Da er det på’n igjen. En stund siden sist, så slik er det kanskje på tide.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg våkna til dagen, men hadde ikke så lyst til å stå opp. Prøvde istedet å sovne igjen. 

Men en må stå opp til en ny dag. 

Etter vasking av kopper tok jeg en smak på gårsdagens produksjon av ripsgele, den smakte absolutt. 

Ellers var det mye å gå igang med. Og til slutt gjorde jeg det jeg måtte. Ringe bilverkstedet.

Fikk vite de hadde manko på folk, ferietid og slikt. Men henne på telefonen skulle prøve å finne ut mer.

En stund etter ble jeg oppringt.

– Jeg ringer fra NRK, sa stemmen.

Kjente igjen stemmen, en stemme som kommer gjennom høytaleren når det er lokalsendinger.

Fikk vite de ville være på tur forbi museet i morgen. Jeg sa at jeg hadde ferie og var billøs, men fortalte om lekeutstillinga. Han syntes det hørtes interessant ut.

Så kom jeg på venneforeninga og lederen av den. Journalisten kjente godt til henne, hun var ordfører i en årrekke. Han fikk telefonnummeret og jeg fikk snakka med henne etterpå. Så da blir det et innslag av museet slik på tampen av min tid der, på lokalradioen.

Og etter noen timer ringte de fra verkstedet. Jeg kunne komme med en gang, så skulle de få til et søk.

Da jeg skal til å dra, ringer enda en telefon. Jeg har tatt kontakt med folk som jeg har hatt kontakt med gjennom jobben, om at jeg er i ferd med å gå av. Noen ble en ekstra begeistra for, så synd jeg var for mye i farta til å kose meg med samtalen. 

Turen inn til sentrum gikk greit helt til siste bakken. Den var tung, men kom meg opp. 

Og så kom bilen til doktoren.

Hva  ble resultatet, jo at de ikke fant resultatet.

Den må undersøkes mer, det skjer på onsdag. Etterpå blir det gjennomgang av kostnader og hva som er det beste å velge…

Så det skjer. Og det er en ny bolk med utfordringer.

Jeg har allerede sett på biler.

Brukte biler.

Men det beste er bare å være i den tiden som heter «nå», så får jeg ta det som skjer etter hvert som det skjer. 

Og det skjer nok.

♥

Søndagen kom med sol og så ble skyene dratt for. Og så skal det bli regn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var værrapporten.

Jeg har vært ute å plukka rips, håper det såpass mye pektin i dem at jeg får til å lage gele. Det syns jeg er godt, spesielt til vilt.

Det gikk fort å plukke en og en halv kilo.

På fredag hadde jeg en plan om en rolig dag med bærplukking. Så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten, de fikk ikke på tv’n til mor. Og de hadde gjort alt de hadde kunnet.

Jeg dro innover til henne, det viste seg at signala hoppa og kanalene ikke gikk an å aktivisere. Ringte support og fikk vite signalboksene var utkobla. De hadde sendt beskjed både på telfon og e-post, fikk jeg vite. Så for mor, som ikke har mailadresse eller bruker telefon lengre, falt denne informasjonen ut. For mor er tv’n bortimot livsviktig.

Jeg var ganske oppgitt over situasjonen. 

Planen min var å bade da floa var oppe, denne dagen.

Mor ble mer og mer desperat over situasjon og framtidsutsikten etter hvert som det gikk opp for henne hva dette betydde. Kankje nesten en uke uten tv…

Hos mor er det varmt, jeg holdt etter hvert på å gå i oppløsning av varme og at mor ikke hører. Jeg bar til henne lesestoff, bilder, prøvde å sette på radio etter og ha lett lenge etter den, satt på lydbok-, men ingenting hjalp.

Så til slutt dro jeg.

Hjemme var det over en time siden floa hadde vært oppe, men det fikk ikke hjelpe. Jeg slengte fra meg bilen i oppkjørselen, tok av meg sandalene og veien gikk strake veien ned til sjøen.

Der jeg vrengte av meg klærne og kom meg uti. Som en hvalros lå jeg blandt tangkloksene og prøvde å svømme. Noen steder tok magen ned i grusen. Å svømme upå dybden, utenfor marbakken, gjør jeg ikke når jeg er aleine. 

Det var likevel så godt å komme seg ut i sjøen og jeg var der en stund, før jeg labba opp.

Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle løses, dette med tv’n. 

I går fikk jeg en plan; Reise til Kristiansund for å få tak i denne boksen og heldigvis hadde de åpent.

Før jeg låste døra, gikk jeg innom kontoret for et brilleetui.

Der fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, men den kan jeg skrive om siden. En virkelig rar opplevelse…

Mellomstesøster, som ennå ferierer, ble med. Først dro hun opp til mor for at hun også kunne bli med på turen. Så slik dro vi tre til byen. Boksen ble henta. Mor fikk kjøpt seg både sko, veske og kjole til bryllupet til barnebarnet siste helga i august, Og jeg fant meg også kjole til dagen.

Jeg fant også en kjole til.

Hjemme hos mor ble boksen koblet opp, signala kom igjen ut og alt var bare fryd.

Virkelig!

Jeg ble med ned til søstern etterpå, der det ble et kveldsbad.

Så ble vi sittende å snakke lenge og da jeg reiste hjem var det blitt sensommerkveld.

Jeg hadde ikke kjørt så langt, før jeg følte noe var galt. Bilen dro liksom ikke bra. I bakker gikk farten ned og det dukka opp feilmelding på dashbordet. 

Ringte NAF og de mente at så lenge varselampene viste gult, måtte jeg bare kjøre hjem.

Og det gjorde jeg…med nød og neppe.

Så nå står bilen utenfor i regnet og i morgen må jeg ringe vekstedet.

Ripsene siles.

Og snart kommer lillesøster en tur innom.

♥

Å være steingal, finne steiner, de harde, vakre, fargerike steinene som er myke av sol og vann. Og så harde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe hardt, etterspør Utifriluft denne helga. Og jeg sitter med min skål med stein.

Stein samlet inn i minnenes rike. 

Vakre steiner.

Jeg må ha med den og den tenkte jeg, der jeg lå på magen.

Barna har blitt 22 år eldre enn sist gang jeg var her. De liker også å finne steiner. Den ene verre enn den andre.

Kuppelvika på Ørlandet.

Sist jeg var her gikk et ekteskap mot slutten, det var ingen god stemning, det er hardt å være menneske i slikt. Men der på magen på de varme steinene fantes en lykke. En varme og en mykhet.

I å lete etter steiner.

De vakreste.

Alle disse åra etter den gangen, kan vi som hørte sammen være sammen uten å høre sammen. Uten følelse av krise.

Bare kjenne det myke i det harde. Steinene som er slipt av havet. Stranda like herlig å besøke med alle sine steiner som ligger som runde, slipte og varme av sol.

Så harde og myke, så full av lykke med striper av triste minner – men likevel så gode.

♥

Vakre dager og gode temperaturer flyter forbi. Det er slik at en nesten ikke kan tro på det. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Enn å være så heldig at finværet startet samtidig med ferien min. Med tidenes sommer. Temperaturer, som ikke bruker å være framom på Nordmøre, dag etter dag.

Og nettene…

Som fløyel og fløte.

Disse bildene tok jeg ved midnatt, egentlig hadde jeg ikke lyst til å legge meg.

Så våkner en til en ny fantastisk dag. 

Jeg prøvde meg på noe utearbeid, plante ned og slikt.

Her er løpestikke og mandarinmynte, mener jeg, som jeg setter ned i en krydderbed.

Det var veldig varmt å bære jordsekker, så måtte slutte ganske raskt.

Ellers har dagen vært rolig, men da floa nærma seg toppen, tok jeg på meg fjellskoa.

Filma den uframkommelige veien og sendte ut, for bare å oppdage jeg hadde gått meg fast i rotvelter, råtnende tømmerstokker og vegitasjon. Jeg kom meg på rett vei og jeg kom meg ned til sjøen. 

Nå er det tredje dagen på rad jeg kommer meg ned for å bade.

Det blåste og klegg svirra lufta rundt meg og satte seg på meg og beit.

Det var bare å komme seg ut i sjøen.

I dag føltes det enda kaldere, fordi jeg var så varmet opp på turen ned.

Det ble flere turer uti.

Inn i mellom satt jeg i sol som ble sila gjennom løvverket. 

Det tror jeg er bra med tanke på at sola tar såpass bra, så det er ikke så vanskelig å bli brent.

Heldigvis har det gått bra hittil.

Mens jeg satt der på en stein med beina i sjø og tang…

…kjente jeg noe som krisla meg på foten. Det er en krabbe som krabber over beinet mitt.

Noe slikt har jeg aldri opplevd før.

Hadde bestemt jeg skulle lage meg blomkålsuppe til middag. Jeg får satt den på koking, så legger jeg meg pladask på solsenga og sovner.

Våkner av telefon.

Plutselig var jeg innhenta av verden. Sønnen ville komme i morgen, noe som er koselig. Hjemmetjenesten ringer om at mors kjøleskap må avrimes og varmepumpa støvsuges. Midt i dette ringer en annen telefon som nok er jobbrelatert, men da jeg ringer opp blir den ikke tatt, så kanskje vekommende hadde fått vite jeg har ferie. Minste søsteren min ringer om at hjemmetjenesten hadde kommet mens hun var det og sagt jeg hadde ringt!? Noe jeg ikke hadde gjort, jeg hadde blitt oppringt.

Og på onsdag har jeg middagsgjest og på torsdag skal jeg opp til Berkåk for å hente yngste og hennes kjære.

Det ble for mye å våkne til, følte meg skikkelig forvirra.

Men jeg skjønner jeg bør dra inn til mor tidlig på dagen i morgen og jeg vet hun ikke blir glad for at jeg drar tidlig. I tillegg syns jeg det er grusomt med oppgaver, utføringer og travelhet i denne varmen.

Jeg har trivdes skikkelig med dette å ikke skulle noe, bare loffe gjennom tilværelsen. 

Misforstå meg ikke, jeg er kjempeglad for at barna kommer og gleder meg til det.

Det ble bare så mye forskjellig på en gang. Så i kveld tror jeg det blir en tidlig kveld. Orker nok ikke å begynne å jobbe nå.

Og huset er i feriemodus…

Men støvsugeren må nok fram her også. Og jeg som ikke har et godt forhold tll støvsugeren. 

Likevel, netterne er fine og dagene er bare så nydelige.

Har du det fint der du er?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det fantastiske været fortsetter. Vurderer dagen. Har hatt en økt med meldinger hit og dit.

Litt stress i kroppen på en fredag i ferien.

En uke med ferie overstått.

Litt trøtt etter en forsåvidt sen og hyggelig kveld.

Søskenbarntreff med severing av hjemmelaget sildtyper, der mandarinsild ble en av mine favoritter.

Vi som voks opp i ei lita grend. Vi var barn fra den første ble født i 1947 til den siste i 1977, tretti år med barndom. Alle var ikke med, men et utvalg av oss. Vi hadde et lignende møte for tre år siden og nå var det snakk om at vi måtte ha det snart igjen.

Dagen i dag vurderer jeg å ta en runde som innebærer mange ærend.

Tror jeg bare får sette i gang med dagen, kjenner jeg har uro i kroppen.

Så har nok best av å utføre litt i dag.

Riktig fin fredag.

♥

Sola glir bak fjella og jeg glir ned i stolen. Dagen er brukt opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen har ikke hatt hard bruk, men kjennes likevel. I går kveld la jeg igjen mobilen på badet. Det betydde at jeg ikke visste hva klokka var da jeg vakna. Den var halv ni da jeg kom på badet.

Dagen har bevega seg rolig. Litt klesvask, koppvask og slikt. Ute la jeg meg på kne i potetåkeren. Nå kan den knapt kalles åker den ene stripa jeg har. Men fikk tatt vekk ugras.

Blir spennede å smake på sin egen dyrka potet.

Gikk også en runde, innom fjøs og utebod.

Fantes det noe jeg kunne bruke for å slå graset?

Men en mer tom gård tror jeg en skal lete lenge etter. Til og med den kraftige kantklipperen kom bort. Den jeg kjøpte en stund etter jeg flytta hit. Det er så irriterende at en kan ikke tenke på det. 

Jeg må nok gå til anskaffelse av nytt. 

Jeg starta også å lekse en bok. En riktig tykk en. Fant ikke Skråpånatta på Storytell, så da blir det fysisk lesing. Lars Mytting er en grundig forfatter.

Jeg er atter igang med å gjøre ferdig en jakke, den har modnet i årevis. Fant ut at blomstene ble for blasse og trengte litt kontur. Blir en grønn kontur på annahver blomter, tror jeg…

Jeg var bedt på middag og tenkte meg innom apoteket først. Atter en gang har jeg fått sti på øyet.

Men så viste det seg at klokka hadde gjort et byks, så apoteket får vente til en annen dag.

Det ble en hyggelig stund med spekemat ute i sola.

Av uplasserte planer står følgende på lista. Først er mor og jeg bedt til Trondheim til søsteren min, men det måtte ha skjedd i løpet av de aller første dagene. Jeg har bare ikke så lyst å sitte i en bil og gå i butikker når det er så gode værmeldinge. Mor vil kjøpe seg noe nytt til bryllupet siste helga i august. Et barnebarn som skal smis.

Så er det enda en ting når det gjelder mor, høreapparatet. Det skulle vært sett på, men må leveres inn. Det kan jeg ha kombinert, for i dag kom vaskemiddelet til oppvaskmaskina til museet. Det er også noe som skal leveres på hovedkontoret. Og ja, jeg har ferie, men det skulle vært på plass.

Og så skulle vi; mor, et søskenbarn og jeg vært en tur på Smøla. Det har også passa nå mens været er så bra.

Dette var noen av uplasserte planer.

Jeg sa det i dag, at jeg har litt motstand mot å gjøre bastante avtaler. Det har vært så mye en må, at jeg er nok litt allergisk mot avtaler.

Så var jeg hjemme og parkert utenfor huset, mens sola var på tur ned bak fjella.

Men nå skal jeg straks ta med meg boka mi og lese en vanlig bok på senga. Ikke noe scrolling på mobil.

♥

Jeg fikk lyst til å dele det igjen. For av og til er folk for flinke til å blande sine egenskaper når de tolker andre. De spør ikke etter hva folk vet, de tar utgangspunkt i det de sjøl vet. Og det kan føles misforstått.

Dette innlegget ble skrevet etter å ha datet en fyr. Han kom med en del råd uten at han sjekka hva jeg visste.

Jeg kan si at det ikke ble oss.

23.02.2014 19:01

Vi er fryktelig flinke til å sette hverandre i bås. Er du slik du ja, akkurat! En veldig begrensende egenskap vi har de fleste av oss.

 

Jeg har den garantert. Og jeg veit hvor fryktelig irriterende det er når noen går ut fra at dem veit-.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når folk tror at jeg er slik eller sånn og ikke prøver å bli kjent med den jeg (føler jeg) egentlig er.

“Hun er sosial”, sier vi, eller “han er ikke flink med barn”. Sannheta er vel at alle kan være forskjellig til forskjellige tider. “Hun kommer alltid for sent”. “Han glemmer alltid noe» …for jeg tror at det oftest er det negative vi veit om hverandre som vi tror vi veit.

Om en kommer for sent første gangen til et møte betyr ikke det at en kommer for sent til alle de andre møtene. Om så skjer, er det fordi en gir blaffen? I denne retorikken her mener jeg at svaret er nei.

Når du forstår at folk du har møtt legger et sett egenskaper på deg, er det provoserende. Da kan det være at provokasjonen  stemmer- eller at det er helt feil. Ett av to. Så da må en bare tenke over det. Overfor seg sjøl bør en i hvert fall være ærlig.

Hvert menneske er en unik ny bekjentskap. En bør vaske øyne, ører og hjerne for å lære det nye mennesket å kjenne. Men det er fryktelig vanskelig. Leitinga og kategoriseringa er i gang.

 “Jeg er ingen du har møtt før”. 

Kanskje det er verre å ta inn over seg et slikt faktum, fordi erfaringene vokser med åra. Når erfaringene vokser, tror vi at vi veit så mye mer. Ikke like lett å være ny og frisk i hodet.

Men ingen liker å ikke få en sjanse i gammelt tankegods.

Og kanskje et tungt tema en søndags kveld, når det meste er uavklart, når kjøkkenkranene er slik passe tørr. Når noen skal reise og noen skal bli og det meste er slik en ikke veit.

Jeg ser ut i det blå, jeg ser etter krystallkula og tenker at det blir nok slik det skal uansett. Alt blir slik det skal.

Jeg vil leve, jeg vil lære, jeg vil holde øynene åpne og håpe at de nye inntrykk får plass. For alt er nytt om alt er gammelt og repriser på det som har vært. For du er ingen jeg har kjent før, for alt er nytt, på nytt og på nytt og på nytt igjen. Bare vi holder øynene friske.

♦

En søndag for lenge siden, der mellomste datter skulle reise aleine ut i verden, lekkasje på kjøkkenet som førte til stor renovering.

Kjøkkenet ble ferdig da sommeren var en realitet, datter kom etter mange måneder og mange opplevelser fram til LA, der vi møtte henne. Og han fyren ble ikke blid da jeg trakk meg, for det er så alt for mange en ikke vil ha. Noen behøver en ikke en gang å møte.

For alt blir slik det skal. 

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En rask sveip innom. Dager og tid som fyker forbi. Og akkurat slik må det vel være nå.

Nedetid for blogging, lesing og kommentering.

I kveld prioriere jeg et lite innlegg, fordi det føles best for meg. Så slik skriver jeg nok innlegget like mye for meg sjøl, skrive av meg, på en måte.

Her sitter jeg med kopp te, natt-te. For det er snart natt.

Dette er en uke jeg må prøve å huske og puste i.

Til helga åpnes museet og jeg har nok alt for mye igjen.

Dårlig prioritering?

Ja, en kan sikkert si det også…

Sjøl om jeg både har prøvd og jeg har hengt i.

I dag jobba jeg dobbel dag og var helt ulykkelig da jeg kom opp etter endt arbeidsdag.

Og ennå var jeg ikke gjennom gjøremåla. Følte meg så langt nede som det er lenge siden jeg har følt meg. Slik lyst til bare å sette meg ned å tute.

En miks av mangt, tenker jeg.

En må bare være snill mot seg sjøl når det indre kartet blir slik.

Ingen krise, jeg har levde med meg sjøl i ganske mange år.

Var så  mye verre før.

I morgen går veien utover til museet, dagen blir der. Får kjøre mer forsiktig enn hva jeg gjorde i går.

Det holdt på å gå riktig gale. Jeg hadde laga vaffelrøre og skulle besøke mor. I en sving bikka bollen og jeg skulle prøve å berge den.

Dama jeg holdt på å kollidere med sa at slik måtte jeg ikke gjøre mer.

Når folk blir redd sier de mye rart.

Jeg angrer på at jeg ikke sa beklaga. For det kunne gått riktig galt.

Jeg vet ikke om det var at jeg reagerte raskt da jeg skjønte…

Unngikk i alle fall å treffe.

Bare en stripe i lakken både på meg og bilen. Det er ikke godt å gjøre folk så redd.

I natt hadde jeg disse drømmene om å ikke holde mål, om ikke å ha gjort det jeg skulle.

Jeg har seks uker ferie og litt over fire uker jobb igjen i arbeidslivet.

Det skal bli så godt å slippe denne følelsen en får av å være et piska skinn og en idiot.

Det blir bra.

Det blir det.

Bare rittet gjennom denne uka.

Er redd for det blir vilt. 

♥

Det er helg og da passer det å være med på en utfordring og tulle med noen ord. For om en ikke tuller litt blir det for kjedelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

To føtter fører meg rundt.

To hender gjør alltid sitt beste.

Jeg prøver å velge det som er sunt.

Samtidig som jeg nyter frokosten min og tenker på det neste.

To egg med salat ligger på det hvite fatet.

To kaster glitter og glans gjennom min dør.

Mange år og mer enn to ord har vært pratet.

Tankene tenker at der har en vært før.

To skal man være menes det -.

Men er det beste for alle?

Og så er det slik at den som lever får se.

Er det slik en står eller lar seg bare falle…

Det er Utfriluft som har sine utfordringer, jeg så for meg noe anna, men det ble slik.

God søndag.

♥

Jeg henger litt etter, men det er fordi tiden raser så fort avgårde. Derfor tar jeg for meg helgeutfordringa «den gang da» i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er Utifriluft som kasta fram utfordringa i helga, “den gang da“.

Som vanllig er jeg litt på etterskudd.

Og du verden det er en mengder å se etter i hele livet.

Hva skal en dvele ved…

Jeg har så mye å velge i, det er så mye som har vært -.

Jeg lander for et collage fra jeg var rundt ungdomskolealder, slik15 – 16 år. Jeg var ekstremt kritisk til meg sjøl, syntes jeg så fryktelig stygg ut. Så disse passfotobildene fikk unngjelde. Det var ganske artig å tegne på bildene av seg sjøl, vri dem enda verre. Og ekstra artig var det da jeg fikk spørsmål om hvem disse var. At jeg ikke ble kjent igjen.

Noen år etter fylte jeg tyve år, det var også en tragedie.

Det var ingen som hadde et så trist liv som meg. Riktig nok smiler jeg på bildet, men inni meg gråt jeg. Det å bli så gammel var ille. Jeg visste nok ikke her at om knappe to måneder hadde jeg fått drømmen min oppfylt.

Her fyller jeg 26 år og livet mitt hadde tatt en ny vending, jeg var ferdig med utdannelsen min og feirer dagen med venner. Endelig skjedde det mye, men fortsatt hadde jeg nok ups and downs.

Det var artig å ta en mimrestund i fortida. Og jeg tenkte på hvor mye jeg har kasta bort av å ha store forventninger og ikke være fonøyd med det jeg hadde. Ikke visste jeg da at livet ville få ganske mange utfordringer, at det ville bli langt fra det jeg så for meg. Og at livet som godt voksen dame ville være fantastisk, at det handler ikke om det som skjer utenfor deg. Det handler om det inni deg, tanker og atter tanker.

Takk til Utifriluft som førte meg inn i minnene.

♥