Noen ganger er i grunn m-a-n-g-e ganger. Livet setter fart og framtida blir fortid. I kveld er føttene slengt opp i sofaen.
Og det er utrolig godt. Middag er spist og kvelden får bare omslutte dagen. Og akkurat det har den allerde gjort.
Vi er på tur gjennom en ny uke. Helga har passert.
Helga mi var fin.
På fredag stoppa bussen og et utvalg av gjengen gikk av. Koselig når en- eller alle kommer. Denne gangen var det eldste og mellomste med samboeren. Alle hadde stor glede av å møte pus igjen. Han fikk virkelig aktivert seg, noen ville leke med han gjennom alle disse dagene. Lørdag fikk han blitt med til mor. Mor stråla over alle som kom inn gjennom dørene. Og ikke minst over Trulsepus.
Helga hadde et fantastisk vær, nesten som sommeren var kommet i mars. Vi var mye ute. Søndag gikk turen opp til setra.
Veien innover var snøfrie, men skikkelig gele. Sola greidde ikke helt og trille over fjellet.
Det ga et spesielt lys.
Naturen kom helt i relieff.
Vannet under broa glitra.
Tre av oss hoppa av på tur ned igjen. Vi skulle gå gjennom skogen og samtidlig stikke oppom brønnen. Der måtte det jobbes litt. Brønnen var ikke full og masse steiner og sand lå over silen i elva. Mellomste sa at hun var glad for at hun ikke visste hvor mye vi måtte gå. Og det føltes langt, men det var overraskende få skritt.
Gjengen reiste hjem på søndagskveld.
På mandag var både pus og jeg slått ut. Jeg jobba noen timer, men hadde fryktelig lett for å sovne viste det seg. for etter lunsj kom jeg meg ikke ned igjen, jeg sov. Det hadde Truls også.
I dag har det vært museum og fikk besøk og overlevert tekstilene som jeg skrev om her.
Litt travel den uka her, men jeg har hatt ferie, så det må gå.
Det fine været forsvant, det har regna og vært skikkelig grått både i dag og i går.
I morgen skal jeg ikke jobbe, men være med i et møte som støtte. Må nok forberede meg, men tar det i morgen.
Så er vi kommet fram til torsdag. En dag igjen av ferieuka. Straks bare helga igjen.
Blir spennende på mandag, om hvordan energien vil virke etter en uke fri. Jeg har sovet masse den uka her, men heldigvis har søvnbehovet roet seg de siste dagene.
Til helga blir vi kanskje en liten gjeng i huset. Og eldstemann ønsket å ta med seg en kamerat. Jeg sa at det var greit om han venta litt. Han ble nok lei seg og jeg hater jeg ikke har den kapasiteteten jeg ønsker. Og det er nok vanskelig å forstå at det å støvsuge golvteppet på stua er nesten mer enn hva jeg greier. Og ja, det er vilt.
Det er så mye snakk om manifestasjon, jeg må gjøre et forsøk på å manifestere energi. Men da må jeg ut i naturen. Prøve å gå barfot, kanskje…
I ettermiddag tok jeg med meg Truls og så kjørte vi til mor. Truls er ikke glad i bilkjøring. Han ble syk og kasta opp.
Men mor var overlykkelig over at han var med.
Da mellomste søsteren min ringte og fortalte om barnebarna, mors oldebarn, ville mor heller snakke om Truls.
Da jeg kom så mor ut som et takras, hun hadde blitt dusja i går og håret lå klistra til hodet. Noen er veldig flinke og krøller opp håret, i går var det tydeligvis noen som tok det lettvindt.
Jeg fant fram hårrullene og fikk løftet håret opp.
Mor har vært av de som har vært veldig forfengelig, så det er trist å se hva som forandrer seg med alderen.
Her et bilde av henne og far slik omtrentlig miden av 70-tallet.
Men det er vel slik tida er.
Vi eldes.
Tilsynelatende.
Da vi kom hjem sovna Truls som en dupp. Tv’n har hatt frikveld. Men nå er det på tide å gå inn i natta.
Fin og god dag i morgen til deg som har vært innom bloggen min.
Tanken var å kjøre over til tettstedet i nabokommunen, for en tur innom apoteket, kjøpe kattsand og kattmat.
Samtidig lasta jeg ned en app med tilbud på matvarer. Så gikk i gjennom det jeg ønsker å kjøpe inn. Jeg har vent meg av mye av varene som selges. Prøver å unngå mest mulig prosesert mat. Ser Rema har en reklame om at de forhandler kyllingfileter som ikke var utsatt for usunn dyrevelferd. Muligen er det bare for å narre forbrukerne for jeg har ikke satt meg godt nok inn i det.
Egentlig har jeg et mål om å kjøpe inn det meste av mat fra Rekoringen; melk, egg, grønnsaker og kjøtt. Må i så fall bestille i dag for utlevering i morgen, men tror ikke jeg vil ha tidspunt å forholde meg til. Så både på honning, egg, melk og lammekjøtt. Det er dyrere å kjøpe gjennom dette systemet, men tror det er verdt det.
Men behøver ikke gjøre ting i dag eller låse meg opp i tidspunkt.
I dag fikk jeg meditert og gjort en repetisjon av øvelsene mine. Øvelsene ble liggende i dvale etter jeg var syk for et par uker siden.
Man kan nok si at jeg ikke rusjer, men jeg ønsker å få til det som er bra. Alt får jeg ikke til samtidig, men det blir med små skritt. For jeg vil bli bedre enn nå.
Må det.
Og det innebærer både det ene og det andre.
Plana mi om å legge all ferien i slutten av arbeidsperioden har jeg ikke fått noe svar på. Og jeg har nok behov for å vite hva jeg går i møte. Så nå driver jeg å vurderer om jeg skal splitte opp ferien fram til jeg går ut av arbeidslivet. Så tanken om en hel fri-sommer har smuldra. Jeg leverte oppsigelse såpass tidlig at tenkte det skulle gå bra. Vet heller ikke jeg vil greie å slappe av om jeg tar all ferien til slutt. Men det kan sikkert være greit med en friuke inn i mellom også. Avventer med å ta det opp ut i neste uke, for å se om denne ferieuka har gjort meg godt. Nå verner meg fra jobben, går ikke inn og leser mailer. Men har lovet å legge ut noe – så en liten tur ned på kontoret blir det i løpet av dagen.
Jeg har ikke bruk for å falle så sammen når jeg blir pensjonist. Med å dele opp ferieukene kan det kanskje bli en like grei overgang.
Tanker.
Men godt å ikke skal så mye idag. Sjøl om det er mye jeg kunne ha gjort. Egentlig veldig mye. Tror bare jeg skal skrive meg en liste i dag.
Endelig var det tid for å krype sammen, for tiden er det sofaen som er hvile/blogge-stasjonen. Stolen har pause.
Bilde tatt 17. mars 2024
Nå er det pause for meg også.
Det blåser hissig ute, men det har blitt rolgere likevel. På tur hjem nå, klaska store haggelkuler inn i bilen. Trodde først det var sand. Og vann, store vannansamlinger på de hullete veiene. I sommer skal veiene både forbi meg og inn til mor, utbedres. Det er de verste veiene i kommunen. Bra at veiene blir bedre, men det blir en tid der det blir vanskelig å komme seg fram – en må beregne god tid på disse veistrekningene.
Jeg har vært hos mor. Hun hadde ikke middag i dag, så jeg dro dit for å ordne den.
Det ble en rett jeg husker sto på menyen i min barndom. Fiskepudding, stekt løk, råkost og potet. Spurte mor on hun huska hva hun brukte å lage.
Det var mye fisk til middag. Slik som seibiff, fiskekake, griljert torsk og så klart fiskepudding, fersk og salt fisk, fiskegrateng og plukkfisk. Det var også pannekaker med ertersuppe, kjøttsuppe, lapskaus – men kjøttmiddager var det helst i helgene. Da var det servert kjøttkake, svinestek, koteletter, fårikål, knoker og småstek. Forloren hare var også en rett.
Hvilke retter husker du fra din barndom?
Det er godt å være hjemme igjen. Trulsepus var så glad at han beit… tar det som glede over min hjemkomst -.
Håper elles at formkurven min stiger, har tenkt over hvorfor den er slik nå og finner mange forslag på hva grunnen er. Men jeg vil bare ha det bort og fungere.
Ikke en slik ferie jeg skal bruke til noe annet enn ikke å stresse.
Jeg er litt glad og litt trist her jeg sitter.
Det er noe som har blitt kalt følelsesmenneske, jeg er nok det. Som ikke alle mennesker har følelser.
Gamle mars-følelser snirkler seg rundt meg og i meg. Gamle følelser av den tida vi er i nå. Masse vemod.
Vemod fra lengt som ikke var.
Og så hadde jeg et møte som tok helt fra meg piffen. Men det ordner seg, fikk bare en øvelse, en trening av der en ikke vil ha hodet sitt. Så da må stemningsrapporten endres.
Det var godt å slå av data’n, krysse ut det som sto i programmet. Være i mål for dagen, for uka.
I dag sto Trulsepus ute i snøen med noe i munnen. Den hadde fanga sin første mus, en spissmus. Jeg fikk tatt den i halen og kasta langt bort. Den var død.
I kveld var jeg klar. Ikke som i «klar, ferdig GÅå», men den andre måten.
I går var jeg igang med arbeid.
Da dagen var slutt var jeg en oppbrukt person.
En sulten, oppbrukt person.
Dagen før fant jeg i den store fryseren, som nesten er tom, veldig gammel fersk, fisk. Den smakte helt ok og ikke ble jeg syk, så det er bare å kjøre på med de neste pakkene. Det ble en avvart av ball. Det ble middagen i dag også.
I dag skulle jeg ut til museet, hadde et møte om formidling. Det var kaldt, tidligvår og vakkert der.
På tur hjem orket jeg ikke en gang lydbok, chill musikk ble valgt.
Og så fikk jeg besøkt mor. Kokte kaffe og hadde litt telefontrening. Da jeg skulle sette koppene i oppvaskmaskinen var det rene kopper i den, så da syntes jeg at koppene måtte settes på plass. Derfor møtte jeg neste utfordring, opprydding av kopper som var blitt vasket tidligere og satt på feil plass… Da var det å få satt de på riktig plass i tillegg. Jeg skjønner at system ikke alltid er så lett å forstå, men når serviser heller ikke er satt samla engang, har det nok med travelhet å gjøre… og kanskje ikke bry seg om slikt, muligens.
Så jeg var slik passe oppbrukt da jeg kjørte hjem. For da hadde jeg blitt denne oppbrukte personen.
Bra at middagen var såpass enkel. Takket være i går.
Må bare legge inn et bilde fra i går, etter jeg kom opp og gikk ut…
Var det fuggel eller fisk i treet?
En skjære eller en katt?
I alle fall har denne kvelden vært av det rolige slaget.
I morgen blir det en grei hjemmedag og jobbedag… men et møte om kvelden, i privat regi.
Uansett, etter den syke uka sist er jeg tilbake på sporet.
Er ni dager lang tid? Ja og nei, vil jeg si. For hva er tid.
Jeg øver på å være akkurat i nå’et.
Har skrevet det før.
Og jeg greier det til en viss grad.
Ved gjennomgåelse og oppregning av dette som er tid, viser det seg at det har gått ni dager siden sist jeg var her inne. Jeg kan ikke skylde på noe, det ble bare slik. Eller noe har jeg i ermet. For jeg ble syk, slik ordentlig med feber og under dyna.
I dag våkna jeg full av virketrang, tenkte på om jeg skulle pusse opp soverommet mitt, sy ferdig ting som ikke ble ferdig da symaskina gikk heden, strikke ferdig prosjekt, kanskje sy kjolen til bryllupet på sensommeren… så jeg sto opp og begynte å henge opp klær.
Det viste seg at energien bare var i hodet, kroppen var ikke i samme tilstand og feberen ikke helt landa. Men skikkelig godt at jeg følte jeg hadde lyst.
Slik kortfatta har disse dagen innehold møte i banken, besøk av sønnen, feiring av fastelavn, vind, masse vind, ikke finne igjen bankkort, men det gikk i glemmeboka, jobb med flere møter.
Fikk tidlig i uka ikke gjennomført alle oppgaver, som tenkt. Var ikke helt i vigør.
På onsdag skulle jeg ha to møter, det siste begynte klokka 12. Fram til møtet begynte det å gå helt galt, dvs, det føltes som jeg holdt på å fryse ihjel. Tok på meg utapåjakke i det varme rommet og hakka nesten tenner. Etter møtet var ferdig gikk jeg i dusjen og nesten skolla meg, før jeg gikk til sengs med varmeteppe. Det viste seg at temperaturen i kroppen nærma seg 40.
Så dagene etter var jeg ikke helt på topp. Feberen var borte fra morgenen og steig flere grader til kvelds. Da handler det om å prøve å gjøre det mest mulig komfortabelt.
I går tenkte jeg å prøve og komme meg i butikk, det var da jeg kom på kortholderen.
Jeg har ikke stengt kontoen foreløpig, men førte beløp over på andre kontoer. Har spurt begge stedene som jeg trodde jeg var sist fredag, uten at det hjalp. Kan også være at jeg bare har forlagt det hjemme – derfor jeg ikke har sperra korta.
Men jeg greidde å gjennomføre butikkgangen om kvelden. Tenkte egentlig å dra tidlig om morgenen, måtte ta en dusj for man blir liksom ikke så representativ etter flere dager med temperaturer i sving. Den dusjing tok såpass på at jeg sovna etterpå og sov til sent på dagen i går.
Men i morgon, i morgon, er nok en dag…
Det er vår og jeg tener å friskmelde meg for jobb i morgen.
Jeg har mange arbeidsoppgaver å ta fatt i. Har bare litt over 12 uker igjen i arbeidslivet og den tida som kommer nå er full av fridager. Da har jeg trukket fra ferien jeg har igjen.
En rar tid på så mange vis.
De ukene jeg har igjen er kanskje allerede for fulle av gjøremål, for jeg er en uforbederlig tidsoptimist.
Nå har jeg utstillinga, plukke ut tekstiler for å skrive mest mulig om det jeg tar ut, lage et opplegg til en ungdomskole, pluss pakke sammen, gå igjennom og ha en slags oversikt over det som har vært jobben min.
Det er søndag.
Jeg sitter med et ullkast rundt nakken med en bomullslapp med mynteolje under. Prolapsen i nakken virker ikke som den vil gå tilbake, i alle fall er nok nerven i klem. Tommeltott og pekefinger på vensterhånd er doven med feil følelsesreaksjoner. Det er over et halvt år nå og har ikke ønske om at det skal bli kronisk. Jeg har ikke smerter, men det er forstyrende.
Som jeg har sagt tidligere, noe må en regne med. For jeg sjøl syns jeg er heldig, jeg har så mye som er skikkelig spennende og som jeg gleder meg til.
Livet føles virkelig som en artig reise.
Og det å være i nåtid er ikke det verste stedet å være. Kjenne på alt her og nå. Glede seg til det som kommer.
Noen ganger må krigeren i en fram, da blir en litt som en sjakkbrikke, vil en bare greie å være bonden, kanskje tårnet eller aller helst dronninga, det viser seg når en går inn i kampen. Har også noen slike partier i framtida.
For det første kaver jeg litt vel mye, sjøl om jeg prøver… virkelig prøver, og ha god bakkekontakt. Tror jeg har fortalt at bilen skal være EU-godkjent innen først mars. Jeg har fått time på verkstedet i morgen, om det som er bestilt er kommet.
I dag skulle jeg ha møte med kommunen og banken – trodde jeg.
Står på badet og pussser tenner, klar for å kjøre inn til sentrum. Da ringer telefonen og jeg ser det er fra verkstedet.
– Kan du komme nå, sier stemmen i telefonen.
Og det kan jeg så klart, men det er ikke beregna inn i tida. Har litt tid igen da jeg får levert inn bilen og får en lånebil.
Men uansett stiger stresset.
Da jeg kommer til Rådhuset er stressnivået høyt. Saksbehandleren begynner å forklare i overmonn, samtidig som jeg roter med å skrive feil.
Jeg hadde to ærender der, ene var å slå sammen de to bruksnummerene jeg har. Det andre få til en oppmåling og utfylling av papir til han som har bygd inn på min eiendom, slik at grensene stemmer..
Prater med folk underveis.
Det er en drøy time til bankmøtet, så rekker helgehandelen til mor og gjøre den grøvste handelen for meg sjøl også. Eldstemann kommer utover i morgen og jeg har tenkt å prøve meg på dumplings.
Da jeg går ut fra butikken kjenner jeg meg litt svett, ikke alltid jeg er sosial nok til slik det blir. Det blir så mange inntrykk.
Kjører bort i banken, en halv time før jeg skal inn. Fint å se igennom det som skal opp i møtet, tenker jeg. Rådgiveren kommer framom, da sier hun;
– Er det ikke morgen du har time?
Og det var det.
Hadde bestilt på feil dag, for det var noen dager jeg trodde møtet med kommunen var på fredag.
Kjente jeg syntes det var greit at møtet neste dag, sjøl om rådgiveren begynte å snakke om å få plass til meg i dag.
Så starter jeg bilen og skal kjøre til mor. Men så passerer jeg et byggefirma. Og plutselig får jeg det for meg at jeg skal stikke innom.
Sier som sant er at dette har jeg aldri gjort før og at jeg samtidig skulle ha gjort det lenge.
Jeg har skrevet om lekkasjen i taket mer enn en gang.
Plutselig er jeg der at jeg legge fram problemet og han ene hadde alt på det rene, om hvilket hus jeg snakka om. Sannsynlig er jeg et bygderykt… men egentlig bryr jeg meg ikke lengre.
Det ble et veldig positivt møte, arbeidet trodde han andre ville koste mye mindre enn det jeg tror. Da fikk jeg lyst til å gråte, tenk om…
Han skulle komme framom en dag for å se på det.
Da jeg kjørte videre var jeg i en blanding av lettelse og lyst til å tute.
Kom hjem til mor, i dag var hun ekstra tunghørt. Men jeg prøvde å fortelle så godt jeg kunne fra mitt løp.
Det viste seg at verkstedet ikke hadde fått bilen ferdig, men jeg hadde låneblilen.
Da jeg kom hjem i kveld, satt på plass varene, satt mat inn i ovnen til middag, gikk jeg ned på kontoret. For jeg hadde enda en oppgave igjen, rapporten som skal inn til helga, var ikke helt ferdig.
Jeg, maten og alt, var ferdig til Dagsrevyen. Det var utrolig deilig å kunne sette seg ned, kose meg med maten og føle jeg hadde brukt dagen skikkelig godt.
I tillegg får jeg en telefon fra en som tilbyr seg å hjelpe til med en oppgave på museet. Og helt til slutt fikk jeg en melding fra noen ungdommer som kunne tenke seg å jobbe på museet i sommer. Det er liksom jeg er helt i flyt.
I kveld skal jeg nyte følelsen, for den er god. Og så må jeg jobbe litt med møtet i morgen også.
Kan slutte innlegget slik som jeg starta det; dagen var ikke så verst.
