Av og til må skyggen være det beste. Der en kan se på omverdenen uten å delta. Finne skyggen og la den gjør de godt. 

Som barn ville jeg gjerne stå i lyset fra spottene, så jeg ønsket bare noen skulle forstå det. Men fordi jeg var et stille barn var det ingen som så det. Lærerne plukka ut bare de som var frampå.

Jeg levde så mye i tankene, de var det ingen som kunne fortelle meg hvordan skulle tenkes. Jeg så på de voksne og tenkte de ikke forsto så mye. Jeg så på de som var jevngamle og syntes ikke de så helheten dårlig.

På stueveggen henger et bilde av vår familie. En spontanhandling om å dra innom fotografen på et bybesøk.

I åra etter kommenterte moren min at vi ikke hadde på oss smykker, mor er glad i å pynte seg.

Vi barna er ikke så smilene akkurat på bildet. Husker fotografen som prøvde å få oss til å smile.

Jeg syntes han var så dum, gjorde alle disse teite greien for å få oss til å smile. Så jeg fikk gitt beskjed til søstrene mine at dette skulle han ikke få oss til å gjøre. Tror at om hadde kommunisert direkte, sagt noe om at om vi smilte, har det sett hyggelig ut. I alle fall snakka direkte, ikke leke klovn.

For tankene gjorde seg opp meninger om det de observerte.

Nå er dette nokså lenge siden. Søstrene mine lar seg ikke diktere og jeg har heller ikke behov. 

I dag har jeg heller ikke det behovet for å være i spot, fordi jeg har ikke noe behov for å bevise. Men fordi tenker jeg. 

Denne helga må jeg bevege meg i skyggen i ordets rette forstand. 

Jeg vil ikke ha godt av masse sol og varme.

Prøvde meg på et møte på Teams tidligere i dag, det var som svetten dreiv.

Jeg fikk også ringt legekontoret, det var kanskje det beste før alle fridagene.

– Hva kan jeg hjelpe deg med, sa legen.

Og jeg sa at egentlig ønsket jeg at han gjorde meg frisk.

Etter en enkel konsultasjon fastslo han at det var virus. Og så klart var det greit, at jeg ikke var døden nær, for å si det slik.

Så jeg må leve i skyggen, den fineste 17. mai på manns minne må jeg holde meg inne. Borte fra folk og ståk.

Hadde noen planer gjennom helga, men de får bare passere.

I morgen får det bli tv’n og meg. Ingen 17. mai frukost eller god middag. Ingen kaker og snakke med folk jeg kanskje bare møter dette dagen. Ikke noe tête-à-tête, som lå inne som plan. 

Jeg skal befinne meg i skyggen, ikke møte noen, bare feire dagen alene. 

Faktisk tror jeg det blir riktig fint. Helt greit med en nasjonaldag i skyggen.

Jeg har kjøpt meg masse is og skal være riktig barnslig og spise så mange som jeg vil.

Gratulerer med morgendagen.

♥

Jeg lot dørene stå oppe, men det ble for mye gjennomtrekk. Kanskje ikke så lurt.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Fuglesangen kvitra lystig, noe så nydelig.

Var ute på terrassen for å se på jordbærplantene, syns de skal begynne å vokse mer.

Da jeg sto hørte jeg også gjøken.

Det er perfekt.

Det har vært ennå mer perfekt om jeg har sluppet unna det jeg er oppi, men det går seg til. 

Har bomull i hodet, hjertebank og hoster. Produserer slim fra en annen verden.

Blir jeg bra på to dager, tro?

Men tida, dagen, tilværelsen ellers, er fantastisk nydelig. Jeg tror nesten ikke jeg har opplevd en så fantastisk og fin vår. Så jeg nyter etter beste evne. Tenk det, over 20 pluss i skyggen i midten av mai, dag etter dag.

Ellers er jeg sulten, det er bra.

Skal se om jeg kan hekte meg på litt jobb, temperaturen i kroppen er ikke så høy, bare rundt 38. Men syns likevel den kan begynne å bevege seg ned til normalen. 

En liten rapport fra et helt fantastisk vakkert nordmøre. Der en bare må nyte tross alt.

Det er som det er.

Håper du som er innom hos meg også har en vakker dag der du er.

♥

Noen ganger sporer en av. Det ble ikke slik en trodde. Planer må legges om igjen.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I natt var jeg ute og kjørte bil.

På fjellet.

Plutselig kom jeg meg ikke fram, bilen kunne ikke passere. Det var ramlet en skikkelig stor steinblokk ned i passasjen jeg skulle i gjennom. Under steinblokken var det sjakkrutete golv. 

Om denne drømmen kom av at jeg, med mange, er opptatt av hvordan det går med Frank Løkes tur til Mount Everest, eller at jeg gikk ut i den vakre kvelden og så bilen min i går kveld, vet jeg ikke.

Men kvelden var vilt vakker.

Så hvorfor skulle jeg bli syk akkurat nå…

Bare la denne fantastiske opplevelsen av fullendt natur passere innenfra.

I dag hadde jeg avbestilt hjemmetjenesten til mor, jeg skulle dit med middag. Etterpå skulle jeg på et møte, et møte som skulle stifte en forening, en venneforening for museet.

Men så sitter jeg her med kråkestemme, feber og full av snørr. 

Herlig!

Og jeg behøver nok ikke skrive at dette var ironi.

Nå er alle telefoner tatt, klappet og klart for bare å være syk…

Eller nesten helt klar.

Kanskje jeg greier noe, noe jeg egentlig bør greie -.

Så om feberen ikke begynner å stige mer utover ettermiddagen tror jeg det kan gå.

For jeg må skrive.

Skrive, skrive, skrive…

Og det er ikke blogg.

Men jeg måtte som sagt litt ut for å nyte en kveld som var så vakker som få.

Etter en småsyk dag i går som jeg ikke trodde skulle bli verre i dag.

Etter å ha tatt blandinga mi av ingefær, sitron, gurkemeie og pepper i hele vinter, der jeg har holdt meg frisk. Skulle det bare en tre-fire dager uten denne eliksir, før jeg knakk sammen.

Kanskje bare tilfeldig.

Men tror ikke det gjorde saken verre å vandre barføtt ut i dette.

Og bare nyte himmelen, søtmispelene som står langs kanten og kjenne på at livet var godt, tross alt.

Tenker dette skal gå riktig fort over, for dette har jeg ikke tid til.

♥

Når jeg reiser til ingenmannsland kan det både være fint og ugreit. Akkurat nå er tankene slått av og ingen ting mer er å si om den saken. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Så kan en spørre seg sjøl, hvorfor skriver jeg likevel et innlegg…

Til det blir jeg bare ordløs, stille og litt slik svar skyldig. Fordi jeg vet ikke. Er det kjedsomhetens reaksjon. For jeg gjør i alle fall ikke det jeg burde.

Tror kanskje ikke det er helt uvanlig om folk spacer ut.

Inn i mellom -.

Grunnene kan være så mange. Noen ganger er en overloaded, og så kan en fortsette å spørre seg sjøl hvorfor jeg skal skrive noen av orda på engelsk…

Igjen blir svaret hengende gjennomsiktig i lufta uten en gang et forsøk på svar.

Nasen renner.

Litt slik plutselig styrter det ut klart vann. Hodet verker.

Så jeg vurderer…

Nede på kontoret ligger en uskrevet tekst i lufta, jeg tok den fram og ble forstyrra ev en telefon.

I dag skal det leveres et utkast.

Ingen ønskesituasjon.

Mor holdt på å forkomme i varmen, fortalte hun, ringte henne i en pause. Ringte etterpå hjemmesykepleien for å få de til å gjøre noe når de er framom. For eksempel skru ned varmepumpa. Satser på at det gikk greit.

Tror faktisk jeg har bomull i hodet også.

Må nok gjøre slikt jeg ikke bruker…

Jeg må virke.

Så tror jeg bare må, slikt jeg ikke bruker. Ta en tablett for å legge demper på denne situasjonen.

– Kommer du oppover snart for å ta massasjetimen, spør datter. Det er en gave og jeg har mai måned på å utføre.

17 mai spør andre, hva tenker du da?

Mor har lyst ut i huset, det vil si samfunnshuset, og det er egentlig bare jeg som kan ta henne med, av oss som sannsynlig er her.

Spurte noen av barna om de kanskje ville komme… det har vært fint. Men regner kanskje med det ikke skjer. Sjøl om de også syntes det kunne være fint.

Og så er det andre ting, uansett, alt får en ikke til.

Mai har for mange fridager og for mange spørsmål.

– Hva skal jeg si, det var ene søstera som spurte.

Så da flytter jeg til ingemannsland, uten spørsmål, mai-dager eller artikler som skal skrives ferdig. Mens jeg snufser og hører på flua som surrer rundt i stua.

Ute er det vakreste vårværet du kan tenke deg, lufta er så tett av blomsterduft at den nesten kan skjærest i. Så her sitter jeg, ganske så daff og skriver et bloggeinnlegg.

Men akkurat det er det ingen som bryr seg om, og det er helt greit. For i bloggverdenen finnes så mange forskjellige mennesker, slik som i resten av verden. Med sine tanker, sine følelser, sitt behov for å bli forstått. Lett for å bli såret, alt for lett for å såre.

For ord er et ganske sterkt medium.

Og jeg er på en måte glade i dem alle, både de jeg leser og de jeg ikke leser. For bak sitter mennesker med sitt. For meg er det viktig å vise respekt for mennesket bak orda. Både med å sende kyss, klapp og klem med hjerte på og der jeg ikke svarer.

For noen skriver med klør og de får være. Og veldig mange, helt sikkert fine, rekker jeg ikke. Men ærlige blogger elsker jeg.

Nå må jeg ned, skrive om helt andre ting, få hodet til å virke og produsere bort dårlig samvittighet og tett hode.

Det er mai, verden er vakker og hodet dett.

♥

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

Av og til henger jeg midt i lufta, uten å vite hvordan jeg lander. Som en sprellemann som henger der med føtter og hender rett ned.

Ute er en fanfare av lyseblått og grønt. Utifriluft har oppfordra til en ny oppgave denne helga, HIMMELSK.

Dagen i dag er himmelsk.

Så hva bruker jeg denne dagen til…

Jeg sovna på terrassen.

Jeg hører lybok.

Og opp på himmelen lekte hvite dotter.

På stua blomstrer en hvit orkede jeg fikk i går.

Ellers må jeg avslutte dagen.

I morgen håper jeg at jeg ikke snufser.

Panna er litt varm.

Men ellers er dagen akkurat det Utifriluft oppfordra til, himmelsk. 

♥

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Noen ganger… Noen ganger vil jeg. Vil alt og ingen ting. Jeg vil danse, elske og le.

Jeg vil bare ha friheten til å være meg

Ikke deg

Ingen

Bare meg

Svinge i rundt i takten fra musikken

Ikke tenke

Bare leve

Kjenne det i hele meg

Kjenne friheten

Kjenne gleden

Latteren i solstreif

Glitteret i øynene

Bare letthet

Danse vilt i dansen, føtter som trommer mot underlaget 

Danse

Kjenne det i hver trevl i kroppen

Gleden

Rytmen

Ikke noe annet betyr

Dette

Bare dette

Dansen

Pulsen

Friheten

♥

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

En søndag, skulle jeg til å si. Men nei, det er torsdag. Og i morgen er det fredag. Det vi si, det er fredag i dag.

En vareopptelling på dager er på sin plass i mai, når en snubler i fridager.

Litt værmelding; her har det regna og vært under 10 grader.

– Skal du ha på deg sommerkjole, spurte moren min, da jeg snakka med henne på telefonen.

Et spørsmål som var helt feil på mange plan. Ikke er det særlig sommerkjoler i garderoben min og ikke passa temperaturen. Men jeg fant noe å pynte meg i. Kom bare på at dette antrekket hadde jeg hatt sist jeg pynta meg og møtte flere av de jeg har møtt i dag.

Men har det noe å si, spør jeg. Og svarer meg sjøl med at det har det ikke.

Jeg har vært på fest.

Eller mer presist; selskap. 

Det er ikke så ofte jeg er det.

Sette meg til dekka bord med til og med bordkort.

Det var nesten 100 gjester.

Jeg er ingen mingler. Satt på med en nabo fram og tilbake, men jeg kan ikke klistre meg på ett menneske. Så litt panikkprega spekulerte jeg på hvordan dette kom til å gå. Heldigvis slapp jeg å spekulere på hvor jeg skulle sette meg. Ingvild nabo sto det på bordkortet, så jeg skjønte det var minst en Ingvild til i selskapet. Det var det, snakka med den andre litt senere. 

Det ble en veldig hyggelig ettermiddage. Timene gikk som en røyk.

Maten var god og underholdninga var fin.

Da kaffe og kaker ble servert satte jeg meg til og med en annen plass, det var åpent for det. Snakka om akkurat dette, at det var så lett å gå til den samme plassen en hadde hatt.

Jeg var altså ikke alene om å ha det slik som jeg har det.

Jeg ble sittende bak de som spilte. Hun som synger har en veldig fin og myk stemme, hun kom langt i Voice for noe år siden.

Så det ble som sagt en veldig hyggelig ettermiddag. Tror alle koste seg. Og han som fylte 70 år stilte også opp og sang med dattera helt til slutt.

Jeg som ikke er en minglete person og føler meg utrygg i store folkemengder, når jeg er privatperson, klarte dagen så fint. Jeg bare koste meg. Og så utfordra jeg meg litt med ikke å klamre meg til en person men rett og slett mingle.

Er du flink på mingling?

♥

Kanskje flere ønsker å dele de 10 viktigste tingene i sitt liv slik det er nå. 

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Dette innlegget starter med Ni-timen her en dag.  HER er innslaget jeg hørte. Innslaget førte til at tankene gikk tilbake til 15-16 år siden. Da jeg flytta hit jeg nå bor. Tankene jeg hadde rundt dette, som så klart var de mange. Men en av disse var at jeg skulle ta fram igjen designeren i meg. Etter at livet hadde brukt sentrifugen på meg, så trodde jeg at den kunne være ferdig. Nå var den ikke det -. 

Men ideen var enkelt at jeg skulle skaffe meg ulldyr, for å lage evigvarende plagg med utmerket design. Klær av ull, slike, bomull og lin. Grunnmodeller i noen få valører. Og tilbehør som kunne sette farge på antrekkene. For allerede da var jeg lei av forbruket som fantes.

Det var dette Ni-timen tok for seg, om å kjøpe få plagg og som ville vare i mange tiår.

Videre begynte jeg å tenke på hva som er viktig for meg i dag. Og mye av dette jeg tenkte da, for alle årene siden, tenker jeg fortsatt. Jeg kommer nok ikke til å starte opp det jeg tenkte da, til det har sentrifugeringa slitt for mye på teksturen i meg. Men klær er en av det som er viktig for meg. Her kommer 10 punkt som er viktig:

1. For å starte med klær, jeg kjøper nesten ikke klær og det er helt greit. Når jeg gjør prøver jeg å finne klær av naturmateriale, unngå slikt som polyester. Nå er det blitt enda mer av det i plagg, dessverre. Og det å tenke på produksjonsmåten har jeg mange ganger ikke råd til. Så da er det enklest å ikke kjøpe klær. 
2. Har slutta med å kaste matavfall i boss. Har et eget system som skal føre dette tilbake til jord. Litt over året siden jeg starta med dette, tenkte å skrive et innlegg og det kommer en vakker dag.
3. Handlingsmønsteret mitt har forandra seg totalt når det gjelder dagligvarer. Minimaliserer prosesserte og ultraprosesserte produkt. Og mener dette har ført til en helsegevinst.
4. Jeg kjøper generelt lite av ting og tang. Det er så mye jeg ikke behøver.
5. Styring av tanker, tenke over hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør og sier ting. Hva er «sant” og hva er «planta» av tankene jeg tenker. Prøve å luke vekk de som stjeler energi.
6. I omgang med andre, akseptere at andre har sin vei å gå, ikke min jobb å oppdra. Jeg kan bare prøve å forstå. Fordi har jeg rett til det jeg mener, men aldri glemme det er mine meninger. For ALLE gjør så godt de kan, det er en viktig lekse å huske.
7. Latter, masse latter og glede. Men det triste må også få lov til å passere systemet. Men etterstrebe at det lyse får mer plass enn det mørke.
8. Bevegelse, dans og ikke minst musikk. 
9. Natur, farger, se det som er i mellom alt.
10. Kjærlighet, til slutt det som er viktigst, kjærlighet til alt, og ikke minst til seg sjøl.

Dette hørtes kanskje veldig trist, trasig og treigt ut. 

Men faktisk, her ligger mi glede. Og den er inn i mellom enorm.

Kanskje du også vil dele 10 ting som er viktig for ditt liv?

♥

Det trengs, en pause fra ting som ikke legger seg i riktig retning. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det tok tid før jeg kom meg på jobb og da jeg endelig satt der var det liksom ingen ting som var i flyt.

Og jeg kan tenke meg hundrevis av ting jeg heller vil.

Enn å sitte der foran Pc’n.

Ville den slå seg på?

Nei.

Eller jo, men den gikk i svart etter en liten stund.

Og så er det disse plakatene, som strengt tatt ikke er min jobb. Kjøre mange mil i bil for å få de opp føles ikke helt greit. Og ikke får jeg til å skrive ut.

Jeg kikka olmt bort på skriveren.

Lenge måtte jeg klare meg uten, men nå har jeg fått en for en god stund siden.

Kobla den glad og lykkelig til.

Og lykke over lykke, den begynte, kom ut et ark med farger på.

Sikkert en prøve, tenkte jeg og prøvde å skrive ut et ark.

Skriveren begynte å sluke ark etter ark, alle kom ut som «fargeprøver».

Plutselig hosta den litt og alt sto bom fast.

Jeg har prøvd.

I dag prøvde jeg igjen.

Ser du, den retter tunge til meg…

Gikk på badet for å tørke av den sverte jeg hadde fått både på fingrer og skriver. Registrerte at dusjen var ruskete. Prøvde å spyle det ned. Skjønte at sannsynlig var sluken tett.

Det også, altså.

Til slutt satte jeg meg ned for å gjøre det jeg skulle uten å få det til.

Sendte ut en mail.

Leita etter info om Lloyd deMause, hva han sier om barndommen. Det kommer opp på engelsk. Så ukonsentrert jeg er nå orker jeg ikke å lese noe på noe annet enn norsk, nok det eller mer enn nok, slik hodet mitt er. I dag.

Kaffe, tenker jeg.

Så nå sitter jeg oppe, koppen er tom. Plukka med meg fem jordbær som søtt.

Skal bake ut en deig jeg satte tidligere, før jeg går ned.

Jeg laga ferskost i går, den ble nydelig. Men mysen måtte jeg også bruke, derfor satte jeg en deig. Av en eller annen grunn har jeg mange melposer med sammalt hvetemel, grov type, i matskapet. Så det blir grove rundstykker.

Vurderte å gå ut for å plukke inn vekster for å putte i deigen, men det tar jeg meg ikke tid til. 

For jeg må ned igjen. 

Siden må jeg opp, må se om jeg greier å være litt husmoraktig. Det er da vel helg på helg. Sjøl om jeg ikke kan påstå det er den beste egenskapen jeg er utstyrt med, lite husmorgen – men jeg liker å ha det ryddig.

Egentlig tror jeg at jeg trenger en skikkelig musikalsk trøkk.

Eller kanskje denne passer bedre…

Takk for meg, nå må jeg ned å jobbe, og hører du godt etter hører du jeg tramper ned trappa.

Man er ikke eldre enn en føler seg…

♥

Advarer først som sist, her er det masse bilder. Det var denne koden jeg måtte få på plass.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Og når jeg kommer opp i dette området tar jeg bilder. Må ta bilder, masse bilder.

Etter jobb la jeg i vei, koden huska jeg heldigvis å ta med. Fant fram merkepinner, men da jeg kom opp skjønte jeg at de var kjørt ifra.

Det er denne Stikk Ut løypa, som vanligvis ikke har blitt klar før i juni.

I år kunne den nesten vært klar til 1. mai, men veien var enda litt bløt. I dag ringte jeg og sa at de kunne merke den som åpnet.

Merkepinnene er kanskje litt falma, men det skal gå fint å følge stien innover.

Sola varmet, hadde med både ullgenser og vindjakke – men det gikk helt fint å gå i en ermeløs topp..

En del av veien går på berg slik som dette. Det er en lett tur.

Over henger disse berga. Vet ikke om dette er Ørneknubben…

Så ligger vannet der.

Det glitrer iherdig.

Straks nede ved vannet.

Her er jeg kommet inn til enden. I år var det ikke mye grønt langs vannkanten.

Vannet ha gått mye høyre, noen steder var sanden rubba sammen.

Jeg setter meg ned for å hvile og drikke. Bestemmer meg for å ta noen selfie, greier ikke slutt å smile for det er så fint.

Men så ser jeg det, en ensom svane.

Rundt omkring ligger det noen hvite fjær.

Håper ikke det er maken til svanen som svømmer rundt på vannet, sine fjær. Ønsker det er en ung svane som ikke har funnet maken sin. Fikk vite fra en venn at svaner som mister maken sin sørger seg til døde. 

Etter en pausen får jeg satt på koden.

Går litt videre inn i bjørkeskogen.

Bakken er dekket av hvitveis.

Hvitveis.

Hvitveis og elv, summing og fugler. Det er som alle cellene i kroppen suger opp inntrykka som legger seg inni meg som en stor glede.

På returen ser jeg svana har forflytta seg dit jeg nettopp hadde vært, den holdt seg på god avstand.

Med solglitter i øynene klartra jeg meg opp igjen. Og det lysegrønne bladverket glitra også, nesten som diamanter.

Jeg plukka med meg de små blada for å tørke til te. Men da jeg skulle se etter krøp det flått blandt blada, så det får stå ute til i morgen.

Nå er jeg skikkelig trøtt og det skal bli så godt og legge seg.

Til natta vil jeg drømme om at den ensomme svanen finner seg en make.

♥