Endelig mat. I dag gikk tida før husfruen tok til vett og serverte.

 

 

De store kulinariske følelsen lot vente på seg.

Sjøl om en skulle tro det ville smake.

Røkt laks med eggerøre  og stikkelsbærsyltetøy fra hagen.

Ja, ikke riktig fra hagen da, det ligger ikke syltetøy i hagen.

Men bæra voks der.

Gressløken i eggerøra også.

Men høner har jeg ikke. Det får jeg være sjøl.

Og alle de andre en måtte trenge i et hus -.

 

 

Sola har lista seg fram, lett på tå.

Etter min barføtte tur ute, trappa jeg opp i noe svineri, så føttene har dusja.

Ikke resten av meg.

Jeg må nok det også, før eller siden.

 

 

Dagen er kanskje nesten helt fri.

Det føles fantastisk etter rennet gjennom uka.

Gårsdagen hadde også fint vær, og grunnen til stødige værrapporter er at jeg er grådig på tida mi når sola er framme.

 

I går satt jeg inne i mange timer.

Det var interessante foredrag, så dagen gikk greit, ja var direkte hyggelig. Sjøl om det vart jobb denne lørdagen også.

Og sjøl om det var fint vær ute.

Så etterpå, enda det var kveld, kjøpte jeg med kaffemat og kjørte framom mor.

Da jeg var hjemme enda senere, hadde jeg enda igjen glede, som jeg ønska meg etter endt dag.

Så slik kan jeg rapportere om sol både ute og “inne”.

 

 

Etter hvert må jeg bestemme meg, om jeg skal ta en buss i kveld.

Eller morgen.

Kanskje i morgen…

Slik at dagen er helt fri i dag.

Fri til å gjøre slikt jeg bør.

 

Ikke har jeg bestemt meg og ikke har jeg stemt.

I morgen skal jeg få nytt syn på tilværelsen.

Men i og med det bare er halvparten av slikt en ser med som skal under lupen, regner jeg ikke med det slår nevneverdig på det jeg velger å stemme…med min stemme.

Når jeg kan kjøre igjen, etter nytt syn, får jeg ta et valg før valgdagen.

Velger i hvert fall å slippe å stå i kø.

 

 

Spredte tanker på en søndag.

Første søndagen i september i frirus. 

 

 

 

 

 

Nye dager kommer hver dag. Det er fantastisk. Hver dag en ny sjanse.

 

 

Sjøl om dagen er til å brukes opp, og sannsynlig utslitt når den er over.

Fra morgenen er den ny.

 

Min nye dag skal brukes til flere ting.

Først må jeg kjøre meg en tur, over fjellet og til nabokommunens tettsted.

For der er det apotek.

Jeg må kjøpe noe til mandag.

Da skal jeg til pers.

Det tenker jeg ikke på nå. 

 

Etterpå skal jeg kjøre andre veien.

Henge opp bilder, bare ark.

For jeg skal ha en avdeling med å jobbe.

Denne lørdagen også.

Når kvelden er her og dagen igjen er brukt opp, da håper jeg på at dagen har vært fin.

Og god.

Men fine opplevelser.

At den ikke er mer oppbrukt enn at jeg gleder meg.

 

 

Fin lørdag til deg.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En kopp kakao, til kvelds. Med piska krem på. En kopp kaffe.

 

 

 

Til morgenen, når sola kryper over åskammen.

En kopp te, til lunsj.

 

Kopper full av varme.

Velværet når den varme vesken finner sin vei, på innsida, av deg.

Men ikke for varm.

Ikke brenne tunga.

 

Varme øyeblikk.

Med tankene på vandring.

Eller, bare tanketom.

La øynene hvile på natta eller dagen, eller hva som er i vente.

En hvilestund fra det neste.

For det neste kommer alltid.

Alltid er det noe.

Noe å bestille.

Men den stille ro med koppen, der kroppen er i ro, er godt.

 

I dag er det fredag og nyt en kopp før helga tar over.

 

 

♥

 

 

 

 

Høsten blåser rundt mitt hus. Det er før, det er nå, det er siden…

 

 

 

For det er mye, hele tiden er det mye.

Mye som skal utføres og så mange tanker…

Det som det er lite av er tid.

Tida, den smuldrer bort.

 

Å være her, altså akkurat HER jeg er, er det eneste.

For det er det man er.

Aldri før eller siden.

Det er bare minner og drømmer.

Vi er her.

 

 

 

 

Jeg øver meg.

Har gjort det lenge, for blir aldri…, eller har ikke blitt flink nok ennå; til ikke å stresse.

Absolutt flinkere, mye flinkere.

Akkurat det vil jeg påstå.

 

Dagen i dag har jeg tatt med ro.

Hittil.

Men skal snart ut i det igjen.

 

Jeg måtte ta fram det gammeldagse systemet, der jeg tar ut et ark, et papirark, for å få oversikt.

På dagene mine.

Svupp, så var mange av dagene fylt med “noe”.

Det lager litt mer ro å få den oversikta, være forberedt og ikke overraska.

I tillegg til det jeg legger inn på mobilen. Den nye mobilen med mindre oversiktlighet.

 

For nå må jeg holde tunga rett i munnen, i rett munn osv. for ikke å lage stress.

 

Da må jeg til å virke. 

 

 

♥

 

 

 

Dager fyker forbi i fragment. Prøver å få alle brikkene til å passe.

 

 

 

Ferien er definitivt forbi. Er ikke bare, bare med sen ferie…alle møter, alle samlinger, alt…er i full fart når en er tilbake.

 

Ute er verden grå, skyene har nærkontakt med jorden.

Og så er det vått.

 

Jeg springer gjennom korridorene, gjøremåla og prøver å holde tidsfrister.

I postkassen ramler det ned timeavtaler, både til da og da.

 

Det roer seg nok noe ned.

Eller, en venner seg til en større aktivitet.

Ett av to. 

 

Ønsker deg som leser en nydelig onsdag, finn det vakre.

 

 

♥