Hva er tid? Visste ikke at en dag er så kort og går så fort, før. Men må nok ta med at det er november.

Snart midt i måneden. Dagene kommer fort og innhold har dem. Kanskje ikke full av letthet og musikk, det er en del som både må jobbes med og mases på. Og det meste har ikke med meg å gjøre. Nå er det kjøleskapet til mor som Bring bringer på fredag. Det er et løst skap som står i en nisje. Det viste seg det var umulig å få det ut. Jeg må finne en snekker og det er ikke det letteste. Ringte det største snekkerfirmaet i kommunen og de skulle se om de hadde mulighet og ringer meg i dag tidlig. De har ikke ringt. Så sannsynlig må jeg fortsette med dette i dag. Denne lille jobben må utføres i løpet av i morgendagen senest.

Det ramler på oppgaver i ett sett.

– Det er ikke sikkert moren din får plass når du reiser bort, sa hjemmetjenesten i går.

Jeg orker ikke å bekymre meg om akkurat det nå, går for at det må løse seg.

Fikk en frisk morgentur ned til hovedveien, dunken med restavfall ble satt klar for tømming.

På Facebook kom det opp et bilde for 8 år siden, hvordan er det nå spørres det om. Jeg er ingen stor bruker av plattformen utenom messenger, men blir frista til å stikke ned og ta et bilde. Det gamle bildet var fra da jeg hadde blitt med på å leie atelie.

Tid.

Så mange år siden. Varigheten ble ikke mer enn ett år, så ble penslene lagt bort. Nå er de framme igjen.

Tilbake til Fb, plattformen prøver å få til aktivitet. Legg inne et bilde der Chat gpt tolker deg ut fra det du har skrevet, står det.

Blir frista, uten og dele på plattformen. Men Fb når altså fram til meg uten at jeg føler jeg er noen bruker.

Jeg syntes jeg ble mer en 1600-tall person enn en kunstner fra 70-tallet, som det visst nok skulle forestille.

Jeg blir sliten i hodet av alt dette som når meg, burde tatt helt pause fra sosiale mediar. Og føler jeg kommer til å måtte gjøre det. For det er slitsomt alt som ramler inn i hverdagen, mye støy i alle som har noe å si.

I går fikk jeg en ny forsendelse av matcha. Det skal bli en deilig kopp med matcha med opppisket havremelk i, straks. Fikk endelig bestilt bio-strø til Bokhasian også. Jeg syns det meste er vanskelig å handle. Både i virkelige butikker og på nett.

Men jeg har endelig sydd inn alle trådene til denne bolen. Det var en jobb.

Ermene står igjen å få sydd inn trådene på, men planen er at denne genseren skal monteres. Det er det verste med strikkinga, monteringa.

Blogginga er også litt tungrodd, problema på nettsida den siste tida og negative holdninger gjør at jeg mister lysten til blogging. Det er så godt å finne letthet, livet er så krevende med ting som ikke kan deles – så det enkle og lette gjør godt.

Treninga er over, men er igang med en øvelse som skal være bra for vagusnerven. Her om dagen kom jeg meg opp til brønnen, for å se at det så bra ut, de bratte bakkene var blitt betydelig letter. Det må holdes ved like.

Livet mitt er på ene siden veldig fint og på andre siden svært krevende. Nå skal dagen brukes, kanskje dagen kan være bare hjemme. Klokka 7 ble jeg vekt av puser som krafsa på døra, purrende og murrene. De har løpetid, håper de lander og blir normale puser snart igjen.

Ønsker deg en fin dag.

♥