Endelig mat. I dag gikk tida før husfruen tok til vett og serverte.

 

 

De store kulinariske følelsen lot vente på seg.

Sjøl om en skulle tro det ville smake.

Røkt laks med eggerøre  og stikkelsbærsyltetøy fra hagen.

Ja, ikke riktig fra hagen da, det ligger ikke syltetøy i hagen.

Men bæra voks der.

Gressløken i eggerøra også.

Men høner har jeg ikke. Det får jeg være sjøl.

Og alle de andre en måtte trenge i et hus -.

 

 

Sola har lista seg fram, lett på tå.

Etter min barføtte tur ute, trappa jeg opp i noe svineri, så føttene har dusja.

Ikke resten av meg.

Jeg må nok det også, før eller siden.

 

 

Dagen er kanskje nesten helt fri.

Det føles fantastisk etter rennet gjennom uka.

Gårsdagen hadde også fint vær, og grunnen til stødige værrapporter er at jeg er grådig på tida mi når sola er framme.

 

I går satt jeg inne i mange timer.

Det var interessante foredrag, så dagen gikk greit, ja var direkte hyggelig. Sjøl om det vart jobb denne lørdagen også.

Og sjøl om det var fint vær ute.

Så etterpå, enda det var kveld, kjøpte jeg med kaffemat og kjørte framom mor.

Da jeg var hjemme enda senere, hadde jeg enda igjen glede, som jeg ønska meg etter endt dag.

Så slik kan jeg rapportere om sol både ute og “inne”.

 

 

Etter hvert må jeg bestemme meg, om jeg skal ta en buss i kveld.

Eller morgen.

Kanskje i morgen…

Slik at dagen er helt fri i dag.

Fri til å gjøre slikt jeg bør.

 

Ikke har jeg bestemt meg og ikke har jeg stemt.

I morgen skal jeg få nytt syn på tilværelsen.

Men i og med det bare er halvparten av slikt en ser med som skal under lupen, regner jeg ikke med det slår nevneverdig på det jeg velger å stemme…med min stemme.

Når jeg kan kjøre igjen, etter nytt syn, får jeg ta et valg før valgdagen.

Velger i hvert fall å slippe å stå i kø.

 

 

Spredte tanker på en søndag.

Første søndagen i september i frirus.