Sjøl om jeg tenkte det. Og har kunnet-. Om jeg hadde hatt med tøy-.
Men badedrakten lå igjen hjemme. Hadde ikke tenkt på muligheta.
Ikke i dag.
Men det hadde gått.
Sist var på lørdag. Da var også yngste hjemme. Når en kommer ned til fjorden og sjøen ligger blikkstille, da gleder øynene seg stort. Jeg skulle bade.
Floa var igjen veldig høy. Vi traska inn til innerste delen av stranda, der det er best å gå ut.
Det lille strandområdet var dekt med gule løvblad. Hit når ikke sola lengre. Er ganske så baklies.
Litt slik gru-glede, temperaturen var blitt mye skarpere. Likevel hadde yngste også bestemt seg for at hun ville prøve seg i det våte.
Først skulle jeg uti. Det er ikke noe å vente på.
Ut i sjøen.
Dukke seg, hoppe opp for å få igjen pusten. Så legge seg ned for å ta noen svømmetak.
Lucas fulgte ivrig med. Trygt inne på land.
Så skulle yngste prøve, det gikk i full fart utover, før hun kasta seg i vannet. Må si jeg syns hun var tøff. Hun er ganske så slank. Ikke vattert, som meg. Ble imponert over han hun kom seg ut i sjøen uten øvelsen jeg har utover i september.
Tror jeg har tatt åtte bad.
Vi var godt fornøyd med oss sjøl etterpå.
Når en kommer på land må klærne på i full fart etter tørking, jeg hadde med både ullgenser og ullsokker. Tror det er viktig å passe på at en ikke får frost i seg.
Søndag og mandag uka før gikk også turen ned til mitt lille bade eldorado. Det var på kveden det var flo. Ikke så høy vannstand. Lyset var fantastisk. Og fotoapparatet var med.
Ble helt fascinert over sola som malte fram formene i naturen.
Strålene fargela gule trær enda gulere.
Og jeg måtte prøve meg på selfi med fotoapparatet mitt. Det gikk det også. Og jeg var skikkelig glad for å tatt badeøkta mi.
Men i dag ble det altså ikke bading.
Må prøve det en gang til, tenker jeg, hvordan det føles når lufta har blitt kaldere. Har en badeavtale i Trondheim 21. oktober. Da kan det ikke være vind, sludd eller regn.
Men altså….må prøve uti før den tid. Håper jeg :).