En verden full av muligheter har jeg nå sett inn i. Og jeg omfavner den.

 

 

 

Nå vet jeg ikke om hvordan en kan påvirkes, om en kan få noen skade…men jeg kan ikke forstå det-.

Eneste er at det kan ha avhengighetsaspekt, tror jeg.

Og at dette kan legge til rette for asosialitet, kanskje…

 

Jeg har skrevet om at sønnen min kjøpte VR-briller tidligere.

Nå har også jeg prøvd dem.

Ikke til spill, som brillene kanskje mest blir brukt til.

For meg holder sudoku på mobilen lenge nok.

 

Men for en opplevelse dette kan gi.

I går, før han for, spurte jeg om jeg kunne få prøve en gang til.

 

Bare å sitte i sitt eget rom og oppleve.

Jeg elsker å se på dans.

 

 

 

 

Kan bli sittende å se reels på Insta, se på trinna og ha lyst til å prøve.

 

 

Så jeg fant fram til innspillinger av dans.

 

Først var det en battle mellom en gjeng.

Danserne ser deg rett inn i øynene og du får lyst til å smile tilbake, til danserne.

Plutselig var jeg i Paris.

Var med i på takene der danseren gikk tur, mens han fortalte.

Og til slutt, etter øvinger, kostymeprøver, var det premiere.

Musikeren var klare i musikk-grava, dirigenten heva taktstokken og forestillingen var i gang.

Så fant jeg en snutt med noen jenter som sto foran en glassvegg av vinduer, de begynte å bevege seg bakover og ble borte.

Da jeg snur meg var alle bak meg og danset der.

 

Den dansevideoen som var aller mest spektakulær var fra en scene type black box.

Forestillingen var laget etter koronaen starta, slik at folk kunne få  kulturopplevelse uten å gå til en forestilling.

Forestillinga var multikulturell, bakveggen og golvet var dekka av lys, lys som vann, som rant nedover veggen og utover golvet og forandra form.

Ditt perspektiv som publikum forandra seg også, rundt om på scenen og opp i høyden.

Helt fantastisk!

Senere, i en annen film, gikk jeg inn i et bilde av Van Gogh.

Det var også noen filmer fra Prada, motevisning av klær, guttene var nydelige og nesten litt androgyne.

Var også en tur innom Venezia og flere filmer fra Kina.

En tur gikk langs den kinesiske mur.

 

Så jeg er betatt.

 

For noen opplevelser og for noen muligheter.

 

Absolutt en bruk til opplevelser, men også til læring.

Barn som “fysisk” kan plukke talla og lære seg matte gjennom handling.

Eldre på institusjon, eller folk som er lenka til kropper som har redusert mobilitet.

Så mange muligheter.

 

 

En kan også bevege seg, behøver ikke sitte inaktiv. Jeg kasta baller og papirfly.

Dansa også med en figur. Tenkte å laste opp filmen sønnen min tok, da jeg fekta med min virtuelle venn, men det kan jeg ikke. Så her har jeg noe å lære meg.

 

Dette var en virkelig artig opplevelse.

 

Det som var negativt var at hjernen oppfatta bevegelser uten at balansenerven var i aksjon.

Så jeg ble litt kvalm etter en stund, men dette er vist slik en kan venne seg til. Hjernen takler dette etter hvert, så en slipper den uvel-følelsen.

 

Og jeg tenker at nå det blir fiber her jeg bor, vil jeg kanskje anskaffe meg VR-briller sjøl. Når nettet fungerer godt, for det er viktig.

 

Ikke dumt med en virtuell opplevelse i førjulsstria.

 

 

♥