Akkurat som vi ikke har fått regn før, høljer det ned som en syndeflod.

 

 

 

Som jeg har sagt noe om før, er jeg noe nummen over denne uka.

Og jeg vet ikke helt om den går opp eller går i hop -.

 

Til morgenen hadde jeg gitt meg for lite tid, så noe av tidsplana sprakk.

Så jeg stakk, i full fart ut døra.

Og tusen takk, den smurte matpakken lå igjen på kjøkkenbenken.

Men nå fortæres den med glupsk apetitt.

Mens syndfloden fortsetter utenfor…

 

Jeg er kommet hjem etter utførte oppdrag så langt.

Mor fikk fjerna stinga, og panna så forbausende bra ut.

Men hun hadde vært sydd fra like over det ene øyelokket.

Jeg tok meg en liten lunsj hos henne, fikk samtidig utført ritene, for dem rakk jeg ikke hjemme.

 

Framme ved kontoret viste det seg at jeg hadde hatt en avtale, og flaksen var at vedkommende som skulle komme var forsinka.

Det må en si var skikkelig flaks.

Det viste seg at en projektor og en pc ikke ville kommunisere med hverandre og folka på IKT var gått.

Til søndag skal dette fungere. Jeg er ikke er med på dette arrangementet i år, så de som har fått ansvaret må ha utstyr som fungerer.

Dermed må jeg på jobb i morgen også og seterdagen må jeg derfor skippe. 

 

Nå har jeg to “barn” som kommer hjem i kveld, som skal hjelpe til.

 

Jeg måtte opp på setra i dag for å ordne noe.

 

Legger ut triste regnbilder av turen opp dit.

Det var ingen der oppe da jeg var der, og det var like greit.

 

Vel nede ringte sønnen, han tar en buss som er framme, så langt den går, mellom halv tolv og tolv.

Den er den mellomste også med.

 

Hun ringte meg da jeg var på legekontoret med mor, sa jeg skulle ringe tilbake og da timene gikk og jeg ikke fikk tak i henne, begynte fantasien å ta over.

– At det hadde skjedd noe.

Hun hadde bare kjørt bil – og det er stykke til Namsos.

 

Jeg skal ut på våte veier for å hente de to om noen timer.

Føler jeg befinner meg i firma “flygendeflaks og fart“.

 

Jeg får ta en dyp innånding og puste langsomt ut…

 

Er redd for at de neste dagene har litt av samme omdreiningene.

 

 

Jeg ser lengselsfullt på værvarslene utover for august, så langt jeg kan se -.

Måtte varslene bare vise en annen side av tema “vær”.

 

Ikke har jeg bada ute i år.

Ikke har jeg pakka ut sommerklærne.

Tror jeg har sittet i en solstol en gang.

Ikke er alle putene i sommermøblene lagt ut.  Og snart er juli over.

 

 

Ute er det grå grått og det regner fortsatt.

Skjønner ikke at vi skal ha synda så mye…

 

 

 

 

♥