Rart dette, når alle dagar er «fredager». Ukens beste dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På tur rett inn i helga.

I går gikk turen rett opp. I hvertfall et stykke.

Det ble tur, og til tross for en lengre, bratt bakke, føltes det ikke som en anstrengende tur. Utsikten var nydelig da vi kom opp.

Det var veldig hyggelig å møte tidligere kollega, det er 5 år siden vi jobba sammen. Praten gikk både om fortid og nåtid.

Plutselig skjønte vi at sola holdt på å bli utskifta av regnbyger.

Fantastiske regnbuer viste seg i forskjellige former, men de tok jeg ikke bilde av.

Eldstemann syntes jeg hadde vært lenge borte, så turen tok nok lengre tid enn hva jeg tenkte. Han hadde bestemt seg for å reise om kvelden, men så var det det at temperaturen ville bli ned i en grad. Med sommerdekk hadde jeg ikke lyst ut å kjøre, som jeg måtte om han skulle reise. Forbi meg gikk det ikke buss før i dag tidlig, derfor ble det til at han reiste da. Jeg var med ned til veien, fint å se dagen våkna.

Himmeretningene og lyset.

Det er så fint.

Neste på mitt program var å levere bilen, både for skifte til vinterdekk og sjekk på hvorfor rattet begynne å vibrere når jeg kjører.

Da jeg var kommet et stykke på vei oppdager jeg at telefonen lå igjen hjemme. Det føltes ikke godt. Mobilen har blitt som en del av kroppen. En løs del av kroppen.

Jeg hadde sendt melding til snekkeren om når han trodde han fikk tid til å komme, så han kunne komme til å ringe…

Jeg hadde også avtalt med søstra mi om at vi kunne ringes om verkstedsbesøket tok lang tid.

Men jeg orka ikke snu for å hente mobilen. Det kunne fort bli for lite tid. Sette opp farten på glatte veier med sommerdekk er ikke lurt.

Så da kjørte jeg «naken» videre.

Og glatt var det, da jeg gikk ut av bilen var underlaget ikke noe jeg ønsket å bevega meg for mye på.

Det viste seg at det var tatt av to timer på undersøkelesen. Etter og ha virra litt hjelpeløst med tanken på hva jeg skulle finne på uten mobil, fant jeg en bok.

Og så kom en jeg kjente og plutselig gikk tida fort.

Eigeren kom bort og sa at de hadde funnet feilen. Det var noe som hadde løsna slik at det kom bort i bremsa, delene var bestilt og alt gikk på garantien. Jeg var glad på mine vegner, men lei meg på eigerens vegner.

Plutselig står søstra mi i bil utenfor vinduet og jeg løper ut. Men hun ser ikke meg, så hun kjøre videre rundt bygninga – den er ganske stor. Jeg begynte å løpe for å nå henne igjen, på glatta. Så jeg fikk dagens joggetur,

Bakom bygninga stoppa bilen, da jeg tok opp døra skvatt hun. Fokuset hennes hennes var på å sende melding og ringe mobilen min som lå trygt hjemme.

Jeg ble med henne hjem, vi spiste, snakka og hun hadde besøk for en økt med trening.

Vi hadde det trivelig, jeg var med ut på boden hennes for å se om hun fant vintersko. 

Var nesten overraksa over at klokka ikke var mer enn ett da vi kjørte. Morgenen og formiddagen hadde hatt så mange hendelser. Egentlig hadde jeg tenk å handle for mor, men det får bli i morgen. Søster tok besøk hos henne i dag.

Så slik kom jeg meg tidlig hjem på en ekte fredag. Kattene syntes det var greit å komme ut i stua, leke og fyke.

Jeg skal etter hvert tenne opp i ovnen og tenne noen talglys. Men aller først skal jeg ta en økt med noe som heter husarbeid.

Og så må dere ikke bli skremt i kveld…

♥