Så sannelig

 

 

Jeg ser jeg utsetter. Men går ut fra at behovet er slik at jeg bør det.

 

 

 

For det var meninga at jeg skulle vært på kontoret nå.

I stedet lager jeg meg middag før biblioteket nå snart, det kan jeg ikke skyve på.

I går orka jeg ikke å lage meg middag.

Så det er noe med balansen her jeg må få tak på.

 

Å, jeg ønsker å sende mengder av blomster ut til omverden.

Lyse tanker og lette ord.

Dynke det over blogginnlegga, slik at en blir løfta opp etter å vært inne hos meg.

 

 

Men så er det i stort sett livet mitt jeg skriver om.

 

Og jeg skjønner jeg må gjøre noe, gjøre noe.

Kanskje radikalt.

Jeg må støvsuge hjernens irrganger.

For alt sier meg at jeg har gått meg bort på ville villaveier.

 

Føles nesten som jeg må kaste meg ut fra et fly.

Men fallskjermen vil jeg ha på.

Den må jeg ha på.

 

Jeg må ut, ut av tankemønstra mine.

Jeg skrev det tidligere, for noen få innlegg siden; at jeg må reise meg opp, så riste meg godt, slik at all unødvendighet faller av.

 

Det er en jobb.

 

Prøvde den i sommer, uten å komme noen vei, da falt jeg bare av hele greia.

Arbeidet blir å konkretisere, mål og delmål.

Jeg har en jobb å gjøre.

 

Det har jeg sannelig.

 

 

 

 

 

6 kommentarer
    1. æ støtte dæ i din energisanking. Vi får lag nyttårsforsett-liste for oss begge <3 høres bra ut at du prioritere som du gjør i dag (i går e det vel no da), virke som det trengs. Og livet e en reise med mange veia, og æ synes du skriv om mange av dæm.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg