BforB

Fredagen er grå og kald. Huset i kaos, men det skal bli kos.

Etter hvert.

Og jeg jobber stadig på, men det blir ikke så mye etter. Det er dette med fingrer, motorikk og kropp, men tenker det skal bli.

Først i dag står handling på lista og to handlelister ligger på mobilen.

Jeg blir ikke enig med meg sjøl om tidlig- eller senere butikkbesøk. Det resulterer i at det ikke blir tidlig.

I dag ble Iris masete, hoppa opp i fanget og mjaua. Jeg begynner å kjenne igjen denne oppførselen. Og det stemte, Achia var borte.

Jeg gikk på badet, mens Iris spratt foran meg, men nei, hun var ikke i skuffen.

Døren inn til en liten bod hadde stått oppe, ut derifra kom Iris tidligere i dag. Jeg snakka med Iris og syntes jeg hørte et svakt mjau. Åpna døra inn til boden og der kom Achia ut og igjen var det ro og glede i flokken.

Vi trøyer oss.

I hvert fall skal jeg på butikk, hovedsakelig handle for mor. Litt til meg også. Denne helga blir en vanlig helg for meg.

Gjengen min kommer ikke før på torsdag, etter besøk hos både  farmor og faren. Det er så mange de skal rekke over. Skilte foreldre og besøk også gjennom kjærester til deres familier, krever sitt av dem.

Mellomste søster kommer nok i løpet av påska, for å besøke mor. Men de har både hytter her og der, så de skal også til hytta på fjellet og blir nok der de fleste dagene. Vurderte om jeg skulle ta med mor hit noen dager, men slikt er vanskelig å planlegge når jeg ikke vet hvilke planer andre har.

Er så glad for at jeg kan ta det med ro i mitt eget kaos som skal bli kos innen torsdag.

Jeg rente også i høytidene før, først var det at jeg bodde andre steder og dro hjem til mine egne foreldre. Siden ble det et foreldrepar til som skulle besøkes, med mer og mer som skulle pakkes etter hvert som barna ble flere.

Jo, jeg kjenner det godt at det er skikkelig godt å være i ro. Ta turene opp i skogen eller ned til sjøen. Tenkte noen år at jeg ville komme meg inn til setra, vinters tid er det ikke kjørbart inn til den. Har bare overnattet der en gang aleine og da hadde jeg boffen, så jeg var egentlig ikke aleine.

Jeg fikk et strikka påskeegg fra en venninne, det skal henges opp og ønske folk velkommen i vindfanget nede.

Er planen.

Planer er lette og ha. Jeg må nok til å ta tak i tyngden av planer. Jeg hadde en gang en nabo som brukte å si når hun ble sittende for lenge; «dette blir det ikke kattunger av». Og det er vel noe med det.

Fin, fin fredag.

♥

Så er vi ved slutten av historien i førpåske fortellinga.

Fortsettelse, fra torsdag her

Anne fikk henne ut av tankene hun har forsvunnet inn i.

– Husker du var fryktelig lei deg etter du kom hjem fra ferie, men du sa aldri noe om hvorfor. Men jeg tenkte på at det kom av at Toralf var dratt, sa Anne forsiktig og fortsatte;

– Du vet vel kanskje ikke hvorfor han reiste?

– Jo, jeg vet det nå, sier Ella.

– Hva sa han?

Ella begynner å fortelle hva Toralf sa. At han fortalte at han hadde tenkt å ta kontakt, men var usikker på hva hun hadde hørt. For Johan hadde tyverikjent han og jaget han derifra. Han hadde savnet en gammel sølvklokke. Den ble funnet i lomma til Johan da han døde noen år senere, men da hadde mye i livet skjedd og det var ikke vært natulig å kontakte henne. Men hun hadde også vært hans første forelskelse og den hadde føltes sterk. Og han ville fortelle henne dette, for han hadde følt på at han sviket henne og seg sjøl. Han fikk et bra samliv med henne han senere gifta seg med.

– Det var vel på den tida det begynte å tulle seg til for Johan, han ble vel dement, tilføyde Anna.

Med det samme kommer Tina inn. Hun var ferdig på jobb.

– Så trivelig at du kom bortom CafeCopen, sa hun.

– Tenkte å sette meg ned attmed deg så du slapp å sitte der aleine, men det var så travelt på søndag.

– Ja, men Ella var der sammen med en, sier Anna.

Tina ser overraska ut.

– Jeg så ingen, men som sagt det var travelt. Men det kom en mann bort til meg med en avis da jeg skulle stenge. Han ga meg den og sa at jeg mått gi den til deg, sier hun henvendt til Ella.

Ella blar i avisa som var et par uker gammel.

Øynene faller på en sak om en billykke utenfor Sandnes. Et ekteparet som satt i bilen  ble skadd. Mannen døde,  kona overlevde, men hun var kritisk skadd.

Da hun kom til dødsannonser faller øynene hennes på navnet Torlalf Kristiansen som døde etter en ulykke.

Det var da han ringte.

Ella blir helt hvit i ansiktet, for hun skjønner.

En rasjonell hjerne får problemer.

Er han død…

Hun kjenner på en tristhet, men også en slags godhet.

Hun fikk svaret på et spørsmål fra ungdommen, et svar hun nok hadde grunnet mer på enn hun har villet innrømme. Det var noe som liksom slapp tapet, en tyngde som hadde ligget der. Hun fikk en følelse av fred inni seg.

Kakkene i veggen ble  borte etter dette og koppen sto aldri opp ned på kjøkkenbenken mer.

Ella fortsatte å ha kontoll, men likevel ble hun et friere menneske.

Slutt!

Å sitte på sin egen haug høres ikke så bra ut, men å stå på haugen tror jeg fungerer helt greit.

Morgenen vekte meg ikke slik alt for tidlig, men jeg så det…

Før jeg dro bort gardinene så jeg at dette var en fin dag. Det var sol og det var som våren spruta mot meg. Jeg måtte sjekke YR, var det slik det skulle være.

Og det var det, i noen korte timer.

Jeg var helt enig med meg sjøl hvordan dette burde angripes, før drikking av varmvann og holde-seg-frisk vann, det var på med støvler og ullgenser.

Jeg slo døra opp og lot sol og vår omhylle meg.

Først tok jeg en liten runde i «hagen» for å se ståa, før jeg tok stien oppover.

I solglitter.

Rydda i noen kvister på Lykkens plass. I påska satser jeg på hender til å hjelpe med å få til sitteplasser.

Sola flomma over jordene rundt meg.

Jeg tenkte ganske fort at jeg skulle helt opp.

Opp på haugen min.

Det er faktisk min haug.

Jeg kan google den når jeg skal finne en kjørerute.

Bloggen min heter BforB, som var en forenkling av BforBakk, en annen blogg på en annen plattform som har ligget i dvale i mange år.

Den første b’n står for bringebær, bar, bier og andre ting på b jeg ønska å starte med.

Den andre står for etternavnet mitt.

Haugen heter Bakkhaugen og ligger på min eiendom.

Nå ville det seg slik at det jeg tenkte ikke ble noe av. Det å ikke fungere, helsen som svikta, var faktisk grunnen til at jeg starta med blogg for mange, mange år siden.

Men nok om det.

Det å traske opp på denne forsiktige topp, i naturen, var nydelig.

Trær, mose, bar og lyng, alt sto der å ba om at jeg tok bilde.

Og jeg tok bilde på bilde. Slik som denne ospa som så ut som den hadde fått en grein i øyet sitt eller så gjennom greina…

Hit og dit. Fargene i en stubbe som var på tur til å eldes bort.

Snøen som falt var omtrenlig borte, men lufta var frisk, så noe vinter lå igjen i frossen pytt.

Så godt det var å ta inn sol og vår, før jeg tok turen ned igjen.

Traske tilbake langs et dyretråkk.

Tilbake til utganspunktet og solfarga jorder bakom trærne.

Tilbake til planer, snart påske og folk som kommer i hus.

Møtte Achia liggende i lyngen, da jeg skulle ta en tur bortover et område jeg vurderte kunne brukes til noe. Og der fant jeg denne hvite steinen jeg måtte ta med meg.

Så var jeg helt nede, to puser sprang i lange byks ved siden av meg det siste stykket og ble med inn. Jeg lot de også være ute mens jeg tok turen.

Så ble det vann, mat og en dag som må brukes.

Det skya over og jeg kjente gleda av at jeg kom meg ut og opp på en haug, mens sola og den blå himmelen var virkeligheta over meg.

Ønsker deg også masse sol på en onsdag.

♥

Så fortsetter andre del av førpåske forttelingen.

Fortsettelse, fra søndag her

Ella satte seg med en dump i sofaen.

Hun var invitert hjem til Anne, hun og mannen skal pusse opp kjøkkenet. Ella og Anne har vært gode venner siden de ble kjent på ungdomskolen. Anne ville gjerne høre med Ella hva hun syns om valgene på kjøkkeninnredningen.

Hun så litt overraska på Ellen og den dumpinga ned i sofan.

– Har det skjedd noe, ville Anne vite.

– Vet du, jeg har nesten ikke sovet i natt, starta Ella.

– Og jeg som sover så godt. Det var akkurat som jeg hørte to slag i veggen da jeg skulle sove.                                

– Fant du ut hva det var da, ville Anne vite.

– Nei, jeg fant egentlig ingen forklaring på det. Og jeg har tenkt. Det virker som jeg begynner å         glemme og rote.

Venninna kikka grunnende bort på henne. Hun var den mest disiplinerte og velfungerne hun visste om. Men det er tydelig at Ella ikke var seg sjøl i dag.

– Men et dunk i veggen kan da vel skje, en ugle, kanskje treverket...

– Ja, men det var ikke bare det. Jeg vet ikke hva jeg sjøl gjør, jeg tror jeg gjør noe og så har jeg  ikke gjort det, kom det fortvila fra Ella.

– For da jeg kom ned på kjøkkenet sto en kopp jeg er er sikker på å ha satt inn i oppvaskmaskina, den sto opp ned på kjøkkenbenken. To gangen mener jeg at jeg har satt den inn og det her er ikke normalt.

– Men har det skjedd noe uvanlig, vil Anne vite.

Først svarte Ella nei, men så bestemte hun seg for å fortelle det uvanlige som hadde skjedd i det velfungerende livet hennes. Det kommer en kort latter fra henne da hun kom på Stig Ove som mente hun hadde asberger fordi hun var så rutineprega. Det var etter hun gjorde det slutt fordi hun ikke orka det kaoset han laga.

– Jeg fikk en telefon, begynte hun.

– Fra Toralf.

– Hæ, satte Anne i, hva i alle dager. Mener du Toralf fra ungdommen. Han du var ganske så betatt av?

– Ja, han ringte for å spørre om vi kunne ta en kaffe, han skulle hit i et ærend.

Anne himla med øynene, han hadde de ikke snakka om på flere tiår.

– Når skal dere møtes, ville Anne vite.

– Vi møttes nå på søndag, sa Ella.

Anne så grunnende på henne.

– Ja, jeg hørte du var på CafeCopen på søndag, Tina fortalte det.

Tina, Annes datter jobber der, Tina hadde sett henne da hun satte seg ned. Men hun hadde bare sagt Ella hadde sittet der en lang stund…

– Du vet, jeg var såpass ung da Torleif flytta hit og han var ny og spennende.

Anne bekreftet at de hadde syntes det var spennende at en ny gutt hadde flytta hit.

– Han skulle vel ha sommerjobb den sommeren. Han bodde hos Johan, tror han var gammelonkelen hans, broren til Johan hadde flytta til Stavanger og var bestefar til Torleif, funderer Anne.

De ble sittende og dvele ved fortiden, den kvelden Ella møtte Toralf på fest. Hvor pen hun hadde syntes denne gutten var og da han hadde kommet bort til henne og dratt henne ut på golvet for å danse. Hun var konfirmert den våren og da fikk en lov til å dra på fest.

– Husker du ble veldig betatt av han og jeg tror du fikk en ganske kraftig forelskelse på nakken.

Ella forsvant inn i tankene. Hun var tilbake på dansegolvet og var nettopp fylt 16 år. Full av forventninger til livet. Hun husker hvordan varmen fra armene hans hadde laga strålinger i hennes kropp. Hvordan han etter de hadde dansa noen danser, tok henne med seg ut i sommerkvelden. Bak hjørnet hadde han lagt armene om henne og kikket ned på henne.

– Du er så vakker, hadde han sagt.

Og så hadde han kysset henne, gang på gang. Hun husket føttene, grunnen, alt, hadde forsvunnet, hun var en del av gutten som holdt i rundt henne. De hadde gått inn igjen og danset mer og så hadde han fulgt henne hjem. Der hadde hadde de kysset igjen, før hun sprang inn.

Mora, som satt oppe, hadde sett på henne med et merkelig blikk.

Ella hadde skyndet seg opp på rommet sitt, de skulle møtes igjen.

Og så hadde de møttes, de hadde sittet på en sliten benk som sto bak skolen. De hadde fortalt, de hadde snakket og de hadde betrodd seg at de var forelsket i hverandre.

Hun hadde tenkt det kom til å bli dem, for hun hadde kjente det var han hun ville ha. Ella hadde gledet seg til å møte han igjen da hun kom hjem fra ferietur med foreldrene.

Da var han borte.

Forts. torsdag…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er det et hvitt, tynt lag på marka. Det er mandag og akkurat nå titter sola så vidt fram.

Helga er over og i natt har det blåst med dunder og brak. Tror faktisk jeg hørte et tordenskrall også. Føler jeg har vært mye våken og ble også vekt av intens mjauing da det var for-tidlig-til å-stå-opp. Vannskåla var tom.

Nå har eg satt opp en liten to-do liste. Litt usikker om jeg skal ta turen innom mor før samtalegruppa i kveld. I kveld er det natur og miljø som står på agendaen.

Mor hadde besøk av et barnebarn med familie på lørdag og de var innom i går også. Så jeg tenkte ikke å ta turen dit i helga. Men så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten om maur. Og jeg hadde observert at de var kommet tilbake i et par dager uten at hjernen tok det helt inn. Det var kommet opp i glasset til og med.

Så jeg måtte!

Jeg mente det var igjen remedier fra i fjor, men hjemmetjenesten fant de ikke. Derfor måtte jeg ta turen innover til henne på lørdag. Var innom butikk og fikk kjøpt både maurfelle og noe en kunne spraye på, det sistnevnte fant jeg under kjøkkenbenken da jeg kom dit.

Fikk også kjøp frø og jord. Skal blant anna prøve meg på gulerøtter.

Da jeg kom dit møtte jeg tantebarnet med sin kjempehyggelige mann og verdens søtetste gutt, lyse lokker og store blå øyner som dråper. Far og sønn sto på verandaen da jeg kom og sønnen smilte så bredt at jeg skjønte han trodde jeg var noen annen. På avstand kunne jeg nok ligne mormora.  

Jeg er ikke kommet i bestemorbobla ennå og kanskje kommer jeg aldri dit. Mine tre er ikke så ivrig på å bli foreldre. I hvertfall to er svært lite interessert. Den ene som har lyst på foreldrerollen var i den spede starten på nyåret om å komme dit, men så gikk det slik det også kan gå. Den spede starten var ikke forenelig med liv.

Dagen i går var av den slappe varianten, men jeg fikk skrevet fri fantasi – så da tilga jeg meg sjøl for min late dag. Det blir servert en liten fortelling annahver dag fram mot helga. Gjenstår å lage illustrasjonen til de tre neste historiene som skal ut. Så må nok fram med tegnesakene i dag også. Jeg har lagt på meg det at når jeg dikter en historie, skal jeg lage illustrasjonen til historien jeg skriver.

Ett av det som står øverst på lista av å gjøre er en skuffe, en ekte IKEA skuffe. De av dere som har en slik en vet at styrke og kvalitet nødvendigvis ikke er det beste. Så må prøve å reparere den slik at fronten sitter på og skuffa er til å dra inn og ut i kommoden.

Skal også skifte sand i den ene kattekassen og vaske noen gulv. Det store spørsmålet nå er om jeg må dra hjemmefra i to-tida eller litt over seks-tida. Det avhenger av om minstesøsteren min tenker seg innom i mor eller ikke.

Da får dagens gjøremål starte. Deg ønsker jeg en fortreffelig mandag. 

♥

Det er lenge siden jeg har tatt på meg fantasien i bloggen. Nå som det nærmer seg påske er det duka for et lite mysterium.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hun våknet til et par bank. Hadde hun drømt eller var det virkelig noe hun hadde hørt.

Ella strekte seg så lang hun var i senga. Vrei vristen og fikk strekt ut føttene. Så kasta hun den blomstrete dynen til sides og fikk dratt fra gardinene. Fuglesangen hørtes tydeligere, sangen var intens slik den er når våren har fått et godt tak. Sola var akkurat kommet opp over fjellet, så det var ganske tidlig enda.

Hun fikk gjort unna morgenstellet og gikk inn på kjøkkenet.

Stussa ved et par ting.

Hadde hun satt opp kjøkkenvinduet?

Og hvorfor sto den koppen opp ned på kjøkkenbenken?

Ella likte å ha ting på stell, så ting som hun ikke skjønte likte hun ikke. Hun konkluderte ganske fort med at hun sikkert hadde vært veldig trøtt i gårkveld da hun la seg. Dagen hadde vært krevende på et hyggelig vis.

Det var søndagen for to uker siden hun hadde fått telefonen. Den var fra Toralf. Det var lenge siden hun hadde tenkt på han og hvorfor skulle hun egentlig ha tenkt på han…

Det som skjedde for mange år siden var ikke noe å tenke på, det var egentlig ingen ting. Likevel hadde det vært nok til at tanken hadde streifa innom han nokså lenge etter på de hadde møttes. Men de var så unge. Og noen kyss, hva betydde det?

Så etter et helt liv ringer han, midt på søndags formiddag en dag i april.

Han skulle framom for å ordne noe og i går hadde de møttes for en kopp kaffe. Det ble en trivelig stund, han fortalte om livet sitt. Barna, kona og hvorfor han måtte reise så plutselig fra Ringvær den gangen.

Det var ikke noe romantikk i møtet, han hadde som sagt en familie. Så det hadde vært veldig rart om det hadde vært. Kona var ganske syk, fikk hun vite. Likevel, da de skiltes og ga hverandre en fort klem, kjente hun en gnist fra gamle følelser.

Da hun kom hjem til seg sjøl om kvelden kjente hun at møtet hadde tatt på. Uansett år som hadde gått, han hadde vært den første forelskelsen, hun måtte innrømme det. Ella satte koppen i oppvaskmaskina og lukka kjøkkenvinduet. Hvilken fugl var det satt i busken utenfor vinduet, den hadde hun aldri sett før… På stua sto en fuglebok i bokhylla, så hun tok den fram og bladde i den.

Kunne det være en stjertmeis?

Hun satte boka på plass.

Hente så fram turtøy, ville ta seg en tur ut.

Kjell og hun hadde ikke fått barn, så hadde han putselig gått bort. Ingen venter å miste noen såpass tidlig og det fulgte noen tunge år etter dette. De åra tok såpass på at kanskje var det det som gjorde at hun ble syk og falt ut av arbeidslivet. Men hun hadde et fint liv. I dag var hun med i flere foreninger, organisasjonsevnen hennes hadde kommet tilbake så hun visste hun gjorde en bra jobb. Var med i tre styrer, sekritær i det ene, regnskapsføre i det andre og leder i det tredje. Hun hadde nok å gjøre på.

Da hun skulle låse opp døra oppdaget hun at hun hadde sovet for åpen dør. Det hadde aldri skjedd før. Så hva var det som skjedde med henne?

Hjemme etter turen tok Ella en dusj.

Da hun kom på kjøkkenet sto koppen på benken, opp ned. Hun måtte ha glemt å sette den i oppvaskmaskina.

Senere satte hun på tv’n og gikk for å hente seg noe mat til kvelds.

Da hun kom tilbake var tv’n slått av.

Det var da fryktelig hvordan hun rota i dag. Det var liksom ingen ting som hang på greip.

Da hun hadde lagt seg og holdt på å sovne, ble hun plutselig lys våken. To harde kakk ett eller annet sted i huset hadde vekt henne.

Forts. tirsdag…

Så grått, skikkelig -. Det er ikke annen farge som gjelder i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sannsynlig er dette været i overskuelig framtid. Påska blir kald og ikke flommende av sol. Men det skal sies, det har vært fantastisk vær i ukesvis.

Helt fantastisk.

Så noen grå dager tåles. Det blåser også. Så her er det ruskevær i tillegg til lørdag.

Tenker dagen i hovedsak blir inne og håpet er en dag med energi.

Husker jeg en gang sa at jeg hadde lite energi og fikk til svar;

– Energi har med strøm å gjøre, såvidt jeg vet.

Da var den samtalen død.

Følte meg i hvert fall sliten etter dagen i går.

På tur til mor ble jeg liggende bak en sjåfør som kjørte nesten under 60 der det var 80 kilometer i timen. Vingla inn i mellom også. Tror det var alder som satt bak rattet.

Så var det fikse med seg mor ned trappa, sko og utapåjakke, brille og staver. Vi var til timen akkurat.

Jeg syns det er strevsomt å sitte i frisørstolen, se inn i sitt eget tryne så lenge. 

Etter dette var det handling.

På små steder er butikken en sosial arena. På fredag er det alltid noen ord som veksles. Egentlig burde jeg gå i butikken like etter den åpner klokka sju.

Fikk vite om folk som både hadde små barn, jobb og mye ansvar som tok på seg styreverv og andre som satt i mange styrer. Jeg har nemelig sagt nei til flere forespørsler om å sitte i styrer. Men hva folk måtte mene om det mener jeg ingen ting om, for jeg må følge det som er best for meg. Da får andre være så flinke de bare får til, jeg orker ikke å være flink i andres øyner. De øynene har jeg løpt lenge nok etter, nå er tiden kommet til hva som er best for meg. Og så klart, føler jeg at jeg har noe å gi stiller jeg – men det er ikke nå.

Mor syntes det tok lang tid på butikken. Vi hadde bestemt oss for å spise pizza da vi kom tilbake tll mor, kjøpepizza kan gå en veldig sjelden gang. Og skolebrød til kaffe, så skikkelig påfyll av karbohydrater.

På tur hjem fikk jeg så lyst på popcorn og noe søtt, så tok enda et butikkbesøk og valgte en annen matbutikk. Såpass seint på kvelden er det uansett nesten tomt.

Hjemme var ble det kos, Voice og strikk. Godt å lande og vite at helga er mi.

I rokk og fokk. Med håp om effektivitet, vasking og baking.

Og det kan skje.

♥

Enda en uke til ende. Skal ikke si noe mer om det eller dvele ved dette jeg ikke vil si -.

En får bare nyyyyyte tida, minutt for minutt. To ting har jeg på programmet først; en tur ut. En snar en.

Og så en dusj.

Da er jeg framme ved neste post på programmet.

Se på dette da.

De siste gangene jeg har kommet til mor har hun sagt:

– Det begynnet å bli langt håret ditt.

Jeg syns ikke det er langt som i langt.

Det er dog ikke så lekkert med lange lokker lengre. Ikke orker jeg å farge det heller, blir for patetisk…spesielt når jeg ikke rekker å gjenta prosessen ofte nok. Så naturlig farge og noe form er det jeg føler for nå i en alder jeg aldri tenkte på ville være meg. Men slik er det, det har gått minutt for minutt hit også.

Iris kofter forbi, med sin buskete hale.

Egentlig syns jeg alt er greit. Greit å bli betrakta som en eldre person, har det så mye å si da… Det som er viktigst er at en har det bra og det har jeg. Til og med når jeg har det dårlig, det er ikke så verst.

Nå skal jeg ta med meg en enda elder person, mora mi, til frisør. For når jeg bestiller time til meg, bestiller jeg også til henne. Hun har vært en mye mer forfengelig dame enn meg. Får mange kommentar på hvor flott folk husker henne.

Sjøl ble jeg en mye mer fri dame med mye mer og ta ansvar for, og har jeg fått valgt har jeg valgt det akkurat slik.

Sjøl om jeg valgte klær og design som min vei en gang. 

Men det blir greit med en klipp.

Klapp, klapp for det.

Nå kom sola inn gjennom vinduet, solstrålene legger seg over ting og tang i stua.

På programmet står det også å reparere en skuffe, i går fikk jeg para mange single sokker. Om sokkene ble glade for det er et spørsmål som går for langt i personifisering av sokker.

Nå har jeg under en time til jeg må være på hjul, så jeg vil bare si klippe, klapp, klapp for en ny dag.

Nyt fredagen.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er torsdag og det nærmer seg påske. Jeg jobber med listen min.

Ute regner det. I dag har ikke sola meldt sin ankomst.

Jeg startet med å gå gjennom notatene av det jeg skulle gjøre i går. Kom ikke helt gjennom lista, så fortsetter idag. Har også føyet til nye punkt. Slik som å finne par av sokker. Esken med enslige sokker er blitt full.

Det er ingen ting jeg skal i dag, som i avtale.

For så vidt hadde jeg ikke det i går heller, men besøk hos mor var lagt inn. Hun fortalte at det hadde kommet en mann for å gi henne mat og at han hadde overnattet et sted i huset.

– Tuller jeg nå da, spurte hun da hun så uttrykket mitt.

Og jeg tror ikke hjemmetjenesten har begynt å overnatte.

Jeg laget vaffelrøre, så vi hadde vafler etter hvert. Før jeg dro kom hjemmtjenesten, et nytt menneske som tok imot både kaffe og vafler. Som også skulle komme tilbake for å slå av lys og slukke lys. Jeg har ekstranøkkelen til mor liggende i bilen på verkstedet så får ikke låst, kanskje jeg skal dra innom for å hente den…

Bilen min blir ikke ferdig før etter påske.

Så hjemmetjenesten var på tilbudssiden. Komplimerte mor masse og var en helt ny variant. Når noen prøver å være så hyggelig kan alarmberedskapet våkne. Vi mennesker er skapt i stor variasjon.

Det er i hvert fall godt med en rolig dag. Mandagskvelden var det samtalegruppe, der maten var tema, maten og helsa. Og hva er godt for en kropp. På tirsdag var jeg på besøk hos en venninne og vi hadde mye å prate om, lenge siden vi har møttes. Fin utsikt er det der hun bor også.

Men jeg kjenner jeg har vært sliten den uka her, så denne dagen uten en skal-bort-plan er nydelig. Man blir så påvirket om noen av sine sliter.

Påska nærmer seg og jeg må gjøre en gjennomgang både av tanker og hus. Var ikke sikker om noen av gjengen min ville komme hjem i år, men nå kan det virke som alle kommer. Så da blir det å plukke fram tradisjonene.

Torsdagen er i gang.

Ønsker deg en fin og god dag.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥