Der verden er vakker

 

 

 

 

En ruslende søndag gjennom tilværelsen. Med passe god temperatur.

 

 

 

For det er søndag og det er mai.

En veldig fin kombinasjon.

Og dagen har vært uten kav og mas.

Bare stå opp og ta det vanlige glasset med lime.

La dagen komme i møte.

Rolig og stille.

Med en kopp kaffe etter hvert.

 

 

Plana var en tur oppover til fjellet for å se om veien var åpen. Om snøen var borte.

Forrige helg prøvde vi å gå oppover, men jeg ble stoppa av at jeg ble dårlig. Følte jeg holdt på å besvime, det ville bare svartne for øynene.

I dag ble det brukt bil og i tillegg var temperaturen flere grader mindre.

Det gikk an å komme seg ganske langt.

Var bare 1 kilometer til parkeringsplassen da det ikke gikk å kjøre lengre.

 

En liten rusletur opp en vei, mens snøen lå der med grønne bjørker foran.

 

 

Dette treet var så fint, tre er noe for seg sjøl i form og uttrykk.

 

 

Etterpå ble det stopp ved Sandvatnet.

Det var likt seg slik det har vært gjennom tidene når jeg kommer dit.

Sandstranda…

 

 

Den hadde krympa for vannstanden var høy.

Og ja, jeg fikk lyst til å bade.

Det gikk ikke an å gå hele strandpromenaden, så gikk langs med inni skogen.

 

 

Gikk til den lille vika og snudde.

Tok bilde av den, men den ytte ikke rettferdighet.

Det er rein idyll.

 

Det er nesten bare furutrær og opp til veien igjen var det fullt av kongler.

Noen av disse kan nok bli flere trær.

 

 

Neste stopp var å se nedom sætra. Hvordan den hadde klart vinteren.

Elva lå der som den bruker, glitrende ble vi ønska velkommen.

 

 

Jeg låste opp seterbua og skjønte at vi aldri reiste opp igjen i fjor, som hadde vært tenkt. Det lå tørka gress utover hele golvet etter arrangementet i fjorsommer.

Fikk feie opp både det og en del døde fluer i vinduskarmen, før veien gikk videre ned til elva for å følge den der den svinger seg rundt setervollen.

 

 

Et så fint område å spasere langs.

Og fuglene kvitra med hvert sitt nebb fra den lysegrønne lia og leiter etter hverandre.

Vi uten nebb sang ikke, men vi hadde sett en svane på Sandvatnet, en svane uten partner. Det er uvanlig, både svane på vatnet og at den var aleine.

 

Så gikk turen ned igjen, etter mange vakre inntrykk på en av klodens mange vakre områder.

 

 

 

 

 

 

24 kommentarer

Siste innlegg