Her kommer bilder helt ned til sjøen og opp igjen. For i dag har fotoapparatet og jeg kost oss.

 

 

Etter en fin dag på jobben gikk turen ut i igjen.

Ut i sol og temperaturer som gjør høsten til skamme. En høst som har lagt seg på en sommerlig linje.

Etter en tur innom matbutikken der jeg følte meg skikkelig som en idiot. Jeg møtte et foreldrepar og følte jeg måtte spørre hvordan det gikk med deres syke barnet. Da de fortalte at det gikk dårlig, spruta tårene mine, og jeg følte meg skikkelig idiot.

Så klart er det fryktelig trist, men jeg skal ikke begynne å gråte på butikken. Jeg er ikke en gang så nærme.

Så på tur hjem var plana klar.

Jeg måtte ut for å fotografere.

 

Og etter bitte litt hvile kom støvlene på.

Og bilder ble tatt.

 

Begynte med blad og blomster, før jeg kryssa veien.

Nedover jordet med de dype spora i jorda etter kyrne. Langs kanten sto gule bjørker.

Jeg skulle inn i skogen mellom disse trestammene.

Likte så godt forma på denne greina.

Inne i skogen forsvinner sollyset mer, bregnene er så fine der sola treffer.

Lengre innover, trær, greiner og lyset fascinerer meg. Jeg knipser og knipser.

En bjørk skinner som en sol mellom trestammene da jeg nærmer meg sjøen.

Sjøen ligger nesten som et speil, den lave sola lager en spesiell stemning.

Som en lyskaster slår strålene ned og viser formene på landet på andre sida av fjorden.

Det er fjære, tangen ligger som et belte mot sjøen.

Sjøen speiler gule trær og rødt naust, en blir helt lykkelig av bare å stå og se.

Nedi vannet er det er yrende liv. Prøvde å se om jeg fant ut hva som svømte rundt like under sjøflata, men det var nok små, små fisk. Det var et yrende liv som laga ring på ring i mønster.

Men jeg måtte ta veien opp igjen. Grudde meg litt til motbakken. Men fikk ta tida til hjelp, ingen vits å gjøre noe som blir dumt for det som skal bli bedre.

Og så var jeg nesten oppe ved jordet. Sola hadde blitt enda nærmere horisonten.

Se her, her sender den strålene ut i en fargeprakt som fotoapparatet oppfatter. Og jeg skal atter krysse veien.

Og så er den siste veibiten og jeg er hjemme. De gule stråa rammer inn oppkjørselen. 

Så ble det middag, dagsrevyen og utplukking av bilder.

Når det blir så mange bilder behøver en mindre tekst.

Tenker jeg.

 

Turen gjorde godt.

Og enda en vakker høstdag er blitt mørk utenfor vinduene.

 

Takk til deg som var med meg på tur.

Det har vært en fin dag på alle vis.

Håper din dag også har vært det.

 

 

 

♥