Det måtte ryddes og jeg spurte sønnen om han ville hjelpe, han har fri om dagen.
Nå ble ikke dette noe av, men han kom likevel.
Rydding kan likevel utføres, men det har regna ‘kniver og gafler’, det har blåst ville vinder.
I går tok vi ferga til Kristiansund for å besøke mor.
Bilen foran oss sto og hoppa på overfarten.
Sønnen orienterte seg om hvor det var redningsutstyr.
Mor lyste opp da hun fikk se oss.
Bare det å bli trilla ut av rommet var en opplevelse.
Hun lo litt over at det strømma til med pleiere da vi var der og hun mente det kom av barnebarnet hennes. Og at de var mer oppmerksom på henne etter han hadde vært der.
Vi får håpe det var et utslag av at hun var en stolt mormor.
Etter at visitten var over tok vi turen innom en kafe, vi var der sist også. Og bestilte det vi gjorde sist.
Av og til blir jeg oppgitt. I det siste har det skjedd flere ganger med en bestemt aktør. Helsevesenet.
I kveld ringte jeg til avdelingen mor er lagt inn på. Det er telefontid som du som pårørende kan ringe i. Det tok sin tid før jeg fikk snakke med en sykepleier.
På spørsmålene kunne hun ikke svare, men fikk vite at mor responderte bra på det hun fikk. Og det er så klart bra.
Men fikk ikke vite noe om verdier.
Ellers opplevde jeg nesten en uvilje når jeg etterspurte hvordan dagen hadde gått, jeg ble fortalt at hun ble ivaretatt og at hun ikke hadde tid til å snakke mer med meg etter et par minutter.
Jeg skjønner de kan ha det travelt og at det er derfor de har begrenset telefontiden. Men i den telefontiden syns jeg det er fint å få ordentlig svar.
Opplevelsen min var at jeg var til bry.
Da vi kom til akuttmottaket på tirsdagen ble vi veldig fint mottatt og informert. Derfor blir kontrastene store.
Før dette, feiltolka fastlegen og mente det var influensa, da hun ikke hadde respondert på antibiotikaen. Det ble ikke tatt tak i smertene hun hadde i siden. Først ved tredje gangs kontakt, etter også og ha kontakta legevakta, ble det bestilt røntgen da jeg fortalte om smertene hun hadde og at allmenntilstanden var dårlig. På spørsmål om ambulanse var det et diffust nei, at ambulanse var ikke nødvendigvis så bra å fraktes i.
I tillegg har jeg min egen erfaring med sykehuset som utførte operasjonene på øynene mine nettopp, da de henviste meg til et annet sykehus, da det oppsto problemer.
Så akkurat nå har helsevesenet fått et kraftig skudd for baugen.
Bildet er tatt av fernando zhiminaicela fra Pixabay
Jeg er klar over at det er snakk om forskjellige mennesker, ikke nødvendigvis systemet.
Det er også snakk om for lite ressurser.
Og når det gjelder mor er jeg avhengig av å vite hva som skjer, planene som må legges. Mor er en godt voksen dame, 11 år fra 100, det er ikke bare å sende henne hjem før en har en plan.
Mor fortalte at det var snakk om at hun måtte gå på medisin fram til jul, det sa sykepleieren jeg snakka med ingenting om.
Hun sa bare de ivaretok henne godt.
I gårkveld måtte jeg be om at mor fikk mer tepper, fordi hun frøs. Da hun sjøl hadde sagt det, hadde de bare skrudd varmen litt høyre og sagt at det var ingen vinduer oppe, på firemannsrommet hun deler.
Jeg håper så klart virkelig hun blir ivaretatt, både når hun er der og at det blir en god plan når hun skrives ut.
Så må vel lite på at det blir det.
Men har vi godtatt det som legesenteret sa til oss, er jeg ikke trygg på hvilken tilstand mor har vært i nå.
Lungebetennelse og blodpropp kan fort sette et punktum.
Fårikåldag, i dag er dagen for det. En dag i året skal den på bordet.
Til likt med bacalao, en gang den også.
Om sommeren.
Ribbe er også nok en gang. Og den ene gangen ribbe står på menyen, smaker det svært godt.
Fårikål var en gang det beste jeg visste.
Og det er godt.
Nå er det godt én gang.
Det er mye mat som er god.
Mat er godt.
I går visste jeg ikke hva jeg skulle lage.
Yngste og kjæresten kom.
Mor, som hadde vært borte en uke, var også med.
Jeg var med å kjørte henne hjem, ba henne på fårikål i dag.
Etterpå dro vi innom butikken.
Det ble slikt jeg bruker å unngå, halvferdig mat.
De unge hjalp til og til slutt tok over dem.
Jeg er ikke så frakk om dagen.
Nå er jeg aldri en frakk da… Brukes dere ordet, frakk, om å ikke være på høyden?
Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay
Det var trivelig at dem kom utover.
Vi åt og snakka i skinnet fra talglys, så det ble alt for varmt.
Dørene måtte opp, det måtte luftes en kveld i oktober, det er ikke verst.
Og fredagen, fredagen som starta pannekakeflat, den ble fin.
Tror jeg fikk så mange gode ønsker fra dere at den ble fin på grunn av det, takk ♥.
Jeg fikk gjort det jeg tenkte, jeg fikk bestemt meg for at jeg ikke kunne være med på en samling neste uke og gitt beskjed, vi var flere på kontoret og vi ble bedt på fredagskaffe til en annen avdeling, kos.
Og jeg gikk ut døra i rett tid.
Kom meg hjem og sovna i stolen.
I dag regner det og bilene nede på veien kjører forbi med svutsj-lyd.
Jeg skal bake en eplekake og rydde spisebordet for papir som er tatt fram for sortering.
Helsa har gitt meg så mye papir og epikriser, og jeg orker ikke å bruke for mye tid på å ha den historien i hodet, derfor er det greit og sette den i perm, da har jeg tilgang ved behov.
