BforB

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan er du om morgenen? Noen våkner med et smell og andre trenger å akklimatisere seg til en ny dag.

Sjøl kan jeg nok være begge deler. De fleste morgenene er jeg sedat og trenger tid.

I dag våkner jeg til en skikkelig boost.

Jeg er av dem som bruker mobilen som vekkerklokke, så den blir lagt på nattbordet om kvelden. Nå bruker jeg nesten alltid å våkne før den ringer.

Torsdager setter jeg den sjeldent på, men i dag er det satt opp et møte klokka 11, vurderte om jeg skulle droppe det – men fant ut at jeg burde ha det med.

Derfor klokke i dag, men ikke før halv ni.

Nå var jeg oppe klokka 7, så har hatt en lang og fin morgen.

Mobilen blir med meg ut når jeg forlater soverommet etter strekking på armer og en ny strekkøvelse for nakken.

Da ser jeg det, et prisvarsel.

Jeg har fått mange prisvarsler siden i sommer, da jeg ble spurt hva jeg ønsket meg i fødselsgave. Jeg hadde kommet over og lest en del om Airfryer, og sa at jeg ønsket penger for å kunne kjøpe det.

Den jeg ønsket meg hadde vært solgt til forskjellig pris gjennom siste året og jeg bestemte meg for at jeg ville ikke kjøpe før den var nede under et beløp. Etter det har det jeg fått prisvarslinger, men de har hele tiden vært langt over det jeg var villig til å betale.

Men i dag…i dag kom endelig en pris jeg aksepterte. Så før jeg var ute av badet hadde jeg bestilt.

Nå kan jeg bare vente og glede meg til å teste den ut.

Etter som jeg har lest meg fram til er maten både mer næringsrik, mer smakfull og mindre fett i etter tilbereding.

Så denne morgenen ble en morgen med smell og tilstedeværelse.

Ute våkner dagen og himmelen er så ren og klar.

Jeg vurderer om jeg skal legge inn dekka i bilen før jeg drar på møtet snart.

Det er mørkt når jeg kommer hjem etter biblioteket i kveld og i morgen er det et møte i teams allerede klokka 9, etter det skal jeg ha et lite møte til og så dekkskift klokka 12.

Ble litt for mye den uka her, ser jeg bikker en del overtidstimer, men må passe på at jeg får tatt de ut også før året er over.

I går var jeg på hjul allerede klokka 7 om morgenen, kjørte meg bak en bred bil som sjeldent kom seg opp i 80 kilometer og som ikke tenkte på at køen som danna seg bak kanskje skulle med ferga.

Traileren bak den brede bilen blinka meg forbi, slik at jeg skulle ha bedre mulighet til å komme forbi den treige lastebilen. Noe som viste seg ikke var enkelt på smale, svingete veier med en del møtetrafikk.

Den svinga heldigvis av og jeg rakk ferga. Jeg så traileren også rakk den som den siste som kjørte ombord, jeg vurderte om jeg skulle gå bort å takke fordi at den slapp meg forbi. Men lot det være, hadde takka med lysa etter og ha kjørte forbi den.

Jeg blir så glad når trafikkanter viser hensyn til hverandre, i motsetning til han som ikke kom seg opp i fart med sin brede bil og i tillegg holdt seg midtveis på veien og ikke hadde i tanker, sannsynlig for, at kanskje folk skulle nå en ferge.

Jeg kjørte framom mor på tur hjem i kveldinga.

Hun syns ikke hun får besøk, og jeg var nesten aldri der -.

Så jeg sa at det stemte ikke, jeg hadde vært der på mandag, lillesøsteren min på tirsdag, jeg i var der nå (i går) og kom innom på fredag og lillesøsteren ville komme innom i dag.

Og jeg sa også at om hun greidde å se på og glede seg over at folk var der var bedre for henne, enn at hun så på den tida hun var aleine.

Heldigvis spurte hun etter en aktivitet som er for eldre i går og det var jeg glad for. For det har hun ikke tidligere vært interessert i.

Mor er en sosial skapning og tomrommet etter far er ikke så lett å dekke.

Jeg kjente jeg var sliten da jeg kjørte hjem i mørket.

Det er godt å komme hjem etter en lang dag som hadde krevd sitt. Stoppa ved postkassen og i den lå en stor konvolutt.

Og jeg skjønte.

Det var bladet jeg bestilte fra Natheless, Randi Lind, som lå der.

Så det siste jeg gjorde før søvnen tok meg var å bla igjennom det.

Tenkte på alt arbeidet hun legger ned i bladet, skrivinga, oppskriftene og ikke minst tegningene.

Skal bruke stunder i førjulstida til å kose meg med bladet.

Nå ser jeg at jeg må til å virke om jeg ska få hjula inn i bilen, kanskje trille opp søppeldunkene fra gårsdagens tømming og ete en liten frokost.

Alltid noe som kan gjøres.

Ønsker deg en fullstendig fin og fantastisk torsdag.

Det er også snart helg igjen også.

♥

Så er uka i gang. Jeg føler meg litt skrapa, men står på beina.

Tilsynelatende litt småsutrete.

Men tror ikke jeg egentlig er det.

Bare følelsen av at en gaffel har skrapa i sjela mi. Det kommer både av slitenhet og nok hele situasjonen.

Bestemte meg for at hver dag skal jeg ta med meg noe å kaste fra kontoret. I dag gikk en pappkasse og to gamle kataloger.

Akkurat dette føles befriende.

Å kaste-.

Folk kommenterer at kontoret mitt er rotete.

Og det stemmer helt på en prikk.

Jeg bryr meg ikke om å si noe om alle oppgavene og den minimale tida jeg har hatt til å utføre dem.

For så klart har det gått bedre om jeg ikke var så sliten i mange av åra.

Nå har jeg fire uker i hovedsak, for å få pakket sammen.

Og det må gå.

Jeg måtte ta noen grundige utpust i bilen, etterpå.

Med lyd.

På onsdag er det møte, den ene veien tar 2,5 time å kjøre.

Jeg må ut av huset klokka sju om morgenen, og det er det mange som må. Men skal jeg ha mine to timer må jeg opp klokka fem, det blir i tidligste laget å stå opp.

Heldigvis blir det antakelig ikke noe av møtet på fredag, så da bestilte jeg hjulskift.

Begynner vel også å bli på tide.

La også inn skifte av en lyspære og en titt på der bilen fikk en ripe.

Håper hjula holder en sesong til.

Etter jobb dro jeg inn til mor, hadde med meg eplekaka jeg laga på lørdag. Mor snakka som en foss, godt å ha noen å snakke med for henne.

Jeg fikk ordna med noen regninger og vi snakka om jula.

Ny dag og jeg vil lette litt på sløret. HER skrev jeg blant anna at jeg skulle skrive mer om det siden.

Jeg har skrevet noen ganger om at jeg skal fortelle mer senere…nå forteller jeg.

Jeg har en liten stilling som avdelingsleder på et lokalmuseum. Da jeg starta i den var jeg ansatt i regionmuseet, men så var det en direktør som mente det ville være bedre at jeg hadde alle stillingene mine i kommunen på grunn av at jeg var den eneste med liten stilling. Men at jeg skulle fortsette å være med på møter, tilstellninger og alt slik som min lille stilling tillot.

I museet hadde jeg den største prosenten av stillingene, hele 35%.

Konsolideringa som ble gjennomført på Nordmøre tidlig på totusentallet var ikke fylke og stat særlig fornøyd med resultatet av. Så for snart to år siden begynte en prosess, der eiere, ansatte og kommuner ble tatt med på en re-konsoldering. Det har vært intervju, møter og samlinger. Med mye usikkerhet og spenning hvor dette førte.

For min sin del betyr dette at jeg vil skifte arbeidsgiver og at hele stillinga mi sannsynlig blir i regionsmuseet. Det var lenge snakk om at jeg skulle fortsette å ha kontor der jeg har hatt det i drøye tretten år. Der jeg har samling av etterlatenskap av å ha jobba i masse små stillingsbrøker; kulturminner, ungdomsklubb, kulturelle spaserstokk, sekretær, ansvar for ungdomsråd, kulturskole i flere fag…husker nok ikke alt, men i senere år har jeg også jobba noen timer i bibliotek.

Snakk om å være potet.

Jeg har i perioder vært en skikkelig utbrent potet.

Men nå ser det ut at jeg altså skal jobbe hele stillinga mi med en ting, ett fagområde.

Jeg vet bare ikke hvor jeg skal holde til.

Og kontoret må tømmes på noen uker.

Alt jeg har jobbet etter blir annerledes.

Det er spennende, men samtidig er jeg usikker om jeg er «sulten» nok.

I dag har jeg fri, jeg skal om litt, når vaskemaskina er ferdig, ta på meg støvlene å gå en lang tur opp i skogen.

Jeg trenger å tømme hodet, ikke tenke på hvordan alt er.

Og så er det liksom så mye hele tida at jeg mista drømmene, jeg har alltid vært en drømmer.

Her om kvelden bestemte jeg meg å ta fram drømmer igjen, så jeg kommanderte meg til å tvangsdrømme.

Det skal jeg fortelle om en annen dag.

Hvilken drøm jeg bestemte meg for å drømme om.

Håper du har en rolig, avbalansert og vakker dag foran deg.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er vi slik nesten midt i november. Det er lørdagskveld og i kveld tror jeg at det blir tv.

Dette skrev jeg i går, altså så langt kom jeg på et innlegg. Jeg mister konsentrasjonen mens jeg skriver.

I dag er det søndag.

Det er som jeg sklir gjennom tilværelsen.

I morgen er det tilbake. Uka med ferie er over.

Tror jeg håper på en plutselig oppvåkning, der hodet og kropp fungerer toppers.

I går kom jeg meg ut en liten tur.

Etter det ble mørkt.

Gikk bortover veien med refleksvest og lys. Kommer en bil imot. Ser han kjører så langt ut på sida at hjula er over hvitstripa. Bilen kjører veldig sakte og det er tydelig at han ikke ser meg, sannsynlig på grunn av møtende biler.

Alt gikk bra, regner med at bilføreren fikk et støkk da han skjønte at noen var på veien rett foran, det vi si, jeg hadde kommet meg ned i grøfta.

Tror mørkekjøring var noe denne mannen burde holde seg unna.

Det er mørkt om kvelden.

Fulgte sønnen ned til bussen fredagskvelden, han hadde tenkt å være lengre, men yngste og kjæresten skulle ha innflyttingsfest og han syntes han måtte dra dit. HER skrev jeg om at de hadde fått seg leilighet.

– Det er nesten trist å dra, sa han.

Og det er bedre enn om han hadde vært lei av å være her.

Vi hadde det fint.

Nå ligger framtida foran, som den alltid gjør.

Jeg har en intensjon om å leve mest mulig i nå-tid.

Men det er en del som må på plass innen rimelig kort tid. Jeg har en ferieuke til i uke 50.

Det er fire uker igjen til det.

På denne tida skal jeg ikke jobbe over tida jeg har til rådighet, som er på atten timer og tre kvarter, slik cirka i uka.

Der flere dager går bort i møter, det vil si møter med reisevei.

Samtidig skal jeg rydde kontoret mitt etter tretten år.

Gå igjennom ALT!

Og i tillegg vet jeg ikke hvor jeg er når året igjen bli nytt…

Jeg kjenner jeg spacer ut når temaet presser på. Fingrene visner og hodet slår seg av.

Jeg orker liksom ikke ta inn mer.

Eller produsere, slik som å blogge.

Eller planlegge…

Slik som jula.

Vet ikke hva jeg vil med jula i år.

Jeg er på en måte i et ingenmannsland. Og de neste ukene MÅ jeg bare fungere.

Snakka med mellomste i går, om å gjøre slikt en vil. Det er bare det at jeg vet ikke hva det er for meg lengre…

Akkurat det forskrekker meg.

Tror likevel jeg forstår.

Nå skal jeg finne fram…tror det må bli støvlene.

En tur i skogen er på sin plass.

Tankene skal ligge igjen hjemme.

For en eller annen løsning vil det bli, jeg vet den bare ikke ennå-. 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mat og mil er fordøyd. Kvelden har inntatt stolen og jeg er mer enn fornøyd.

Muligens ble dagen for krevende.

Men begynner å føle på mer behag.

I dag våkna jeg til en dag der programmet var lagt.

På tur for å hente folk kjører jeg meg fast i ett eller annet som skjer…

Det står en bil foran meg i feltet. I motsatt felt står det ett eller annet stort som jeg ikke skjønner hva er, men noe av det er en gravemaskin.

Den driver og løfter høyballer opp i noe som kan minne om et lasteplan, men det er ingen vanlig lasteplan.

Hvor lenge skal de holde på, ser det ligger mange høyballer på marka fortsatt…

Det kommer en bil smettende forbi fra motsatte lei.

Er bilen foran kanskje parkert?

Jeg kjører fram og forbi den, det går kanskje an å passere…

Observerer at det sittet noen i bilen jeg kjørte delvis forbi, altså ikke parkert.

Vurderer om jeg skal rygge bak den igjen, men ser en ny bil har stilt seg i kø bak, der jeg sto.

Blir enig med meg sjøl om at det må gå å passere.

Kjører fram og det gikk nesten bra.

Men det kommer en liten hvinende lyd, jeg skraper bort i autovernet, får retta opp og kommer meg forbi.

Det ble en skrape.

Dette førte til forsinkelse, men da jeg skulle si i fra, var nettet nede over store deler der jeg trilla avgårde.

Men – jeg fikk plukka opp først søskenbarnet mitt som skulle til optikker, etterpå mor som skulle stramme brillene.

Heldigvis var den store doningen borte på returen, kjørte oppom for å hente eldstemann.

Så gikk ferden videre og vi rakk fint fram til den avtalte tid.

Mor fikk stramma brillene, søskenbarnet fikk tatt undersøkelsen og vi andre kjørte oss en tur mens vi venta på at den skulle bli ferdig.

For plana var klar, vi skulle vei å spise etterpå.

Vi skulle spise ball.

Potetball.

Og vi gledde oss.

For dette er godt.

Med pinnekjøtt, pølse, bacon, kålrabistappe og duppe til ballen.

Hver torsdag er det buffe med ball.

Så vi kan spise og spise.

Men det skuffende er at en blir mett for fort, en porsjon er mer en nok.

Så med kaffe og dessert etterpå er det lokk på matinntak for timer.

Både mor og søskenbarn ville spandere  på meg, fordi jeg kjørte…

Vi hadde en fin stund.

En veldig fin stund.

Før turen gikk tilbake.

Mor sa flere ganger etter hun kom hjem, at dette hadde vært en storveies dag.

Hun ville at vi skulle drikke kaffe før vi kjørte hjem.

Det var nok lurt, for på dette tidspunktet sovna jeg med åpne øyner.

For en blir sliten av å være en hjelpende ånd.

På turen hjem kom hodepinen krypende.

Hjemme dundra den rundt i hodet mitt.

Det gjør meg nesten bort i mot forskrekka denne tåleevnen min.

Men akkurat nå er det bedre.

Jeg har drukket masse vann og tatt en liten smertestillende.

Det er torsdagskveld.

I morgen er det ikke noe på programmet.

Ferien er snart over, så nå må jeg være kjempeflink de siste dagene og få til litt sanking av energi. 

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da er ferien på full fart gjennom dagene. Det er bare så alt for lett å fylle dagen til bredden av gjøremål.

To dager brukt opp.

Av ferien.

Det var så lett å si «ja» når det er ferie skjønner jeg, så to dager gikk bare uten tur eller tegning.

Mandag var det likevel godt å våkne til roen jeg følte.

Yngste og kjæresten ville overnatte hos mor, så de kom så vidt framom på tur tilbake til Trondheim. Jeg hadde strikka kluter som de skulle få med tilbake og rester av middagen.

– De er så trivelige, syns moren min.

Og de er fine, lyttende og reflekterte unge mennesker.

Jeg vinka fra verandaen da de kjørte videre til byen med noen lange tuuut.

Etter en stund fikk jeg telefon fra yngste, posen med mat og de strikka klutene sto igjen.

Jeg skulle på et møte om kvelden, trodde jeg.

Fant ut at jeg måtte se på tilsendte dokument.

Da oppdaga jeg at møtet var like etter arbeidstid og at jeg bare hadde en halv time til jeg måtte dra.

Så det var bare å kaste seg rundt.

Det er en nokså stor sak.

Inne i fjellet er det opparbeidet et fellesbeite, et ganske stort ett. Veien innover er over 12 kilometer. Er litt usikker på når dette starta, men at det er over 40 år er det nok sikkert. Veistandaren begynner å bli dårlig og må utbedres etter dagens krav og hvilken klasse man skal legge seg på.

En omfattende sak, så på mandag var beitelag, kommunen, grunneiere, regnskapsfører osv. invitert, det skulle legges fram forslag.

Jeg er en av grunneierne.

Møtet varte i timer, for det var mye informasjon og mange spørsmål.  

Det var mørkt da jeg kom hjem.

Sønnen har fri, så han blir her en stund.

Vi fikk spist middag og begynte å se en dramakomedie som heter “After Life”, vi både lo og gråt.

Vil absolutt anbefale serien.

Den går på Netflix.

Neste dag, altså i går, skulle mor til tannlegen halv elleve. Måtte kjøre hjemmefra halv ti for å hente henne og kjøre tilbake til sentrum.

Før dette hadde jeg en avtale med han som skal brøyte til vinteren. Han kom noen minutter for tidlig, da hadde jeg nettopp dusja. Fikk vrengt på meg noen klær, og kommet meg ut.

Han ville gå igjennom hvor det var greit å sette opp brøytestikker.

Da jeg kom inn igjen hadde noen ringt, så ringte tilbake – men fikk tilbake melding som en får når disse falske oppringningene. Søkte likevel opp og konstanterer at dette handla om jobb.

På tur til mor blir jeg oppringt igjen og en samtale om tak på ett av museumsbygga og han som ringer kan komme på befaring dagen etter.

Etterpå er jeg fornøyd med meg sjøl, jeg spurte om vi kunne ta det uken etter. Jeg har da ferie.

Får henta mor, som ikke vet hvor hun har satt staven sin. Finner den og er i god tid hos tannlegen. Jeg får tilbud om å bli med inn og skjønte etterpå at jeg nok bør det, hun er usikker på husken sin.

Hadde avtalt kaffe hos lillesøster etterpå, men først innom klesbutikk der de også har sko og mor fikk kjøpt seg enklere vintersko.

Vi kjøper med oss kaffemat og jeg er innom biblioteket og fikk hentet noe jeg hadde bestilt.

Fint og se at lillesøster hadde så fine grønne planter nå, er et tegn på at hun har glede av å stelle dem. Vi snakka om at hun er også nå uten dyr, ikke mange dagene siden katten hennes for. En veldig fin katt. Vi har det begge slik at vi ikke ønsker nye husdyr nå. 

På tur opp til mor etterpå fikk jeg henta posten, jeg har ansvaret for hennes regninger. 

Fikk ringt kommunen for hun hadde fått faktura på en eiendom hun ikke har. Far hadde en part i et naust, så mor står som eier på den. Nå er den parten solgt, men om det er tinglyst er jeg usikker på, så får høre med søster og svoger om det, det var de som kjøpte. Skjønte at de som egentlig er brukere i dag ikke er registret, for eiendommen sto på fire damer nå, alle i slutten av åttiåra og passert nitti. De driver lite med båt.

Fikk ringt ett av søskenbarna og får en lang utgreiing hvor vanskelig det var å finne rett form juridisk på samordninga. Nå er ikke jeg så opptatt av dette, men fikk tatt bilde av fakturaen og sendt den til kasserer… så får vi se ved neste korsvei om dette er blitt ordna opp i. Om ikke får nok mor faktura på nytt, så da får jeg bare håpe jeg husker hvordan dette var og sette press på at det blir ordnet opp i. Det er så mye forskjellig som skal huskes at det er ikke plass til alt.

Men tar ikke sorgene på forskudd.

Alt dette tok så klart tid, mor hadde varmet noe mat hun ville jeg skulle spise. Så da jeg var på tur hjem hadde det begynt å mørkne.

Var nok en tur innom butikken igjen.

Siste biten av kjøreturen hjem gikk jeg av skaftet.

Det var den fulleste fullmånen som steig opp over ås- og fjellkammene.

Først stoppa jeg på veien, men ved kirka parkerte jeg.

Jeg fossa hit og dit for å ta bilder.

Jeg var nesten i en rus.

Det var så vakkert.

Endelig var jeg hjemme hos meg sjøl, tenkte å foreslå tur under den store månen. Men da hadde den vasa seg opp i et skylag og ble borte.

Sønnen kom ned for å hjelpe meg med vanndunker og poser.

Etter middag og en nye episoder av “Last Life” begynte øynene å skli igjen. Det var kul umulig å holde de opne.

Da klokka nærma seg 23 hadde jeg vært borte i søvnen mange ganger, endelig fikk jeg stavra meg på føttene og funnet badet.

Jeg sovna temmelig fort og har sove i ni timer i ett strekk.

Dagen i dag er friii, men det er mye jeg ønsker å gjøre… alt fra tur, fisking, maling, rydding… ja og enda mer -.

Det er en fare for dagen har gått før jeg har bestemt meg.

Egentlig skulle alle feriedagene være slik som dagen her.

Ingen planer.

Men i morgon er det ny tørn, da skal jeg hente to og kjøre dem… så i ren kjøring i morgen vil det utgjøre ikke så langt unna tre timer.

Nå skal denne dagen nytes.

Ha en fortreffelig tirsdag.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her kommer mine bilder fra regnturen på lørdag. Det er fint med fototur uansett vær.

Yngste hadde tatt fram fotoapparatet sitt.

På lørdag tok vi turen opp i haugen, vi to, der hun eksperimenterte med blenderåpninga og som jeg la ut bilder av HER.

På grunn av regnet prøvde vi etter beste evne å gjemme apparatet under armene når vi ikke fotograferte.

Ellers var fotoapparatet mest framme.

Her er det «Finn Willy»…eller mer riktig, finn fotografen.

Ikke så mye farger i naturen lengre, blir nesten litt grafisk.

Her er det et tre som har fått en knekk.

Så disse forsiktige vekstene med noen blad ble bort i mot fargesprakende i sin skjørhet.

Var framom de to aspene, nå var trea helt nakne.

Disse har jeg fotografert mye til forskjellige årstider.

Oppe på haugen fikk vi fin anledning til å fotografere skodda som lå over fjorden.

Skodda gir stemning.

I dag var det min tur til å bli fanga av dråpene som hang fra greine.

Jeg fikk det for meg at jeg ville prøve å fange når dråpen falt.

Så den falt akkurat når jeg ikke knipsa.

Fant meg en ny grein og satte på seriefotografering.

Men ingen dråpe falt.

Gjett om denne greina ble fotografert mange ganger.

Men til slutt…

Ser du dråpene i fritt fall?

Fant en en liten vasspytt som måtte avbildes.

Så var vi nede igjen.

Taket på huset, fjellet og skodda blir siste motivet jeg poster i denne omgang.

Slike fototurer er bare så herlige.

Må få til flere i ferien min, for nå har jeg akkurat det.

Jeg har FERIE.

Ønsker deg en nydelig mandagskveld.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En ny dag som stormer fram, med sitt. Og en dag som er ferdig, også med sitt.

Det er stille i huset.

Vi ble sittende lenge oppe i natt, så film; «Jokeren».

Da var det kommet til sengetid for lengst, for min sin del.

Vi hadde blitt en til i den lille flokken, kjæresten til yngste hadde kommet.

Hadde laget og spist en rett som vi har nesten likt opp. En rett jeg fant her inne for veldig mange år siden og som jeg både anbefaler og deler.

Men som sagt, vi har laget den så mange ganger og når vi får den på fatet er det fortsatt like godt.

Tidligere på dagen foreslo yngste en tur ut.

Hun hadde plukka fram igjen fotoapparatet sitt og hadde lyst på en fototur.

Jeg var ikke tung å be.

Og sjøl om det regna og var skikkelig ufyselig, så var det vakkert likevel.

Deler bilder hun tok.

Jeg viser mine i neste innlegg.

Nå skal jeg straks gå i gang med en gammeldags søndagsmiddag, en jeg nesten aldri lager. Kjøttkaker.

I dag drar hele gjengen inn til mor hvor vi skal spise middag.

Det er Alle helgens dag og markering i kirka av de som er gått bort det siste året.

I sommer døde en av mors brødre, en onkel/farbror jeg satte veldig pris på. Skal ta med mor i kirka.

I fjor var ikke hun der da minnet etter far ble markert, for da var hun så syk at det hadde kunnet gått samme veien for henne også.

I går kveld var vi og satte lys på fars grav.

Livet og døden, slik er det. Og så har vi kjærligheten.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ny dag for full musikk. Radioen står på og jeg sitter helt rolig.

I stolen min.

Morgenen har gått over til dag.

Jeg våkna mellom sju og åtte. Men lukka øynene igjen.

Sto opp en times tid etterpå.

………………………………………………

Jeg fortsetter bare på innlegget jeg starta i går.

For i går var jeg plutselig i gang med alt anna.

Fikk avsluttet vindusvasken.

Har igjen noen soverom, i trappeoppgangen og slikt. Fikk hengt opp igjen de nyvaska gardinene og satt planter og ting på plass.

Det som var problemet var alt for lite energi.

Dagen før reiste jeg inn til mor etter jobb. Lillesøsteren min satt også på.

Jeg tok med meg en spaghettisaus jeg hadde laga før jobb og en kake, skrev om planene HER. Kaka som jeg fant oppskrifta til hos Strikkekjerring den ble godt mottatt.

I går kveld forsvant resten.

Sønnen min spurte om det var noen som skulle ha det siste stykket. Og han er ingen kakemoms…

Så denne kaka skal lages igjen, men vil se om jeg finner uferdig sjokoladepudding i pakke først. Da vil kaka også se bedre ut.

Både han og yngstebera kom hjem i går kveld, de hadde begge bestemt seg for den helga her.

Det var veldig koselig, begynner å bli en stund siden sist.

De har blitt voksne og har sine egne liv.

Vi ble sittende og se på en dokumentar om et prosjekt som het Venus-prosjektet.

Det var blitt sent og jeg var for trøtt til å få det ordentlig med meg, så skal se mer siden, det virka interessant. Ideen om en mer bærekraftig verden for hele verden.

Nå må jeg finne meg en kopp kaffe og mens jeg har skrevet blogg, chattet og tiden har gått, har himmelen gått fra blått til grått.

Ha en nydelig lørdag, uansett hvordan fargen er på himmelen der du er.

♥

Tanker og handlinger en formiddag. Noen timer fri før resten.

En naken og overskya morgen.

Det henger så vidt noen gule blad på bjørkene utenfor stuevinduene.

Det henger også gardiner på snorene, det er til det ene vinduet på stua.

Skal vaske det andre settet i dag.

Sammen med vinduene, vaske dem.

Ute og inne.

Jeg har noen timer før jobb. Fikk endelig skjermene kobla på i går, men sleit med program som ikke funka. Ble fryktelig sliten av dette.

Også over at forandringene som jeg ikke har fortalt om ennå, muligens blir større enn jeg så for meg.

Slike tanker om en har nok kapasitet, dukker opp.

Det blir så grunnleggende slitsomme tanker, at med verdenssituasjonen, rentestigninger, store omkostninger på bolig, gjør det noe med tryggheta, eller kanskje evnen til å greie og se mulighetene -.

For i det meste trenger en energi og når det er den som er det svake punktet, er det en utfordring.

I dag bestilte jeg meg legetime, for å diskutere dette med legen; helsen, energien og ytelse.

Ikke sikkert det er så mye som kommer ut av det. Og timen er mange uker fram i tid, bare på den tida kan mange av brikkene lagt seg til sjøl.

Så nå er det ingen vits å tenke mer på dette.

Nå må jeg gå på vindusvasken, fikse en kake som Strikkekjerring la fram oppskrift på.

Etter biblioteket i kveld skal jeg ta den med til mor. Spurte lillesøster om hun ville bli med. Dagen i dag var mor og fars bryllupsdag. Da jeg forslo dette for mor var ikke dette noe hun hadde i tankene, men ble glad for planen min.

I morgen har jeg fri og til uka tar jeg ut den ene uka med ferie.

Og jeg har ikke fått svar på flere ting jeg har spurt om…der var jeg tilbake på jobbetemaet…det skal få ligge nå -.

Tida framover er planlagt, ferieuka mi inneholder ett møte mandagskvelden, tur til tannlege og optikker. Heldigvis er det ikke jeg som verken skal til tannlege eller optikker, men skal kjøre.

Jeg jobber etter innfall, plutselig var jeg i gang med andre ting.

Utenfor vinduene holder dagen på å bli blå.

Vaskemaskina durer på vaskerommet, renta er skrudd opp mer, sier de på nyhetene.

Har satt sammen kaken og vurderer om jeg skal lage en tomatsaus slik at vi spiser pasta før kaka.

Nå har jeg spist en skive med humus på og drukket en kopp med Matcha-te.

Vurderer om jeg skal ta en dusj og reise inn til sentrum for noen timer på kontoret først før biblioteket snart.

Vært veldig greit og bli ferdig med et par ting før ferieuka mi.

Du må ha en flott torsdag.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så er først dagen i siste høstmåneden over. Dagen har vært fin, nå er den oppbrukt.

Første november er her.

Det vil si, dagen er straks over.

Jeg hadde fridag og våkna til klar himmel. Håpa på sola, men det kom et skylag.

Kanskje kommer ikke sola over fjellet lengre, men mener det skal være sol enda litt til.

Den kom altså ikke opp på himmelen.

I stedet fant jeg henne på kaffe Koselig.

Og det var veldig koselig.

Jeg var nødt til å ta meg en tur til apoteket på Kyrksæterøra, så jeg sendte melding til Heidi i Heidisverden.

I dag fikk jeg melding om at hun kom.

Det var veldig hyggelig å møtes igjen.

Praten gikk like lett som sist.

Og jeg blir så imponert over at hun og mannen er i gang med enda mer oppussing og før Heidi kom hadde hun malt vegger.

Faktisk overraskende jeg meg sjøl før jeg kjørte -.

Skulle vaske av vinduspostene i stua og plutselig lå to fag av gardinene i vaskemaskina.

Tenkte også å vaske vinduer, men oppdaga det var tomt for vaskemiddel. Så hadde et lite anfall av å gjøre -.

Det ble fine to timer og vi delte enda mer av vår historie.

Snakka litt om bloggverdenen og hvordan en føler en blir kjent med mennesker. Og hvor glade en blir i bloggerne en blir kjent med.

Og at jeg tror folk er slik man opplever dem, det er på en måte både merkelig og fint.

Tida gikk fort, vips var to timer over.

Vi avtalte at det ikke skulle gå så lang tid før vi møttes igjen.

Hun er ei sol, så god og med en stor vilje til å gjøre sitt beste.

Da jeg tok turen over fjellet hadde det begynt å mørkne.

Hjemme ble det lettsalta torsk, ikke ofte jeg lager meg slik mat – men skikkelig godt.

Så slik har første dagen av november gått. 

♥