BforB

 

 

 

Så er vi i gang. Godt i gang. Du verden hvor i gang en kan være.

 

 

 

Jeg skrev et innlegg, et innlegg som jeg la til sides for å se mer på det, for noen uker siden.

Om året som var passert. Det ligger der ennå, som en kladd.

 

Før jeg rakk noe som helst, tok det nye året fatt i meg, i tida mi og ikke minst i energien.

 

Nyåret kom som en vind, med masse vind.

 

 

Det blas så det svaia.

Det regna, det snødde, det sludda, det var et sabla vær.

Det lyna og tordna også.

Strøm og tv’er ble slått ut.

 

Andre uka i det nye året hadde min kommune ekstrem mange treff, ikke på nett-, men av lynnedslag.

Dermed fall mobilnettet sammen. I store deler av kommunen.

 

Det som var riktig kritisk med dette, var at trygghetsalarmene også falt ut. Tror jeg hørte det var 40 brukere som ble berørt.

 

Og ellers var også mange andre mennesker berørt.

Sentrum i kommunen var uten mobilnett-.

 

Etter to, tre dager begynner jeg å ringe, for å finne ut-.

Jeg, med mange andre.

Vi fikk forskjellige svar.

 

Her jeg har huset mitt var ikke mobilnettet nede, men der foreldra mine bor var det borte. Noe som kunne bli fatalt.

Som jeg skrev tidligere, ble foreldra mine syke i jula. De er fortsatt slappe etter dette. Heldigvis gikk det bra da, i jula, takket være trygghetsalarmen.

 

Nå, da den var borte, ble det rene russisk rullet.

 

Hjemmetjenesten hadde ett nattbesøk hos brukerne, men alle de timene etter besøket kunne masse skje. Hjemmetjenesten hadde fått påseglagt en håpløs oppgave og gjorde så godt de kunne.

 

Det som var nesten snodig å oppleve oppi dette, var medienes interesse.

Fullstendig fraværende…

Ikke en gang lokalt ble det tatt opp.

 

Først etter en uke, da vi endelig fikk mobilnettet igjen, ble det så vidt nevnt.

 

Og de store aktørene,  mobilsekskapene var ingen grei materie å komme bort i, som tidligere skrevet. Kort fortalt fikk vi svært dårlige tilbakemeldinger.

 

Etter jeg flytta tilbake hit for 12 år siden, var det første gang jeg fikk en følelse av at dette er en kommune for liten til at samfunnet brydde seg. Vi var ikke viktig nok til at liv og helse betydde nok.

 

Skremmende!

 

 

Dette førte så klart til at jeg måtte ta mange besøk hos foreldra mine.

Samtidig starta jeg opp med fysioterapeutbehandling for en tennisalbue på venstre arm pluss problem i høyre skulder.

Det var også glatt i perioden, så jeg  sklei og falt flere ganger. Sist røska det tak venstre skulder. Så om ikke annet, er det balanse der. Men så klart er det vanskelig å løfte armer akkurat nå – men dette går over.

Men behandlinga setter meg nok ut som et tillegg til det andre. 

 

 

Det kom også bestilte varer, som ikke kunne stå i inngangsparti, for jeg har en jobb jeg også som skal håndtere.

 

Til alt overmål har jeg sunket inn i Majas Lunde verden i “Bienes historie”, ikke akkurat en lystig lydbok som bakgrunn i de første ukene i et nytt år, der jeg kjører til og ifra.

 

Men de fleste morgenen får jeg tatt en liten morgentur.

Der lyset møter meg.

Og dagen starter med biler og trailere som suser avårde nede på veien. Til en ny dag.

Her er fra et bilde tatt en morgen, før jula var pakka ned.

-Skal jeg være helt ærlig, så står den bare slik halvkrøpet oppi kassene.

Jula-.

 

Det har vært en krevende start. På dette nye året.

 

Jeg prøver å leve etter det jeg tenkte, sunnhet og slikt, men har hatt noen kvelder der jeg måtte berge livet, så godteri som sto igjen etter jula ble støvsuga-.

Heldigvis har det ikke ført til dårlig samvitighet.

Jeg forstår-.

Det ble bare litt for mye.

 

I dag er det lørdag, jeg har prøvd å rydde. Jeg koser meg med å vaske klær, musikk og levende lys. Og ikke minst, ha litt kontroll på dagen.

 

Snart skal jeg ut, men det er snart. For ennå kan jeg nyte mi tid.

Skrive litt på bloggen.

Slikt.

Før jeg bruker den på andre.

 

God helg.

 

 

 

 

Mat til glede og mat til besvær. En luksus. Men nå er tiden kommet for å balansere fram en balanse.

 

 

 

Etter en frisk tur i vind og vær er det godt være hjemme.

-Smøre seg et par brødskiver og koke kaffe.

Få ende på tomatsilda.

 

 

 

Men ennå er det mye pålegg igjen.

Egentlig tenkte jeg være tilbake og i gang allerede andre januar.

-Med kostholdet.

Jeg prøvde å sende fra meg mat med de som hadde vært på besøk.

Noe ble tatt med.

 

Likevel, alt for mye igjen.

Nå har datoen blitt forskjøvet flere ganger.

Kjøpte inn avokado og squash for å være klar. Klar til å kutte ned inntak av karbohydrater.

 

-Sjokolade i skåler og kjeks i bokser.

Jeg kan ikke kaste dette. Kan ikke kaste dette jeg ikke skal spise. Syns det blir for ille. For kvalmt fråtsete.

Fryser det som kan fryses.

 

Men i dag er siste dagen med mel og sukker.

Nå er det slutt for en lang stund. I dag setter jeg strek.

Nå skal keto-kost etterleves mer konsekvent enn hva som var tilfellet i høst. Når jeg nå går i gang igjen, er det for å være nokså rigid.

Faktisk.

Sjøl om jeg er i mot å være rigid.

 

Men må prøve det ut. Får ta måned for måned.

Denne gangen blir det regning og oversikt. Både på inntaket, utslag på helsen, vekt, betennelsene….og ikke minst plan om økt bevegelse.

 

Så gjorde godt turen i skogen, i regn og vind. For å se på om vannet så greit ut, sammen med naboen. -Vannet til brønnen, slangen lå greit – ingen fare.

 

En dag til, i morgen er jeg tilbake.

Endelig!

 

 

 

 

 

Det er godt å ta data’en i fanget. Godt på fleire vis. Den første er at jeg har tid.

 

 

Det har vært jula si.

 

Den gikk fort, som vanlig er. Den var travel, ikke direkte uvanlig det heller. Mye mat, helt etter det vanlige.

Så mye var ikke nytt.

Men den var en tanke for ambisiøs, jeg var nok ikke helt der jeg har ønsket, med arbeidsevnen.

 

Tror alle var en anelse utslitte etter de første juledagene.

 

Midt opp i alt folket, forsvant nettilgang. Så huset har vært uten nett helt fram til i går. Det var flere årsaker. Både utenfor veggene og innenfor.

Leverandør fikk ordnet sine problemer og til slutt oppdaget kjæresten til mellomste at en adresse ikke lå inne i systemet.

 

Følelsen av å ha nett var gedigen god.

 

Det var flere ting som ikke gikk i riktig retning denne jula.

Foreldra mine var her om julekvelden, men fordi far er såpass skrøpelig, reiste de hjem om kvelden. Der hadde far falt over toalettet, slik at det ble ødelagt. Heldigvis skadet han seg ikke. Dette kompliserte livet til to gamle mennesker, så da mor ble syk med feber i tillegg, ble det marginalt.

 

Far ble også syk. Dette førte til mange uttrykninger for hjemmetenesten.

 

Da jeg fikk vite om dette og gjestene her i huset var dratt, dro jeg dit for å hjelpe til. Da første arbeidsdag kom fikk jeg bestil rørlegger, slik at toalettet igjen virka.

 

Det er skummelt når eldre mennesker blir syke, men vi håper de skal komme seg.

 

Jeg fikk en dag der jeg hadde ro. Med en liten tur ute, nyte lesing, musikk og røkelse.

Det var veldig godt.

 

Til nyttårshelga ble det kalkun og en stille feiring med jentene mine og kjæresten til mellomste. Vi kom oss også ut noen turer.

I går kom mellomste å vekte meg, det var så mildt og hun ville gå seg en tur.

Jeg kom meg opp og ble med. Ti grader andre dagen i året.

Så dro de igjen.

Jeg dro på jobb.

 

I dag våknet jeg til en hvit verden. Vinden har herjet noen dager, i dag var det snøfokk. Tanken var å dra på jobb, sjøl om fredagene er fridager. Men etter å ha tent opp i ovnen, tenkt grundig over saken og samtidig skjønte jeg slapp å bruke en arbeidsdag neste uke til privat ærend, ble dagen en rolig hjemmedag. En dag med pusling av forfallende husarbeid, der verden har vært full av ro og full av vind.

Jeg kaster ved inn i ovnen, hører på radioen og tenker over det nye året som er på gang. Hvordan og slik, det skal brukes.

Jeg er i gang med å klarere. Tenke gjennom i forhold til realismen.

Er spent og gleder meg til jeg er i gang.

Kommer garantert til å komme tilbake til temaet.

 

Men nå vil jeg avslutte innlegget mitt med å ønske et riktig godt nytt år<3

 

 

 

 

 

Dagene er talte for 2019. Juledagene nærmer seg med stormskritt. 

 

 

Jeg fikk lyst til å spre noen bokstaver over skjermen. Mens jeg venter på at kroppen er klar til bruk.

Lørdagsmorgen.

 

I går låste jeg kontoret for juleferie. Skal bare dit noen timer i romjula og før nytt år.

Det var en ganske så god følelse. Jeg hadde gjort mitt beste. Noe mer kan en ikke forvente. Må bare svare på en mail før jula ringes inn.

Har flere morgener våkna i otta, med tanker i speed. Tanker som har roa seg når jeg hadde kommet meg i vertikal.

Var så mye, både privat og jobb.

 

Etter jobben i går var jeg med mor på julehandelen. Blir lange armer og problemer med startmotoren etter en slik økt.

I dag, i dag må veldig mye skje.

Både baking og vasking. Sener skal jeg hente sønnen samtidig som jeg gjør unna julehandelen, da får jeg bærehjelp. Har også igjen noen julegaver.

Må skrive liste, kanskje skrive felles- eller lage personlige lister. Han skal få ut etter juletreet. Saga står klar.

 

Denne jula har vært amøbeaktig. Nå er vi kommet opp i elleve rundt bordet på julekvelden, etter en stund og ha vært nede i syv. Det viste seg at taxiene stoppet å ta privat kjøring etter tre på juleaften.

Men – etter noen tanker, fant jeg ut at det går an å spise kveite uten hvitvin. Så da kjører jeg foreldra mine hjem om kvelden.

De har overnattet i mange år, men denne gangen er far sin form blitt for skrøpelig. Han gruer seg  til han skal opp trappa, men det blir mange sterke mennesker her, så det går nok bra.

Dette betyr at de ikke får være med på den store frokosten julemorgen. Tenkte en stund at vi kunne ta med oss mat for å dra til dem, men så blir vi for mange og det blir for mye styr å dra dit. Og så er jeg usikker på når enda en gjest kommer første juledag.

 

Det er noe kaotisk og uoversiktlig, men vet at det kommer både til å gå og bli koselig. Vet jeg får mye hjelp. Men alt dette usikre, tankene på alt som måtte gjøres både hjemme og jobb, har gjort en del morgener skjøre og speeda, som allerede fortalt.

 

Øver fryktelig på ikke å stresse. Stress er ikke veien å gå.

Det blir ikke like mange brødsorter på frokostbordet, ikke så mange søte kaker.

Tanken på hva jeg har vært i gang med og skal tilbake til, har gjort dette utfordrende å utføre.

 Baking og slikt.

For jeg har brukt lite mel og lite sukker i høst.

Nå må jeg, orker ikke lage fullt av matsorter i lavkarbo-prinsipp. Ønsker likevel at jeg rekker lage ett brød i den tanken.

Så slik styrer tankene mine. Gjørmål, logistikk – har jeg nok dyner….

Og jul blir det.

 

I morgen kommer mellomste. Veslejulaften kommer kjæresten til sønnen. Juleaften kommer resten. Jeg må huske på å bestille taxi til foredra mine hit.

Har jeg egentlig nok glass og stoler…

Det er bare å finne ut.

 

Men jeg må innrøme jeg gleder meg ørlite til nyåret, til enkle tanker og enkel mat. Da skal jeg kjøre i gang med regning og mer etterrettelighet med det som puttes i munnen.

Gleder meg til det.

Til å prøve ut.

Til å se hva som skjer med kropp og system.

 

Men først masse kos og en del arbeid. Blir spennende å se hvordan denne gjengen med ulike individ fungerer sammen.

Håper jeg får ledd masse. Det gjør godt. Det er noe av det mest befriende en kan ønske seg.

Så det ønsker jeg meg, en jul med masse latter.

 

Men ennå er det heldigvis noen dager igjen.

 

 

 

 

 

Substansen er ikke helt oversiktlig. Av dagen og dagene. Men om en uke er det vintersolverv.

 

 

Akkurat den tanken er god. At vi er framme med årets mørkeste dag og at lyset vil komme tilbake.

Men aller først skal vi ha en lysfest.

Jula.

Jula mi begynner å bli noe mer oversiktlig. Nå vet jeg slik omtrentlig hvem som kommer og hvem som drar bortimot. På julekvelden blir vi ti til bords.

Mellomste var nettopp hjemme for å jobbe med eksamener.

 

 

Dyra var lykkelige. Boffen var et stort happy smil.

 

Jeg kjørte henne til bussen i går.

Datteren ønsket han også kunne være med i bilen. Men jeg sa jeg måtte ta en del handling etterpå. Kjærligheten mellom henne og dyra er stor.

Fikk handla en del.

Etter å ha vært oppe siden syv om morgenen for å rekke tidlig buss, butikker og ikke hjemme før halv tre, var jeg ikke til mer i går.

Egentlig skulle jeg vært en effektiv tornado. Men får bare akseptere nivået mitt og resultatet av det.

I dag er det foreldrebesøk som også har besøk av eldste barnebarn og hennes familie. Jeg skal dit for overlevering av julegaver og for å hilse på.

I slutten av uka kommer sønnen, han vil hjelpe til.

Yngste har for mange løse tråder til å vite når hun kommer foreløpig, men er om dagen overlykkelig over at hun har funnet seg nytt sted å bo. Kanskje det blir flyttehjelp i romjula.

Mellomste kommer på juleaften sammen med faren, kjæresten til sønnen kommer lillejulaften og kjæresten til mellomste første juledag.

Uka som kommer må det skje-, alt det som ikke har skjedd hittil. På jobb er det er mange møter med mat.

Jeg har spist sukker og mel. Spora noe av. Var forberedt at det ville bli slik.

På fredag lagde mellomste lussekatter. Vi tok turen til foreldre/besteforeldre. Da vi var på tur opp trappa satte vi i å synge Santa Lucia-sangen. Mor som var oppe i gangen fikk ståpels, ikke av at sangen var så vakker – men fordi hun skvatt.

Var ikke meningen å skremme.

Da vi kom inn på stua satt far der med et stort smil, så overraskelsen var likevel positiv.

 

Jeg ser jeg skriver i ring. Det er manko’en på substansen, tida bare sklir avgårde som en grå eve. Jeg finner nesten ikke igjen meg sjøl igjen i dette.

Har kunnet skrevet om halsende helse, mat og baking og planer i evigheter. Men tankene mine er nokså innadvendte om dagen. Ikke i form av tunge tanker, nei, absolutt ikke. For oftest er tankene både lette og greie, til og med interessante. For meg.

Så nå logger jeg av. Kommer tilbake forhåpentlig mer fokusert.

 

Ha en fin tredje søndagdag i advent.

 

 

 

 

 

 

Så er desemberdagen mørk igjen. Det er ikke så mange timer med lys.

 

 

 

Søndag, andre søndag i advent, for å være nøyaktig.

Her har nok jula liten plass i tankene, men den blir. Den skal være hyggelig og inneholde noe godt vi kan kose oss med, når den kommer.

Det er en omtrentlig en uke som skal få være jul, her hos meg.

Litt usikker på hvor mye jeg skal slippe inn av typisk julemat før jul. Prøver å ta ned til et minimum. Vurderer å kutte julelunsjen på jobb også, den er veldig koselig og stemningsskapende – men med mitt fokus om dagen passer den ikke så godt. Så får se-.

 

I dag tok jeg  turen til haugen bakom huset. Har funnet et tre som jeg vurderer kan bli juletreet i år.

Bruker furu.

Voks opp med det, så for meg er furu juletreet.

Og så er tradisjonene en viktig bærebjelke i jula. Bruker det som har vært.

 

Egentlig har jeg prøvd å nærme meg juletreet som mormor mi hadde. Men de gamle, fine kulene fra da er ikke lett å finne. Så juletreet blir egentlig pynta omtrentlig slik som da ungene var små.

Spurte for et par år siden om jeg skulle skifte ut adventsstjerna i en nyere variant. De protesterte. Så ingen motejul.

 

Men himmelen var fin og rosa i dag, da jeg tok turen ut. Men ikke så lett å få det fram på bildet. 

Temperaturen var omtrentlig null.

Jeg plukka med meg noen einekvister. Litt til juledekorasjoner.

Inne etter turen ble det plutselig mørkt. En dag i desember går så fort.

 

Likevel må jeg ut igjen, søppeldunken må rulles ned til veien, tømming i morgen. Så er det frist på noe jobbegreier, håper det går greit.

Kanskje bake…

 

Men det viktigste manteraet om dagen er ikke å stresse.

Har planer om baking, fermetering, koking av kraft – men kanskje blir det bare baking før jul.

 

Leser bøker.

Lånte meg en bok på biblioteket av Berit Nordstrand, Tarmens medisin. Jeg syns alt rundt temaet er vilt interresant.

 

Balanse, mat, tanker, leve mer i ett med alt.

Holdt på å kjøpe meg lever i går, for det skal være veldig sunt. Men så ble jeg usikker – hva med økologien… Hvordan finne ut om kjøtt kommer fra gressbeitende dyr? Og laksen jeg kjøper fra fryseren hos kjøpmannen, sannsynlig proppefull av diverse stoffer som fisk i mærene får-.

Så fokuset på rein mat er ikke direkte enkelt. Men spennende er det.

Nå skal jeg over i jobbemodus.

 

Ønsker deg en fin søndagskveld, og så har det vært artig å høre hvilket juletre du bruker?

 

 

 

 

 

Mener ikke konkret du skal få se noe, men liksom litt til meg sjøl; se der, det gikk-.

 

 

Her bygger vi ned, det var ikke en gang noe spesielt som gikk.

Bare en dag.

Nå er ikke det bare, bare. Spesielt med tanke at denne dagen starta motsatt av den i går.

Da klokka ringte i dag var det nesten umulig å komme seg opp.

Jeg ville bare sove.

Fikk hamla meg inn i stolen min, med stort, varmt glass vann med lime i.

Og der satt jeg!

 

Ute var det mørkt som det aldri skulle bli lyst igjen.

-Tror ingen blir overraska når jeg forteller at det ble det likevel.

Først var det en hvit snøflekk i fjellet som lyste gjennom mørket. Etterpå kom det mest fantastiske lyset en kan tenke seg.

Som et gyllent håp.

Jeg fikk samla lemmene til bevegelse, på med sko og ut for å fotografere. Da hadde lyset blitt mer gult.

For lyset kommer fort når det først kommer.

 

I går synte jeg snøbilder. I dag var det bart.

Jeg prøvde å fange lyset som best jeg kunne, men nøt for mye og var for lite konsentrert. Tror det var noe med temperaturen også, for den var så mild og snill.

 

Etter hvert kom jeg meg på jobb. Jeg er heldig som kan styre såpass arbeidstida mi sjøl. Ut i fra kroppens begrensninger, avtaler, planer og tidsfrister.

 

Fikk telefon fra St. Olav i dag og fikk sagt at jeg ikke hadde tatt den ene sprøyta jeg skal ta på to måneder. Føler samtalen ble konstruktiv og fin. Jeg skulle ta kontakt når/om jeg starter opp igjen. De skulle fortelle til fastlegen min om  forskninga jeg gjør på meg sjøl. Jeg skal til henne over helga, vil spørre henne om hun føler hun kan følge meg på dette. Bør nok ha noen som er helsefaglig i ryggen. Kunnskapen min er alt for liten, sjøl om jeg leser for å prøve og tilegne meg noe. Det viktigste for meg er at jeg greier å være mest mulig objektiv på hvordan det påvirker meg. Har ikke handla inn boka ennå, den jeg skal skrive ned i.

 

Etter to dager på jobb, vil jeg si det absolutt ikke er så ille som jeg frykta. Jeg holder tråden og føler på mer energi enn da jeg ferierte utslått i en stol i min egen stue.

 

Mot slutten av arbeidsdagen får jeg krisetelefon fra foreldra mine; tv´n deres virka ikke.

Nye tv’er og eldre mennesker er ikke nødvendig vis en god kombinasjon.

Det hadde også vært torden og lyden, så det var visst flere eldre som hadde problemer. Og denne gangen fikk jeg ikke til noen løsning, så ringte support til slutt.

Etter og ha slåss med ledninger, små skrift og for dårlig lys i flere timer, så voila`, begynte tv’n både å snakke og vise bilder.

Lykke over hele linja.

Da satte jeg både bilsnuten og min egen-, i retning mitt eget hjem. Og ja, det var godt å komme dit og hit. Jeg var veldig fornøyd med at jeg henta inn ved i morgest, at jeg var i hus og at foreldra mine fikk den superviktig tv’n til å fungere.

Sjøl har jeg kokt meg te etterpå, hører på rolig musikk og syns livet ikke er så verst. Sjøl om det blåser og snart ikke blir mørkere gjennom et døgn.

For det betyr at det blir lysere snart.

Og akkurat den tanken er til å slå krøll på seg sjøl i ultimat kosemodus.

 

 

 

 

 

Så var ferieuka mi over. Jeg vakna lenge før jeg skulle.

 

 

Og da kom alle disse tankene som heter bekymringer, som kommer i de tidlige morgentimene.

Så nå har jeg vært oppe en stund og vært ute å gått en liten tur i mørket. Det regner og blåser.

I går da det var lyst så det slik ut.

 

 

Parkerte bilen nede ved veien. Orka ikke tanken på kampen det kunne bli i dag. Vi har ikke hatt brøyter, så regner med at snøen regner bort, kanskje i løpet av dagen. Men jeg lar henne som bor i kjelleren styre dette, hva hun føler behov for.

 

Vinteren er en utfordring. Det har vært mye prakk med den etter jeg flyttet hit jeg bor.

 

I dag er det mildt, mange pluss.

Håper dagen går fint og jeg er på med en gang.

Skulle egentlig ha en uke ferie til, men førte den over til neste år. Da håper jeg kan ta meg ferieferie. Den ble liksom ikke helt i år. Men først er det et år som skal avsluttes på jobb og en jul som skal feires.

Om en times tid er jeg i gang.

 

Ønsker deg en fin dag <3.

 

 

 

 

Så er vi kommet til andre desember, og fødselsdagen til mi mellomste.

 

 

 

GRATULERER med dagen din mi  fantastiske <3.

 

 

Jeg skulle så gjerne vært sammen med deg å feira deg.

Liker ikke når jeg ser at jeg heller ikke var sammen med deg i fjor. Dette må absolutt ikke bli en tradisjon.

 

Jeg vil også feira deg!

 

Men jeg er heldig som får være mor di. Får være en del av livet ditt.

Samtalene med deg, se smilet ditt og høre deg synge. Og hjelpen du gir som en virvelvind.

Du har et stort hjerte og vilje til se mennesket bak fasaden.

 

Gleder meg til vi møtes igjen.

 

Nå håper jeg dagen din blir nydelig sammen med de du har i rundt deg. Ønsker deg en like fantastisk dag som du sjøl er.

Jeg sa deg at jeg ville gratulere deg på blogg eller fb, nå blir det begge stedene.

 

Store klemmer til deg <3

 

 

 

 

 

Hvit lørdag med fettkaffe. Og litt enkle tanker om dag og tid.

 

 

 

Kan starte med å fortelle hva fettkaffe er.

Det er kaffe med fett i. Høres kanskje litt ekkelt ut… Det syntes også jeg.

 

 Jeg lager meg et krus med kaffe, det har jeg i en blender sammen med 1 ss MCT-olje, 1 ss gee smør og 1ss fløte.

Konsistensen/smak blir nesten litt cappuccino.

Og mett er jeg i timer etter dette.

 

Jeg er i gang med å spise masse fett. Helt imot kostholdsråd gjennom en mannsalder og mer enn det.

Nå har gått ned omtrentlig fire kilo på omtrentlig en måned. Ett av måla mine er å gå ned, men faktisk har det ikke vært hovefokuset. Det er å se hvordan kroppen min reagerer på omlegginga.

Virker dette greit, tenker jeg å gå inn for mer organisert forhold til keto-diett etter jul. Dvs. at matrådene bortimot er snudd. Mest fett , mindre protein og minst karbohydrater.

Nå har jeg flere ganger skeia ut både med søtt og mel.

Men hittil vil jeg si at dette kostholdet fører til veldig stabilt blodsukkernivå og god metthetsfølelse. Lenge.

Det var mat.

 

I går var det føtter.

-Og forsering av føre.

Mor bruker gjevnlig å gå til fotbehandler, nå har hun ønsket å komme seg i vei en liten stund. Hun har vært redd for at det skulle komme snø.

Foreldra mine bor øverst i et boligfelt, men bratt stigning og svinger. Så har du ikke bil med firhjulstrekk kommer du ikke alltid opp.

Jeg har også en plan om å unne meg den type behandling et par ganger om året. Nå var det visst den plana gått noe ad undas, da behandleren mente jeg ikke hadde vært hos henne siden våren for over året siden.

Tid går så fort.

 

I går hadde vi time.

Og da kom også snøen lavende ned, eller mer som et vått teppe over tilværelsen.

Så om noe av målsettingen min er ikke å stresse, følte jeg at stressnivået mitt var ganske så høyt.

For kom jeg meg ikke opp, måtte jeg stoppe og hente mor for å forsere, kanskje glatt underlag i bratta…

Tankene hvordan dette kunne gå var mange nok.

 

Men heldigvis var snølaget tynt, brøyter hadde vært der og jeg kom meg fram til døra deres i rimelig tid sjøl om føret etter veien var slush.

Såpass at det var igjen mye tid da vi kom fram til behandleren. Hun var i tillegg forsinka, noe hun beklaga.

Det var ren nytelse å sitte der med masse god tid og strikke, mens vi venta på vår tur.

Hun bruker alltid å komme med en kopp kaffe og kjeks. I går lot jeg kjeksa ligge igjen. Og etter behandling kunne både mor og jeg flyve ut i verden igjen.

Det er utrulig godt å få behandling, negler, tykk hud, alt blir fila og man går ut på friske, gode føtter.

 

Etter dette ble det innkjøp av mat på mor, og etter noen timer borte kom vi oss heldigvis helt opp til huset igjen. Da var jeg ganske så sulten, etter at dagen i går startet som i dag.

Med fettkaffe.

Jeg ville verken ha lefse eller wienerbrød, men ordna meg avocado, tomat, roastbiff og remulade. Det smakte fortreffelig.

Nesten så jeg vurderte om jeg skulle la være å lage meg mer mat da jeg enda senere var hjemme. Men lagde meg “spaghetti” av squash, sammen med løk, fløte, ost, erter og laks. Det smakte absolutt godt.

Og ute herja været, fuglemateren ramla i vind og sludd.

Inne satt jeg med deilige føtter på en skammel, under pledd, mens det brann på ovnen, og strikka.

Helt ok slikt.

En ny dag hadde blitt en gammel og brukt dag.

 

Og i dag er det lørdag.

Snar må jeg ut av døra for å få inn mer ved før mørket igjen omhyller oss. -Sikkert måkke snø også. Og så er jeg bedt på kaffe. Helt vanlig kaffe, det holder med en slik kopp som allerede omtalt, om dagen.

 

Riktig fin lørdagsettermiddag <3.