Kanskje ikke hele uka, kanskje blir til og med rolig.
Den starta med tempo.
To møter til eksakt samme tid i går.
Fordelte meg med å delta halvveies på begge.
Så gikk det slag i slag.
Fikk også ringt sykehuset og mor fikk komme hjem.
På søndag hadde jeg kokt kraft til kjøttsuppe, så henta den og kjørte for å være på plass til mor kom.
Jeg skrella grønnsaker, snakka i telefon og tok imot hjemmesykepleien…før taxien kom fra sykehuset.
Senere ble det spising og tv, mor var overlykkelig for å være hjemme.
Jeg sovna foran tv’n og symesterskapet.
Og jeg føler jeg bare må være her igjen, hos mor.
Hadde ikke samvittighet til å la henne være aleine.
I dag er det også to møter, men heldigvis ikke til samme tid.
Forresten, det er et tredje også, kommer jeg på.
Har igjen noe arbeid før to av møtene, noe jeg må ha på plass.
Håper bare alt flyter greit.
Blir en lang dag.
Det roer seg nok ned igjen.
Må det.
For nå er jeg litt sliten, sliten slik at jeg mister oversikten.
Må sette opp et regnestykke over realitetene.
Ingen kan trylle.
Sjøl om jeg har likt om det gikk.
Og jeg som er en drømmer av dimensjoner, jeg har mistet drømmene mine.
Er ikke sikker på om det er bra.
Eller kanskje er det akkurat det det er…men litt liten plass til å være menneske om dagen.
Tror jeg ønsker meg fargestifter og et hav av tid.
♥
Drømmene må du finne tilbake til <3 De er viktige i livet 🙂 Men at de "fader" ut litt av og til …. det gjør de nok med mange av oss til tider…. Finne tilbake til mennesket <3
klem
Ja, tror drømmen er viktig. Og vi alle “fader” ut inn i mellom, som du sier. Klem <3
lett å misse litt fotfeste når det skjer mye og med møter som i tillegg går opp på hverandre kan alle og enhver bli litt stresset,:=) meen det kommer rolige dager igjen ,det må en aldri glemme :=)
Ja, livet er vel slik; opp og ned, att og fram. Og noen ganger blir det litt mye. Klem <3
Kan tenke meg at det kan bli for mye noen dager. Håpe at det blir lettere dager fremover. Lykke til:)
De blir lettere, helt sikkert. Takk. <3
Håper at du ikke slutter å drømme… Noen ganger er det ikke plass for drømmer, fordi det er må-ting som går foran. Men så er det rom for drømmene igjen, kanskje plutselig, kanskje gradvis. 🙂 Din kjære mor er heldig som har deg!
Jo da, drømmene vil nok få et bedre grunnlag etter hvert. Det er bra jeg har et slikt liv at jeg kan sette mitt på vent, tror jeg. I hvert fall er jeg helt sikker på at mor blir fortere bra i sitt eget hjem. <3
Noen dager blir bare sånn, og det er bare å henge med så godt man kan. Ikke gi slipp på drømmene dine, for mister du dem er det ikke så enkelt å finne tilbake til dem. Stopp tiden i noen minutter hver time, og sett deg ned å senk skuldrene for det er ikke alltid det er så mye som skal til. Håper at dagen din blir god allikevel, og de som kommer etter ❤
Takk for et virkelig godt råd, ikke lett å huske på at inn i alt bør en tømme hodet inn i mellom. Klem <3
Det er jammenimeg for mye som hviler på deg nå! Ikke rart drømmene blir litt borte! Ta vare på deg også! klem <3
Takk, ikke like lett alltid. Men nå har jeg tatt med meg mac’en og tenker prøver å lese og skrive blogger igjen. <3
Drømmene dine er ikke borte, de bare sover litt. Mens drømmene sover, bearbeides de. Når de våkner igjen, er det kanskje de samme, eller de har blitt eldre og litt mer modne. Ja, til blanke ark og fargestifter til! Heier på deg 🙂 Klemsiklem:)
Så fine ord og fin måte og se det på, takk skal du ha <3. Klem
Ikke miste drømmene dine, og finne frem fargestifter og annet så snart du kan…
Har lest meg litt opp her inne og tenker ang. din mor at du må bare kvinne deg opp og kreve, både svar og ambulanse til og fra.Og det er ikke godt nok å si at man ikke har tid til noen minutter i telefon , informasjon til pårørende som har rett på det får man ta seg litt tid å gi. Jeg har opplevd litt av et samme når mor har vært innlagt, men har også møtt de som tar seg noen minutter… Ellers har mor og meg gått inn i journalen hennes og lest oss frem til forskjelligt…
Ønsker deg gode dager fremover og TID til lystbetonte ting også.
Håper det går bra med din mor. Ikke bra det den sykepleieren fikk seg til å si, men alle er mennesker med de utfordringene de igjen sitter i (og forståelse). Angående den sykebilen valgte jeg å kjøre fordi det var helst det mor ville. Nå har hun snart vært hjemme en uke og det går framover, men hun falt en dag jeg var på jobb etter hun kom hjem. Det var ikke heldig verken for det ene eller andre. Men heldigvis går det rett vei nå. Klem <3