Tirsdagen har stått opp og jeg med den. I går og i dag, en ny uke med nye tanker.
Det er bare to uker igjen til mors store dag, planlegginga har liksom drukna i alt det andre.
Men i går tenkte jeg vi ikke kunne vente lengre.
Kanskje var det allerede for sent å bestille mat…
Og hvor mange kom, egentlig…
La ut spørsmålet på en felles-chat.
Stedet vi skulle bestille mat ifra hadde ferie, viste det seg.
Men etter litt undersøkelse og kontakt med mor, ble meny bestemt og bestilling gjort fra et anna firma.
Så da var vi kommet litt lengre i dette prosjektet.
Etterpå ble det ikke så mye praktisk gjort.
Bare en klesvask og vasking av kopper.
I stedet gikk jeg inn i tenkemodus.
Uten at det kom noe svar.
Jeg tenkte på ferien min i år og ferien min i fjor.
Til slutt bestemte jeg meg for å lese hva jeg hadde skrevet på blogg.
Det viste seg jeg hadde skrevet mye i august i fjor.
Og det jeg skrev, det jeg vet jeg har skrevet om, grunnen til at jeg starta å blogge, har noe av det samme tema.
De samme funderingene, den samme problematikken.
Og jeg må si jeg ble veldig betenkt.
Jeg skriver om det samme.
Hel tiden er det den samme funderinga.
Jeg kjente hvor lei jeg ble av å observere dette.
Tenkte på dette som jeg har skrevet tusenvis av ord om.
Og så tenkte jeg … i himmelen navn hva er det jeg bedriver…
Jeg drar problemer som en tynn film utover hele livet mitt.
Hva er det jeg holder på med?
Problemer, kav og mas.
Det er jeg som tillatt det.
Det er en essens her jeg må forandre på.
Skal jeg bruke neste år, de ti neste åra…hvor mange ti-år er det sannsynlig jeg har igjen…
Jeg sliter og sliter og sliter, og tillater det.
Kjente jeg ble så enormt lei.
At livet har sine utfordringer har det for de fleste, men hvorfor -?
Hvorfor dette pliktløpet mitt?
Jeg las om sommerferien min i fjor der jeg stranda ganske fort ut i intet .
Hvordan vil jeg ha den i år?
Må si denne lesinga av et år tilbake i tid satte ting i et underlig perspektiv.
Hvordan skal jeg snu trenden?
Si det, det handler i hvert fall om mønster.
Så jeg må rett og slett finne et nytt ett.
Et nytt mønster.
Jeg fikk virkelig noe å tenke på.
I dag våkna jeg sammen med problema jeg ikke vi ha.
Så jeg sto opp.
Kjenner de små tinga føles store.
Bare å forflytte seg.
Vil ikke ha det.
To dager har jeg droppa Tibetanske riter.
Kan ikke tillate det.
Jeg må skille fra hverandre; det som er min personlighet og det som jeg har latt bli slik.
Ingen enkel oppgave.
Jeg vil bare ha et lettere liv uten å bli overfladisk.
Dette må tenkes på.
Tar du ofte måten du lever på til revurdering?
♥
Kjenner meg igjen her på en måte… trist å lese det du skriver her, på en måte, men på en annen måte er det en oppvekker – at det er viktig dette du gjør; går tilbake og ser… mønsteret… og at du må bryte det…
Men hvordan – når man har det ansvaret man har. Jobbe med saken – seg selv – prioriteringer – jobb – helse – familie
Til tider er man låst i lange tider før noe blir brutt
Det viktigste er at man SER at man ikke er på et godt sted og at det er muligheter for å gå andre stier… nye mønster
Lag deg en fin tirsdag og sender en klem din vei
Tuse takk for fine ord. Og du har så rett, man er på en måte låst fast i alt dette du nevner. Det gjør det så klart vanskelig. Men det må gå an, tenker jeg. Vet bare ikke hvordan, kjente bare at det var nok. Så må til å bryte mønster. Stor klem til deg og riktig fin kveld <3.
Jeg er nok ganske LIK som i fjor jeg også. Men jeg er fornøyd med å være det. Jeg lar ikke dårlige ting få særlig fokus, og hvem vet, kanskje jeg ikke overhode opplever noe dårlig? Men det er ikke sant: Jeg opplever jo litt dritt jeg også, både i jobb og i fritid. Men jeg jobber konsekvent med å ha fokus på det fine, og da BLIR det fint. Og det andre blir bittesmått og får ikke fokus. Så jeg er vel derfor ca der jeg var i fjor. Tenker mye av de samme tingene, men de er gode, for meg i alle fall. Og da fortsetter jeg 🙂 Håper du får revet deg løs fra det du ikke VIL ha sånn 🙂
Det er en interessant øvelse du gjør, er det egentlig dårlig det en opplever… For tankene er absolutt en viktig faktor, hva er det en forventer?
Jeg er også lik den jeg var i fjor, det er greit, for opplever meg sjøl som en helt grei person å bo i. Men det er alt dette jeg føler og tror er forventa av meg, som bare føles alt for mye – og det er denne slitenheten jeg ikke ønsker mer. Jeg vil kunne le, leke meg og ha det artig, ikke bare plikt. Takk for gode ord. <3
Det hender at jeg tar opp livet mitt “til vurdering”, men da er det som oftest et eller annet som trigger det. Noe jeg oppdager selv, akkurat som du gjorde da du leste i bloggen din fra i fjor. Men stort sett aksepterer jeg tingenes tilstand, velger bort noe og velger å ha det så bra som jeg kan, ut fra forutsetningene. Håper det kommer noe godt ut av tankespinneriet og egenvurderingene dine ♥
Takk, det håper jeg også, at det kommer noe ut av dette. Tror kanskje jeg må bli flinkere til å sette grenser, vare bevisst hva jeg fortjener og hva jeg ikke skal finne meg i. Noe slikt. Men ikke lett.Kan ikke forvente at andre skal berge meg fra situasjonene jeg er i. Jeg må tro at jeg fortjener noe bedre enn bare slit…noe slikt. Klem <3
Jeg tror du VET veldig godt, så da gjenstår det å finne ut om du skal ta deg selv på alvor 🙂
Ja, det er det <3.
Har sluttet å revurdere nå…! Jeg har landa på et opplegg som er bra for meg! Men – jeg gjorde det mye fram til for et par år siden… <3
Det er så godt å lese at du har kommet fram til ditt opplegg. Det er det vi alle må :). Klem <3
Noen ganger tenker jeg: “Huff, er jeg DER igjen nå da…Men…jeg er ikke “der” likevel. Jeg bare stakk innom en snartur “der” før jeg oppdaget hva jeg holdt på med. Det er sikkert litt vondt å ta et slikt tilbakeblikk som du har gjort og se at du går i de samme mønstrene. Tar hensyn til andres behov og ,”glemmer” å ta hensyn til dine egne. Men…du ser det i alle fall…Det vil stadig dukke opp noe(n) en synes en må ta mer hensyn til en seg sjøl. Det handler om hva en sjøl sender ut… på ett eller annet vis…Hva er det som gjør at det blir slik…? Klem!💜
Tilbakeblikket var egentlig ikke vondt, mer slik “aha”, litt forklarende for meg sjøl. Glad for at informasjonen siver inn i hjernen :D. Har tenkt en del på “hvorfor” og skjønner også grunnen, men likevel ikke enkelt å snu dette, for det sitter i ryggmargen. Et mønster som starta tilbake i tidlig barndom. Takk for klemmen og klem tilbake :).
Det er rart å lese tilbake, og det er godt å kunne bryte mønster som ikke gjør oss godt, om mulig.
Men så er det alt som vi ikke rår over da…
Det jeg har lært meg oppigjennom årene, er at det er bare jeg som kan gjøre at jeg har det bra, midt oppi alt som skjer.
Vi har hatt mye i mange år nå, men allikevel føler jeg at jeg har hatt det bra, i motsetning til han jeg lever med.
Han venter hele tiden på at ting skal bedre seg, og DA skal han/vi gjøre alt vi har lyst til.
Men så går jo livet da, og det er det jeg mener med at jeg har det bra. For jeg klarer å finne et eller annet å glede meg over, se noe positivt på tross av. Ikke alltid like lett, for livet byr på mange tøffe tak, men det er selve livet det.
Håper du finner noe å glede deg over, og du er så god på ord, og det å fortelle historier, så jeg håper det kommer flere fra deg etterhvert. Bare du får pusta litt 🥰
Sender gode klemmer 💕
Takk for en fin kommentar, ja vi er sjøl ansvarlige for oss sjøl. Heldigvis har jeg lett for optimisme, men i det siste greier jeg ikke opparbeide entusiasme der jeg før gjorde. Føler nokså stor motstand, blir rett og slett bustete inn i meg :). Gruer meg nok mest til neste uke nå, den er så full. Men flere historier kommer garantert, koselig du sier det. Takker for klemmer og sender tilbake <3.
☺️❤️
<3
jeg kan si at hele tiden nesten. dette er en bra ting
Ja, det absolutt være det :).