byen, så jeg tok over rattet.

Sjekken av høreapparatet tok ikke mer enn 15 minutter.

Nå var det tid for å kose seg.

Vi kjørte tilbake til kjøpesenteret som har et spisested med chilikaffe på menyen. Mor triller vi med oss i rullestol. Vi passerer en mobilbutikk, det er ikke den jeg har abonnent i.

Men tar turen innom.

Da jeg går ut har jeg kjøpt meg ny mobil.

Så mens vi spiser, koser oss med chilikaffe, blir telefonen oppdatert.

Og ikke nok med det, på returen går jeg innom en sportsforretning, der kjøper jeg meg manualer og kettlebell. Bør ha mine egne på styrketreninga. Rakk forresten å melde meg på treninga neste gang også.

Men uansett, jeg har kjøpt meg ny mobil.

En iPhone 15 pluss.

Gleden er virkelig til å føle og ta på.

Nå er det å få alt opp og gå.

Legge inn igjen apper jeg måtte slette på den forrige.

Prøve den ut, finne ut om fotoegenskapene…få den opp og bli kjent med den.

Jeg har gjort det!

Og jeg er så GLAD.

Ellers har vi kost oss.

I kveld føler jeg meg hel, jeg kan hake av for ny mobil.

I morgen kan jeg stå opp, få opp og inn apper, jobbe, skrive og bare konsentrere meg om å arbeide lenge med oppgavene mine.

Det er så herlig.

♥

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Snart i fart, noen minutter igjen. Det er mandag.

Det er en ny dag, en ny sjanse.

Alt kan skje.

I dag.

Som i hver en dag.

En ny sjanse.

Latter og glede.

Gråt og tenners gnissel.

Jeg vet hva jeg vil velge.

Hva mitt ønske er.

For det er en helt, helt ny dag.

♥

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

I dag trodde jeg en liten stund det var fredag. Heldigvis var det ikke mer enn torsdag.

Denne uka har hatt for mye program etter min smak. Jeg ser det når jeg møter mitt eget speilbilde, jeg ser sliten ut.

Så dette må jeg prøve å unngå.

Husker nesten ikke hva som har skjedd.

Jeg pakka her om dagen flere bager…kanskje var det i går…

Skulle til Kristiansund.

Jeg trodde at jeg egentlig hadde en lang dag med jobb foran meg, men den ble kortere enn hva jeg tenkte. For jeg ville også være med ut å spise først, før forstillingen starta.

Vi var en hel gjeng som skulle møtes.

Først skjønte jeg ikke hvor spisestedet var, så parkerte alt for langt unna. Parkerte på en privat parkering som kosta etter de andre var gratis.

Det var «bryt-ett-eller-annet» føre.

Da jeg kom fram begynte hjernen min å ikke ville virke. En små-fancy meny satte meg ut, den så ut som en notatblokk noen hadde lagt igjen, der det ikke sto pris i kroner, tror det sto penny eller peng, i alle fall noe i den retning… med lange forklaringer med hva maten innehold, kranfører ditt og datt…

Skulle tatt bilder.

Men klarte til slutt å tolke og skjønne.

Så var alle kommet og bestillinga tatt imot. Men det tok på tida før vi alle fikk maten, så da måtte vi faktisk gå. Jeg sto og spiste før jeg måtte løpe.

Etter dette skulle vi skynde oss opp til der operaforestillingen bruker å bli vist.

Siste året operaforestillingen blir vist i Festiviteten. Neste år åpnes et nytt kulturhus, der skal operaen inn, bibliotek, kulturskole…og museum.

Vi kom oss helskinna gjennom de isete gatene i regn og fikk billettene.

Fant også plassene etter vi hadde hengt fra oss i garderoben.

Og så var vi i gang…

Lydbildet var massivt, musikk fra 70-tallet til et stykke fra 1700-tallet. Jeg ble forvirra av 70-talls kostymer i denne settingen. Men fikk det forklart etter hvert, for komponisten, Kristiansunds egen komponist, hadde skrevet stykket i dette tiåret.

Ellers vil Edvard Fliflet Bræin ha blitt 100 år i år.

Da pausen kom måtte jeg ha pause fra den.

Jeg var overhodet ikke sosial.

Under siste akt skjønte jeg at nå var alt som het energi hos meg, borte. Jeg holdt nesten ikke ut å sitte på stolen, for den var vond.

Og jeg løp ut da applausen starta, kom meg i garderoben for å hente mitt og ut-.

Stykket var absolutt bra, det var bare jeg som var for sliten.

Jeg gjorde noe jeg ikke bruker…jeg dro innom en butikk og kjøpte søtt…og salt, vann og iskaffe.

Ferja og turen hjem til mor gikk uten flere problem. Overnatta hos henne for neste dag skulle jeg tilbake, samme veien. Sparte en del tid på å overnatte samtidig som jeg gledde henne.

Så da er vi framme ved dagen i dag…

Våkna tidlig etter ikke så mange timer.

Gjorde meg klar.

Sa «ha det bra» til mor og satte meg i bilen…

Jeg kom meg ikke langt, jeg kjørte meg skikkelig fast i oppkjørselen.

Strødde på sand, en nabo kom og strødde på mer sand, uten at det hjalp.

Til slutt var det bare å ringe NAF.

Skreiv til jobben at jeg nok ikke kom og sendte to bilder.

Disse…

Mor hadde ikke noe i mot dette, at jeg ble lengre.

Jeg kokte kaffe og smurte på frokost, så satt vi oss i sofaen i solskinnet.

Ute så det bare helt fantastisk ut.

Det tok ikke så lang tid før bergingsbilen kom.

Det viste seg at jeg også hadde lite luft i noen av dekka, så de ble også fylt. Fryktelig glad for at jeg fikk hjelp til det.

Men da var det klappet og klart for det jeg skulle i dag, nesten et par timer for sent kom jeg til Averøya og fikk med meg siste delen av møtet.

Jeg håper ikke jeg gjør deg sliten med alt kavet mitt…

Skal prøve å få et mer regulert liv…ønsker virkelig det.

Så på tur hjem hoppa jeg over siste plan og lot den bagen stå uåpna.

For plana var bassengtrening.

Jeg var bare så trøtt at jeg måtte synge og gaule da jeg kjørte de siste mila for ikke sovne.

Ja, det var godt å komme hjem.

Nå er det en avtale i morgen, må få unna noe statestikk…SÅÅÅÅÅ…er det helg!

Jeg gleder meg riktig, riktig, riktig mye.

♥

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Så er jeg her at jeg springer i kapp. Det betyr at det er alt for mye jeg springer i fra.

Men slik er det.

Jeg kom i mål i kveld også. Med alt, i hvert fall tilsynelatende.

Her må det bli noen korte ord.

Kanskje om blomsten jeg fikk i dag, eller at jeg kom meg opp bakkene med bilen, opp til dit mor bor.

Jeg hadde med meg feittirsdagsmat i mange fat.

Og alt gikk på en måte opp.

Om hvor vi skulle være, her eller der…

Slapp å bære gryter på glatt snø.

Og det er helt topp.

Maten falt i smak.

Før dette var det noen timer arbeid og etterpå var det årsmøte, der hørte blomsten til. Jeg takka av etter 7 år i valgkomiteen.

Ble sittende attmed noen voksne karer og det ble veldig hyggelig.

Vi snakka om dykking, båter og mat.

Nå drikker jeg nattateen min.

Jeg må ha sittet her en stund for den hadde blitt kald. Havna opp med ørkesløst spill på data med Mahjong.

Nå må jeg slå lyset av for denne dagen.

I morgen er det en ny dag og da skal jeg avslutte dagen med å lytte til opera, «Den stundesløse».

Spørs om ikke det er et stykke som passer skikkelig på meg…

♥

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Dette er en spesiell dato. I dag er den mer spesiell enn alle år tidligere. 

Dråpe sier Frodith.

En dråpe i dag, på en naken gren.

Mens vinden blåser den tørr og ren.

For dagen har vind og blåst i mengder, dagen har alle dager før i mange lengder.

Ett hundreår er gått siden din første dag og alle dager som kom.

Du etterlot deg et stort og tomt rom.

Gratulerer med dagen far.

To dråper på en naken gren, med det klare omriss av hinnen som holder de fast.

Før de faller,

slik vi alle kommer til å gjøre når dagen kaller.

♥

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Slik vanligvis har jeg veldig lett for å få ideer. Fantasien er sterk, i dag svikta den egentlig.

Det er Frodith, hun sender ut ordet «sterk» i året lange utfordring… 

…og jeg ser for meg vekter.

Noe som viser styrke.

Tror ikke jeg har et bilde som kan illustrere noe slikt.

Ta bilder av vektene mine som jeg ikke vet hvor er og som jeg gjerne skulle ha funnet. For jeg har bruk for dem-.

Så jeg gjør noe jeg ikke har gjort en enda gang i denne oppfordringsserien, går inn for å se hva andre har skrevet… jeg med min STERKE fantasi. Her ble det blankt. 

– Du er sterk, ord jeg har hørt veldig mange ganger, faktisk.

Egentlig blir jeg irritert av slike uttalelser. Alle er som de er, og alle prøver sitt beste. Og så har en liksom ikke noe valg når livet skjer. Jeg har en viss evne til å tenke, det kan hjelpe. Men det er ikke min fortjeneste. For jeg er skrudd sammen som jeg er. 

– En må bruke forstanden den som har den, var en setning jeg ble oppdratt til.

En setning som er både vill og har noe sannhet, ikke minst veldig fangende, ha, ha…

Jeg, meg, MEG…

Sjølopptattheta har fått lov til å vokse seg sterk i dag.

Jeg er så gammel at jeg lærte at ved skriving skulle en aldri sette seg sjøl først, man nevnte alltid andre først.

Også når en snakka…

I dag er den nesten alle som setter det personlige pronomet først…

– Jeg og de andre…

Mat skriver Pensjonistgunna om, da hun valgte den sterkeste retten på menyen og ikke turistversjonen, på Sri Lanka.

Jeg var en gang veldig sterkt forelska, sterkeste jeg har opplevd.

Han var Polsk. En forelskelse som både førte til at jeg mistet mine egne konturer, jeg kunne forlate han med den blåe blues melankoli.

Forelskelsen som ble liggende igjen da jeg flytta bort og inn i mitt voksne liv.

En gang ble flere bedt på middag til studenthybelen på Sogn der min venn bodde. Han som skulle lage maten var Indisk. Jeg var spent på maten og spiste, til slutt rann både snør og tårer.

Det ble nesten for sterkt.

En gang hadde jeg en så sterk en opplevelse at jeg tenkte at nå, NHÅ…kunne jeg bare dø.

For det var så sterkt.

Jeg var på Korfu, kom kjørende i en mørk, gammel bil med skinnseter og mørkt treverk. Ut av høytalerne snirkla det seg klassisk musikk. Det var veldig fin temperatur og duftene var så gode.

Så skulle vi kjører nedover noen svinger, der nede lå en hvit strand og utover blinka Middelhavet…

Det var da jeg tenkte det, at jeg bare kunne dø, for mer perfekt kunne det ikke bli.

For jeg føler sterkt. 

Men det var tidlig jeg oppdaga at det var ingen vits å slåss med småsøsken, for den fysiske styrken i mine spede lemmer var ingen konkurransefordel. 

De har ikke blitt så veldig sterke etter de ikke er så spede lengre, heller.

Til slutt vil jeg si at noe som er virkelig sterkt er livet, sjølve livet…intet mindre.

♥

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Er fredag gul? YEAH, sier Frodith. Hun har kanskje en gul kjole i dag…

Det Frodith som sprer ord utover hele januar måned. I dag oppfordrer hun til en farge.

GUL.

Jeg starter dagen med å drikke.

En gyllen drikke.

Leiter i arkivet og finner en tegning av antrekk.

Er det noe som er gulere enn sola…

Antrekk fra 80-tallet. Nå ble ingen av disse sydd opp.

Omtrentlig 30 år senere er vi i gyllent bryllup i Trondheim.

Mellomste er også gyllen den vakre sommerkvelden.

Nå har jeg ikke spurt henne om å få bruke dette bildet av henne, skal sende henne en melding etterpå nå.

Men før sommeren er det mye gult.

Påskeliljer strekker seg optimistisk inn i våren.

Så kommer de herligste, bustete blomster du kan tenke deg, løvetannen.

Som jeg har laget likør ut av.

Her er jeg igang, en liten jobb.

Etter løvetannen kommer smørblomsten, den lyser også gult i mot en.

Utpå sensommeren, sto disse i strandkanten i Åsenfjorden.

Og slik har jeg nok kunnet fortsette, for det finnes så mange gule bloster og annet kult…nei, gult.

Men Frodith hadde ikke kjole i dag, hun hadde genser.

♥

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Om å ha flaks -. Det har vi alle, inn i mellom, tror jeg. Det er tama for dagen; flaks.

Og ja, oppfordrer er selvsagt Frodith.

Det kan virke som noen har mer flaks enn andre.

For eksempel å vinne, noen vant alltid på mine barndoms basarer. Noen var gjengangere. Sjøl vant jeg ikke. Eller mer riktig, ingen i familien min. Kanskje midterste søster hadde et snev av denne flaksen.

Men en gang var det åresalg, tror det var et arrangement med 4H. Barna mine var med der over en periode. Akkurat denne gangen vant vi, vi vant flere ganger.

Etter tredje gangen satt jeg på nåler og håpte vi ikke vant mer, for jeg syntes det var så flaut. 

En kan ha flaks på mange arena.

Noen ganger kan det vise seg at det å ha u-flaks er egentlig flaks.

Nå syntes jeg ikke i romjula det var noe flaks å miste omslaget til mobilen med alle korta i.

Ikke bare mine, men moren min sine, også.

Og sertifikatet.

Vel har en kanskje ikke så mye likvider å bruke etter ei jul, min bankkonto fikk i hvert fall en god pause. Og det var fryktelig godt da de bestilte korta ramla ned i postkassen på onsdag.

Men sertifikatet hadde jeg ikke bestilt opp. Jeg fikk vite at å laste ned appen skulle hjelpe ved kontroll.

Nå må jeg fortelle at igjennom åra som kjørende er det ikke mange ganger jeg har blitt stoppa i kontroll. Og så hadde jeg et lite håp om at alt ville dukka opp når snøen forsvant. Det var så mye logistikk å få til et nytt. 

I går tikka det inn en melding.

Et omslag til telefon var funnet i busslommen, der vi også har postkassene.

Jeg sto klar for å kjøre til sentrum og kjørte innom. Der lå den med ALLE korta i. Jeg lot korta ligge i omslaget for å behandle alt forsiktig og få tørka dem.

Da jeg hadde kjørt noen minutter ser jeg biler og refleksvester i veibanen…

Blir vifta inn til sides, det er kontroll!

– Vi vil se sertifikatet ditt, sa politiet.

Og jeg tok ut alle våte kort og rakte henne sertifikatet.

Mumla noe om at de var mistet og nettopp funnet. Hun brydde seg ikke nevneverdig om min fortelling og ba meg bare blåse.

Det var promillekontroll i tillegg. Den viste 0,0 og jeg kunne kjøre videre.

Da var jeg slik passe flyktig i hodet, for hva er sjansen for å bli stoppet i kontroll like etter å ha funnet sertifikatet sitt igjen.

Jeg vil nesten kalle det for flaks.

Syns ikke du også?

♥

Det er en ting som fyller meg når jeg hører ordet «snømann». The Snowman fra 1982. Noe så nydelig. Blir like lykkelig i dag som da.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Frodiths ord om dagen er; snømann.

I dag gjør jeg noe som er litt drøyt. Regner med ikke så mange, om noen, klikker seg inn og bruker den halve timen det tar å se denne nydelige tegnefilmen.

For meg er dette en veldig fin tegnefim, bort i mot den fineste jeg vet.

Musikken har du sikkert hørt.

♥

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Så er huset tomt, ute snør det stille. Inne er det nesten stille. Juletreet lyser forsiktig, for ennå er verken jula over eller et velbrukt år over.

Jeg kan skrive om så mye. Om at huset er tomt eller at jeg innvier en av julegavene. Eller et sammendrag over et år som holder på å rakner bort.

Jeg kan skrive et sammendrag av jula eller alle som har gått ut av livet, både de unge og de eldre.

Livet.

Og døden.

Men starter med noe lett.

– Hva ønsker du deg, spurte yngste før jul.

Først kom jeg ikke på noe, men så kom jeg på presskanne. Liten også, sa jeg.

Før julekvelden får jeg høre om at hun hadde kjøpt en presskanne, men at beholderen var ødelagt.

Det er det som kan være problemet med presskanne, at beholderen blir ødelagt. Jeg har hatt mange presskanner.

Men så pakker jeg ut en liten presskanne, en akkurat-passe-presskanne for meg. Sammen med en «piper». En greie jeg kan koble på for eksempel nøklene mine.

Nå er jeg rimelig flink til å huske å legge nøklene på en fast plass, i en skuffe.

Men jeg mister andre ting.

Akkurat nå er to viktige ting borte. Kommer tilbake til det.

I dag testa jeg den lille kanna.

Her er den aller første gangen jeg slår kaffeen ut.

Og her står en nytrukken kopp med kaffe.

Det smakte godt med kaffe og «frokost» langt på dag.

For i dag ringte klokka…det vil si, den ringte ikke…jeg våkna før. Til tross for kort natt.

I gårkveld, tosammen, snakka yngste og jeg i skinnet av talglys og julemusikk; om slitenhet, forventninger og jula.

I dag var vi trøtte, da vi skulle ut på veien for å nå en buss. Vi skulle ut på de forskrekkelige veiene. Sannsynlige en av Norges dårligste veier på denne tida, veien fra fylkesgrensa og til Kyrksæterøra.

Var mange hjulspor utom veien, da jeg kjørte den igjen dag.

Men vi rakk både bussen og holdt oss på veien. De var heldigvis ikke så ille som sist jeg kjørte her.

I går kom svoger og søster kjørende, den verste strekninga fra Trondheim.

Før jul kom tanteungen og yngste, tanteungen har kamera i bilen og la ut klippet på TikTok. Klippet fått over hundretusen treff. Det var verste veien på hele strekninga fra Asker.

Så dette er litt av en strekning.

Da jeg kom hjem la jeg meg ned for å forlenge natta. Og jeg sov gladelig noen timer til.

Mens jeg skriver mørkner det, sjøl om dagen har lysna med en halv time allerede fra 22. desember.

Så var det temaet som handler om ting jeg skulle hatt «piping» på.

Her fra 13. desember og siste gangen jeg så brillene mine.

Og innlegget jeg skrev om den turen.

I dag er det omslaget til mobilen som burde hatt en «piper», nå har jeg leita, ringt flere steder uten positivt resultat. I omslaget har jeg mange kort.

Når jeg blir sliten nok greier jeg ikke følge med hva jeg gjør.

Jeg bruker å være snar til å ta mobilen av omslaget, akkurat fordi det er så mange kort. Dette legger jeg i samme skuff som nøklene plasseres i, men i dag lå det ikke der.

Litt desperasjon før jeg skulle kjøre yngste til bussen…hvor var det blitt av?

Har spora det tilbake til at jeg hadde putta det i lommen da jeg var på butikken i går.

Så yngste har rett, jeg bør ha «piping» på det meste, til og med meg sjøl inn i mellom.

Det blir nok godt med et nytt år.

Ny start på alt.

I kveld skal jeg slappe fullstendig av. Til tross for ting som kommer bort.

Det var enormt godt bare å sitte her, ikke skulle noe. Bare kose meg med bokstaver og setninger. Kaffekoppen er tom for lengst og ute er det helt mørkt.

Og kanskje, endelig, får jeg lese meg opp på det dere har bedrevet i jula…

♥