Jeg vil dele, dele noe som er historie. Fordi det gikk ut en utfordring.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det var Bunny Trash som oppfordra oss i den tida vi nå er i. Vi blir bombadert av bombarderingen av et land.

Så enig, vi trenger noe som er positivt, godt og fint.

Som kosedyr er…eller kjæledyr.

Vi har en familiehistorie om kjæledyra våre.

To viktige damer dukka opp i 2002.

Først var tanken at den ene pusen skulle være med oss, men eldstemann ba så for den andre, så det ble to små puser som ble med oss tilbake til Orkdalen.

To søte, små nøster.

De to søstrene delte det meste, til og med kattungene som etter hvert kom. For de kom også samtidig.

Kattungene ble dratt opp i den ene kassen og de delte på ansvaret.

Den ene var sjefen, den andre var underdanig.

Etter noen kull ble begge sterilisert.

Det var likevel igjen en damepus som fortsatte.

Så da vi flytta hit jeg nå bor, flytta vi med ikke mindre enn syv katter.

Men for alle var det ikke like heldig å flytte, en fikk bøte med livet etter en romanse.

Resultatet av den romanse fant jeg en kveld, alene og forlatt i skogen.

En bitte liten kattunge uten øyner.

Etter å ha funnet fosterforeldre var livet til den lille berga.

Sammen våren hadde vi bestemt oss for en boff, og etter å ha lest om raser og sett på oppdrettere, kom boffen til oss sommeren 2009.

Da forsterbarnet kom hjem til oss senere i på sommeren, ble Lucas boff og Ludvig pus, bestevenner. I perioder bodde Ludvig inne i munnen til Lucas. For boffen dro på pusen over alt.

Og alle dyra levde fint og godt i en symbiose.

Men som alle fine eventyr kommer det til en ende. Da var bare Lucas, Miranda og Cleopatra, de to søstrene, som var igjen.

Og alle tre forsvant innen en kort tid, med mye tårer og stor sorg.

For slikt er også naturlig.

Lucas ble 11 år og pusene 19 år.

Men vi hadde noen veldig fine år.

Jeg satt nesten en hel dag og lette etter bildene jeg deler med dere.

Det å få lov til å ha slike familiemedlemmer er en veldig fin og god opplevelse.

♥