Av og til blir jeg oppgitt. I det siste har det skjedd flere ganger med en bestemt aktør. Helsevesenet.
I kveld ringte jeg til avdelingen mor er lagt inn på. Det er telefontid som du som pårørende kan ringe i. Det tok sin tid før jeg fikk snakke med en sykepleier.
På spørsmålene kunne hun ikke svare, men fikk vite at mor responderte bra på det hun fikk. Og det er så klart bra.
Men fikk ikke vite noe om verdier.
Ellers opplevde jeg nesten en uvilje når jeg etterspurte hvordan dagen hadde gått, jeg ble fortalt at hun ble ivaretatt og at hun ikke hadde tid til å snakke mer med meg etter et par minutter.
Jeg skjønner de kan ha det travelt og at det er derfor de har begrenset telefontiden. Men i den telefontiden syns jeg det er fint å få ordentlig svar.
Opplevelsen min var at jeg var til bry.
Da vi kom til akuttmottaket på tirsdagen ble vi veldig fint mottatt og informert. Derfor blir kontrastene store.
Før dette, feiltolka fastlegen og mente det var influensa, da hun ikke hadde respondert på antibiotikaen. Det ble ikke tatt tak i smertene hun hadde i siden. Først ved tredje gangs kontakt, etter også og ha kontakta legevakta, ble det bestilt røntgen da jeg fortalte om smertene hun hadde og at allmenntilstanden var dårlig. På spørsmål om ambulanse var det et diffust nei, at ambulanse var ikke nødvendigvis så bra å fraktes i.
I tillegg har jeg min egen erfaring med sykehuset som utførte operasjonene på øynene mine nettopp, da de henviste meg til et annet sykehus, da det oppsto problemer.
Så akkurat nå har helsevesenet fått et kraftig skudd for baugen.
Jeg er klar over at det er snakk om forskjellige mennesker, ikke nødvendigvis systemet.
Det er også snakk om for lite ressurser.
Og når det gjelder mor er jeg avhengig av å vite hva som skjer, planene som må legges. Mor er en godt voksen dame, 11 år fra 100, det er ikke bare å sende henne hjem før en har en plan.
Mor fortalte at det var snakk om at hun måtte gå på medisin fram til jul, det sa sykepleieren jeg snakka med ingenting om.
Hun sa bare de ivaretok henne godt.
I gårkveld måtte jeg be om at mor fikk mer tepper, fordi hun frøs. Da hun sjøl hadde sagt det, hadde de bare skrudd varmen litt høyre og sagt at det var ingen vinduer oppe, på firemannsrommet hun deler.
Jeg håper så klart virkelig hun blir ivaretatt, både når hun er der og at det blir en god plan når hun skrives ut.
Så må vel lite på at det blir det.
Men har vi godtatt det som legesenteret sa til oss, er jeg ikke trygg på hvilken tilstand mor har vært i nå.
Lungebetennelse og blodpropp kan fort sette et punktum.
♥
Min erfaring som fremste pårørende (om det i det hele tatt er et begrep *hehe*), begrenser seg til min samboers hjertesykdom. Men denne har imidlertid vært prekær så det holder, så jeg har i det minste dannet meg et viss bilde..
– Slik jeg har opplevd, så er de norske spesialistene innen alvorlige sykdommer som f,eks kreft og kardiologi helt eksepsjonelle. Dvs. de som holder til på Rikshospitalet. Da min samboer ble lagt inn første gang, var det nemlig helt krise. Den første uforglemmelige telefonen jeg fikk, var at de gikk all in for å finne frem til den rette ‘coctailen’ som ville kunne holde ham i live frem til det kom inn en donor!!
Men til alt hell, må det være lov å si, så var han et overmåte sjeldent tilfelle, da det bare var registrert en 6-7 lignende tilfeller som ikke var hard-core heroinister. Følgelig, blir han spurt om å være med på et forskningsprosjekt, bestående av verdens 10 ledende kardiologer, hvorav da den norske representanten blant disse naturlig nok blir primærlegen hans blant disse.
For å gjøre en lang historie kort, så sies det jo at Gud kan vekke opp de døde. Nå er det ingenting som tilsier at universet er styrt av en ‘being’ med et sinn som har urovekkende mye til felles med menneskesinnet har noen rot i virkeligheten. Men det har imidlertid denne legen her som etter alle solemerker besørget at min samboer i dag bare trenger å ta noen medisiner hver morgen for å funke helt normalt!
– Under all den tid han har vært p Riksen, har de ringt med daglige oppdateringer, både til hans mor da hun fremdeles var i live, og til meg! Disse samtalene varte den tid det tok å fortelle, samt svare på det vi måtte ha av spørsmål. Dette slo meg som helt utrolig, siden dette personalet tross alt har mer enn nok å henge fingrene i, for å si det sånn!..
Da han ble syk, var Kalnes enda ikke ferdig, slik at han lå i Moss når det ikke var såpass prekært at han var på Riksen. De var jo flinke der også, men når en brått får verdens beste innen hjertesykdommer å sammenligne med, fremsto de brått temmelig hjelpeløse ovenfor ukjente/sjeldne tilstander hvor en ikke har fasiten på hvordan skal behandles, slik som i hans tilfelle. Jeg har vel inntrykk av at det er generelt høy standard på Kalnes, men ovenfor ‘Gud’ selv, kommer jo alle til kort *hehe*. Fra Moss og Kalnes, måtte en også ringe selv. Nå kan jeg ikke huske å ha blitt avspist noen gang, men det er jo selvsagt ganger hvor jeg har måttet ringe flere ganger fordi legen er opptatt. Derfor er det jo så mye bedre at DE ringer når det passer dem!..
– Min dårlige erfaring i så måte, var det fastlegen hans som sto for.. Jeg mener.. Når JEG(!) kunne angi eksakt dose blodfortynnende i 3(!) uker før han i den hvite frakken kom frem til det samme, logisk åpenbare svaret, så kan ikke engang jeg finne gleden i det respektive ‘I told you so’.. For når 3 er alt for mye. og 1 er alt for lite, så tilsier jo dette at en går for 2, ikke sant, og ikke 1,5 – 2,5 – for SÅ å forsøke seg på 2, hvorpå han dernest uttrykte lettelse over å treffe en blink på størrelse med en liten planet! Jeg var ikke spesielt vennligstilt etter den runden der, for å si det sånn *haha*
Skjønner du har vært gjennom en del, egentlig veldig alvorlig. Godt og høre du og dere fikk god behandling, er så viktig. Håper alt dette går bra i dag.
Mor havnet på en travel, nedslitt avdeling på et sykehus som har vært nedleggingstrua. Nå tror jeg de fleste gjør en god jobb. Da vi kom inn på akutten var de helt annerledes, du følte deg ivaretatt. Jeg har også hatt noen års erfaringer St.Olav som bare er gode. Ble bare en bolk med uheldige opplevelser nå. Nydelig dag til deg <3.
God morgen!
Ja jeg er så enig med deg…. opplevelsene og menneskene er så forskjellige… men servicen skal man yte – og det er mennesker man har med å gjøre. Det er tragisk at det nedbemannes… det er katastrofalt rett og slett. Å ikke bli hørt som pårørende, og at man føler seg som en klamp rundt beinet er ikke bra…. Det er veldig skuffende at de skal spare på noe av det som er det viktigste, nemlig helsevesenet.
Det er slik det har blitt. I går møtte jeg mennesker som jobba på avdelinga “face to face”, og de var igjen veldig fine. Kan være jeg var uheldig akkurat da jeg ringte. Travelt var det nok. <3
Uff, så leit når det blir sånn. Føler virkelig med deg her. Jeg kjenner angsten som ei klo med tanke på at det kunne vært min mor. Hun er heldigvis i grei form, klarer alt selv og bor hjemme enda. Jeg trodde at de sykepleierene er der for oss. Vi skal da ikke få følelsen av å være til bry. Uff, så leit. Klem fra meg.)
Godt når mødre er friske, mor har også vært det. Hun kommer sannsynlig hjem på mandagen. Og hun vil få oppfølging av hjemmetjenesten med medisinering framover. Stor sett fungerer slikt bra, hadde noen års erfaring med far. Bare ubehagelig de erfaringene jeg her skriver om. Klem <3
Veldig trist å lese dine dårlige erfaringer. Det er ikke sånn det skal være. Håper virkelig at det går bra fremover. Har for det meste hatt gode opplevelser både for meg selv og nære. Men det har vært noen tvilsomme også, som helt klart var personavhengige. 🤗 gode tanker 🥰
Ja, alt slik er personavhengig og heldigvis er de fleste gode. Har vurdert om jeg skulle gi tilbakemelding, for uten det er det mindre mulighet til forbedring. Bare usikker om jeg skal prioritere det i tiden man har. Takk for gode tanker <3.
får virkelig håpe dei snakker sant når dei sier att din mor blir godt ivaretatt,det var nok feil pleier på vakt når du ringte ,klem
Var nok det, feil pleier :). Men mor fikk varmen i seg, de hadde vært inne med ekstra teppe. Og de jeg møtte i går virka fine. <3
Tror nok det er mye opptil menneskene en treffer, men dom du sier – er det telefontid for pårørende så må de jammen ha tid til å prate! Godt at mamman din fikk hjelp i tide, og vi må stole på at hun blir passet godt på! God klem 😘
Takk, ja tror hun blir det. Og det beste, hun har framgang. I går ble hun med ned i vestibylen da vi besøkte henne. Og til mandag kommer hun sannsynlig hjem. Klem <3
At en sykepleier kan si til en pårørende at de ikke har tid til å snakke mer, er jo uhørt etter min mening. Det er veldig store kontraster i helsevesenet, noe jeg har erfaring med når begge foreldrene min lå på sykehuset. Vi som pårørende har behov av å vite hvordan det står til med de vi er glad i, og da mener jeg ikke bare en rask avfeiing. Ønsker masse god bedring til din mor 🥰
Tusen takk. Ja, hun er på bedringens vei og kommer kanskje hjem i morgen. Tror de har det for travelt på den avdelingen hun er. Mor fortalte om en pasient som kom inn på rommet, der de som jobba flokka seg om den pasienten og laga skikkelig halloi, satte seg rundt senga til pasienten, snakka og laga masse støy. De kjente henne, kanskje en tidligere kollega…noe i den dur. Men alt bråket var ikke godt for mor som var såpass syk. Så det har kanskje noe å gjøre med denne avdelingen, for de som jobba der burde absolutt gått foran med et godt eksempel med å holde ro på rommet.